Ruben Wagnsson (født 8. september 1891 i Örebro, død 15. februar 1978 i Katrineholm) var en svensk lærer, avholdsmann, fagforeningsleder, sosialdemokratisk riksdagspolitiker og landshøvding.
Virke Wagnsson studerte litteraturhistorie, filosofi, pedagogikk og nordiske språk ved Lunds universitet, der han i 1916 ble fil. kand. Han hadde da tilbrakt et år ved Växjö folkskoleseminarium. Etter dette arbeidet Wagnsson som lærer i folkeskolen.«Ruben Wagnsson», Ingenjörshistoria. Ved siden av læreryrket var han også aktiv som journalist. Han var fra 1920 til 1923 redaktør i Oskarhamns-Posten.Harnesk, Paul (red.): Vem är Vem? Stor-Stockholm 1962, Stockholm: Bokörlaget Vem er vem, 1962, s. 1138–1139.
Alt som ung var han aktiv sosialdemokrat. I 1922 ble han innvalgt i Riksdagens andrekammer. Han ble valgt til førstekammeret i 1928. Wagnsson satt i riksdagen til 1947. Fra 1932 til 1936 var han medlem av partistyret i Sveriges socialdemokratiska arbetareparti.«Ruben Wagnsson» , Nationalencyklopedin.
Wagnsson ble også med i fagforeningsaktivitet og fikk i 1926 verv i Sveriges Allmänna Folkskollärarförening (SAF), der han i 1933 ble leder. Fra 1937 til 1947 var han leder i Tjänstemännens Centralorganisation (TCO).
I 1935 ble han undervisningsråd i Folkskoleöverstyrelsen. Etter at han forlot riksdagen, var Wagnsson landshövding i Kalmar län fra 1947 til 1958.
Wagnsson var også avholdsmann og aktiv i avholdsbevegelsen. I 1929 ble Wagnsson leder for IOGT i Sverige, en post han hadde til 1942. Fra 1947 til 1966 var han internasjonal IOGT-leder.
Under andre verdenskrig var Wagnsson med i den antinazistiske gruppen Tisdagsklubben.«Tisdagsklubben», Svensk uppslagsbok, 1955. Han engasjerte seg for Norges sak, også i riksdagsdebatten, der han ved et tilfelle i 1941 fikk sin støtte sensurert fra avisreferatene.Boëthius, Maria-Pia: Ære og samvittighet. Sverige og forholdet til Andre verdenskrig, Oslo: Grøndahl, 1991, s. 119. I 1942 ble han leder i arbeidsutvalget i Svenska Norgeshjälpen.Berge, Anders: «Hämmat bostånd. Sverige och den humanitära hjälpen till det ockuperade Norge», i Stig Ekman og Ole Kristian Grimnes (red.): Broderfolk i ufredstid. Norsk-svenske forbindelser under Annen verdenskrig, Oslo: Universitetsforlaget, 1991, s. 204. Wagnsson var med i Samfundet Nordens Frihet, der han var styremedlem fra 1941 til 1945.Byström, Tora: Nordens frihet. Samfundet, tidningen, kretsen, Lund: Sekel Bokförlag, 2009, s. 117, 156 og 355.
I 1969 utga han sine memoarer med tittelen Många järn i elden.
Utmerkelser Wagnsson mottok Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje. For sin innsats for Norge ble han tildelt storkors av St. Olavs Orden og Haakon VIIs Frihetskors. Han mottok også Kong Christian Xs frihetsmedalje, den britiske King's Medal for Service in the Cause of Freedom, storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Det jugoslaviske flaggs orden, samt medaljer fra svensk og bulgarsk Røde Kors.
Referanser
Kategori:Svenske sosialdemokrater Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer Kategori:Landshøvdinger i Kalmar län Kategori:Storkors av St. Olavs Orden Kategori:Haakon VIIs frihetskors Kategori:Christian Xs frihetsmedalje Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kategori:Personer fra Örebro Kategori:Fødsler i 1891 Kategori:Dødsfall i 1978