Berwick-upon-Tweed (skotsk: Sooth Berwick, «Sør-Berwick») er en by i grevskapet Northumberland. Den er Englands nordligste by,Erlanger, Steven (13. september 2014): «Bracing for Change on Scotland’s Border, Whatever the Referendum Result», The New York Times. og ligger på østkysten ved elven Tweeds utløp. Elven markerer det meste av strekningen grensen mellom England og Skottland, men Berwick ligger på nordsiden, det vil si på det som ellers er skotsk side; den var tidligere administrasjonsby for det skotske grevskapet Berwickshire. Den ligger 4 km sør for dagens skotske grense. Den er rundt 90 km øst-sørøst for Edinburgh, 105 km nord for Newcastle upon Tyne, og 555 km nord for London.
Den er nå administrasjonssenter for distriktet Berwick-upon-Tweed, som omfatter et større område enn selve byen. Ved folketellingen for 2011 hadde byen en befolkning på 12 043 innbyggere.«Area: Berwick-upon-Tweed (Parish): Key Figures for 2011 Census: Key Statistics» . Neighbourhood Statistics. Office for National Statistics. Det verdslige sognet og byrådet ble opprettet i 2008.Short History of Berwick upon Tweed - Accommodation in Berwick upon Tweed
Byen ble grunnlagt som en angelsaksisk bosetning under tiden til kongedømmet Northumbria,Lepage, Jean-Denis (2011): British Fortifications Through the Reign of Richard III. Jefferson, NC: McFarland & Co., ISBN 978-0-7864-5918-6, s. 272 området var for mer enn 400 år sentral som den historiske grensen mellom kongerikene Skottland og England, og flere ganger endret besittelsen av Berwick nasjonale eiere mellom de to kongerikene. Den siste gangen det skjedde var da England på nytt tok besittelse av den i 1482. Berwick har forblitt en tradisjonell markedsby og har også en del bemerkelsesverdige arkitektoniske trekk, i særdeleshet dens bymur fra middelalderen, dens elisabethanske festningsvoll, og Storbritannias eldste barakkebygninger (1717–1721 av Nicholas Hawksmoor for Board of Ordnance).Pevsner, Richmond & Grundy ( 1992): Northumberland
Byens fotballag, Berwick Rangers FC, spiller i Scottish Football League, noe som er unikt for en engelsk by.
Den lokale dialekten, kjent som tweedside, er en kombinasjon av lavlandsskotsk og northumbrisk dialekt; den høres mest ut som en skotsk dialekt.BBC Voices: «Conversation in Berwick-upon-Tweed about accent, dialect and attitudes to language», lydopptak fra BBC av samtale mellom personer fra Berwick fra 2005
Stedsnavnet Navnet Berwick er av angelsaksisk opprinnelse, og er avledet fra betegnelsen bere-wīc,Mills, A.D.; Room, Adrian (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-852758-9. som kombinerer bere i betydningen «bygg» (korn), og wīc i betydningen «gård» eller «bosetning».Room, Adrian (2005): Placenames of the World: Origins and Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. Jefferson, NC: McFarland & Co. ISBN 978-0-7864-2248-7. s. 57.Moffat, Alistair (2002): The Borders: A History of the Borders from Earliest Times. Deerpark Press. ISBN 978-0-9541979-0-2, s. 92
Historie Tidlig historie
thumb|Broer over elven Tweed I den før-romerske tiden var området bosatt av britonere. Senere ble regionen en del av det angliske kongedømmet Bernicia som senere ble forent med kongedømmet Deira for å opprette riket Northumbria. På midten av 900-tallet ble dette riket en del av kongedømmet England under Edred.Kendrick, T.D. (2004): A History of The Vikings I. Mineola: Dover Publications. ISBN 978-0-486-43396-7, s. 256Cannon, John (2009): A Dictionary of British History. London: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-955037-1, s. 474 Berwick selv ble opprettet som angelsaksisk bosetning i tiden under Northumbria.
Skotsk burgh Mellom slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet var landet mellom elvene Forth og Tweed under skotsk kontroll, enten gjennom erobring eller ved cesjon (overføring).Barrow, G.S.W. (2003): The Kingdom of the Scots: Government, Church and Society from the Eleventh to the Fourteenth Century. Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-1803-3, s. 121 Berwick ble gjort til en kongelig burgh under styret til David I av Skottland.Davies, Norman (2000): The Isles: A History. London: Papermac. ISBN 978-0-333-69283-7 En kongelig burgh er en form for skotsk burgh som var blitt opprettet ved eller gitt et kongelig charter. Det ble framstilt mynt i byen ved 1153.Lynch, Michael (1992): Scotland: a New History. Pimlico. ISBN 978-0-7126-9893-1, s. 62 Mens byen var under skotsk kontroll ble den referert til som «South Berwick» for å skille den fra byen North Berwick i East Lothian, i nærheten av Edinburgh.Seaton, Douglas C.: «The Early Settlers». Royal Burgh of North Berwick.
Berwicks strategiske posisjon ved anglo-skotske grensen under århundrene med krig mellom de to nasjonene og dens relative store rikdom førte til en jevn rekke med angrep, beleiringer og erobringer. Vilhelm I av Skottland invaderte og forsøkte å erobre nordlige England i 1173-1174.Wormald, Jenny (2005): Scotland: A History. London: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-820615-6, s. 46 Etter hans nederlag ble Berwick avgitt til Henrik II av England.Hallam, Elizabeth (1996): The Plantagenet Encyclopedia: An Alphabetical Guide to 400 Years of English History. Crescent Books, ISBN 978-0-517-14081-9, s. 29 Den ble senere solgt tilbake til Vilhelm og Skottland av den engelske kong Rikard Løvehjerte som var ivrig etter å skaffe økonomiske midler for å finansiere sitt korstog.Geldard, Ed (2009): Northumberland Strongholds. Frances Lincoln, ISBN 978-0-7112-2985-3, s. 58 Berwick ble en framgangsrik by på midten av 1200-tallet. I henhold til William Edington, biskop og kansler av Skottland, var Berwick «så folkerik og av en slik kommersiell betydning at den kunne med rette bli kalt for det andre Alexandria, hvis rikdom var havet og vannet var dens murer.»Robson, Eric (2007): The Border Line. London: Frances Lincoln Publishers, ISBN 978-0711227163, s. 234 I 1291–1292 ble stedet for Edvard I av Englands dom i tvisten for den skotske tronen mellom Johan Balliol og Robert Bruce, 5. lord av Annandale.Dunbar, Archibald H. (1899): Scottish Kings – A Revised Chronology of Scottish History 1005–1625. Edinburgh, s. 116. Beslutningen om å velge Balliol ble uttalt i den store hallen til Berwick Castle den 17. november 1292.
thumb|En del av bymuren til Berwick. I 1296 gikk England til krig mot Frankrike som Skottland var alliert med. Balliol invaderte England som svar, og herjet Cumberland.Baker, Charles-Arnold (2001): The Companion to British History. Routledge, ISBN 978-0-415-18583-7, s. 91 Edvard på sin side invaderte Skottland og erobret Berwick, ødela store deler av byen og massakrerte mange av innbyggerne. I august 1296 var den engelske kongen tilbake til Berwick for å motta formell hyllest fra rundt 2000 skotske adelige etter å ha beseiret skottene i slaget ved Dunbar i april og tvang Balliol til å abdisere ved Kincardine Castle den følgende juli måned. Det var på denne tiden at arbeidet ble påbegynt med å bygge byens forsvarsmurer og ombygging av den tidligere festningen. Disse utbedringen av byens forsvar var fullført ved 1318 og senere utbedret under skotsk styre. En arm av William Wallace ble stilt ut på Berwick den 23. august 1305 etter at han ble henrettet ved hengning, trekking og kvartering. I 1314 mønstret Edvard II av England rundt 25 000 menn ved Berwick som senere kjempet i (og tapte) slaget ved Bannockburn.
Mellom 1315 og 1318 beleiret og blokkerte de skotsk hærene, tidvis med hjelp fra flamske og tyske kapere, og til sist invaderte og erobret byen i april 1318.Rogers, Clifford J. (2010): The Oxford Encyclopedia of Medieval Warfare and Military Technology. London: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-533403-6, s. 144 England gjenerobret Berwick en tid kort etter slaget ved Halidon Hill i 1333.Rogers, Clifford J. (2010): The Oxford Encyclopedia of Medieval Warfare and Military Technology. London: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-533403-6, s. 145 I oktober 1357 ble en fredsavtale signert ved Berwick hvor de skotske parlamentet påtok seg å betale 100 000 mark som løsepenger for David II av Skottland,Watt, Donald E.R. (2000): Medieval Church Councils in Scotland. London: T&T Clark, ISBN 978-0-567-08731-7, s. 120. som hadde blitt tatt til fange i slaget ved Neville's Cross den 17. oktober 1346.
I 1461 ble Berwick gitt tilbake til Skottland av Margaret av Anjou på vegne av hennes ektefelle Henrik VI av England som motytelse for militær hjelp mot yorkistene under rosekrigene.Wagner, John (2001): Encyclopedia of the War of the Roses. Santa Barbara: ABC-CLIO, ISBN 978-1-85109-358-8, s. 28 Robert Lauder av Edrington fikk ansvaret for festningen. Han ble etterfulgt i 1474 av jarlen av Crawford. Den 3. februar 1478 ble Robert Lauder av Bass og Edrington igjen utnevnt til keeper av festningen, en posisjon han holdt inntil det siste året av den skotske okkupasjonen da Patrick Hepburn, 1. lord Hailes, hadde ledelsen.
Berwick hadde et middelaldersykehus for syke og fattige som ble administrert av kirken. Et charter under Great Seal of Scotland («Skottlands store segl», hvor kongen autoriserte dokumenter uten personlig å signere hver av dem), bekreftet av kong Jakob I av Skottland, ga kongens prest «Thomas Lauder av Guds hus eller Hospital beliggende i burgh av Berwick-upon-Tweed, til å bli holdt av ham for hele tiden av hans liv» med alle land, eiendommer, inntekter som tilhørte sykehuset. Det var datert i Edinburgh den 8. juni i det 20. året av kongens styre.
1 1482 gjenerobret Rikard, hertug av Gloucester, den senere Rikard III av England, byen.Dobson, R.B. (1996): Church and Society in the Medieval North of England. London: Continuum, ISBN 978-1-85285-120-0, s. 132 I løpet av mindre enn 400 år hadde Berwick skiftet nasjonale eiere mer enn et dusin ganger.Pevsner, Richmond & Grundy (1992), s. 173.
Engelsk by thumb|Detalj fra festningen i Berwick-on-Tweed. I 1551 ble byen gjort til et county corporate («fylkeskorporasjon»), en form for selvstyre innenfor en administrativ enhet. I løpet av styret til Elisabeth I av England ble store summer – en kilde rapporterte «£128 648, den mest kostbare foretakende i den elisabethanske perioden»«Historical Town of Berwick-upon-Tweed» – benyttet på byens festningsverk i en ny italiensk stil (trace italienne, stjernefestning), formgitt for å stå imot artilleri og for selv å benytte artilleri fra innenfor festningsmurene. Disse festningsverkene har blitt beskrevet som «de eneste bevarte murer av sitt slag». Ingeniøren Richard Lee formga en del av de elisabethanske festningsverket.Calendar State Papers Foreign Elizabeth 1559–1560. London: Longman. 1865. no. 1064, «setting forth the device».
I 1639 møtte hæren til Karl I av England styrkene til den skotske general Alexander Leslie ved Berwick under biskopenes krig grunnet at kongen ville føre den presbyterianske skotske kirken inn under kongens kontroll. De to sidene gikk ikke kamp, men forhandlet fram en enighet, «pasifiseringen av Berwick», i juni.Seel, Graham E. (1999): The English Wars and Republic, 1637–1660. Routledge, ISBN 978-0-415-19902-5, s. 2
Holy Trinity Church (Treenighetskirken) ble bygget i 1648-1650;Mowl, Timothy; Earnshaw, Brian (1995): Architecture without Kings: Rise of Puritan Classicism Under Cromwell. Manchester: Manchester University Press, ISBN 978-0-7190-4679-7, s. 15 den er et sjeldent eksempel på en kirke bygget under det engelske samveldet og Protektoratet i tiden til Oliver Cromwell.
Britisk by thumbnail|Kaserne (1717–1721) thumb|Berwick i 1972.