Anne Neville (født 11. juni 1456, død 16. mars 1485) var engelsk dronning fra 1483 til sin død, datter av Richard Neville, 16. jarl av Warwick («kongemakeren») og hans hustru Anne Beauchamp.O’Brien, Anne (januar 2011): «Who was Anne Neville? The Facts», On the Tudor Trail. Hun ble først prinsesse av Wales som gift med Edvard av Westminster. Da Edvard døde, ble hun senere gift med Rikard III av England, og ble dronning av England.
Som et medlem av den mektige familien Neville, spilte hun en avgjørende del i rosekrigene som ble utkjempet mellom to rivaliserende familier, huset York og huset Lancaster. Hennes far Warwick forlovet henne som ung pike til Edvard, prins av Wales, som var eneste sønn av kong Henrik IV.Wagner, John A. (2001): Encyclopedia of the Wars of the Roses, ABC-CLIO, s. 171.
Etter at Edvard døde i 1471, 17 år gammel, ble hun gift med Rikard, hertug av Gloucester, bror av Edvard IV og av George, hertug av Clarence, ektemann av Anne Nevilles eldre søster Isabella. Anne Neville ble dronning da Rikard III overtok tronen i juni 1483 som følge av at han fikk erklært Edvard IVs barn med Elizabeth Woodville erklært illegitime. Anne Neville døde i mars 1485, 28 år gammel av sykdom, fem måneder før sin ektemann. Hennes eneste barn var Edward av Middleham, som døde året før henne, 11 år gammel.
Liv og virke Tidlig liv Anne Neville ble født ved Warwick Castle i Warwickshire, som den yngste av de to døtrene til Richard Neville, 16. jarl av Warwick og hans hustru Anne Beauchamp, 16. grevinne av Warwick. Hennes mor var arving til den rike familien Beauchamp-Despenser, og ved hennes død ville hennes arv bli delt mellom hennes to døtre, Isabella (født 1451) og Anne. Hennes far var en av de mektigste adelsmenn i England og den viktigste støttespilleren til huset York. Hennes bestefars søster, Cecily Neville, hertuginne av York, var hustruen til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, som hadde krevd den engelske trone for huset York.
Anne Neville tilbrakte mye av sin barndom ved Middleham Castle i North Yorkshire, en av hennes fars eiendommer, sammen med sin eldre søster Isabella. Her møtte de to yngre sønnene til hertugen av York: Rikard, hertug av Gloucester (den framtidige Rikard III) og George, hertug av Clarence, de yngre brødrene til kong Edvard IV. De kom til Middleham for å lære sosiale og politiske ferdigheter nødvendig for en kongelig prins, som to lojale støttespillere av jarlen av Warwick. Fra 1461 og fram til slutten av 1465 deltok særlig Rikard treningen til å bli ridder.Kendall P.M. (1955): Richard III, opptrykk som Kendall, Paul Murray (2002): Richard the Third. W. W. Norton. ISBN 978-0-393-00785-5, s. 608. Eller muligens siden 1465 og til slutten av 1468.Baldwin, David (2012): Richard III, Amberley Publishing, ISBN 978-1445601823, s. 288 Det er mulig at selv ved dette tidlige stadium var ekteskapsplaner mellom jarlens døtre og de unge hertugene blitt vurdert.Licence, Amy (2013): Anne Neville: Richard III's Tragic Queen. Amberley Publishing, ISBN 978-1-4456-1153-2, s. 63. Sitat: «Young aristocrats were often sent away to be raised in households of their intended future partners.»
thumb|Middleham Castle kom i besittelse av familien Neville i 1270. Hertugen av York ble drept den 30. desember 1460, men med Warwicks hjelp ble hans eldste sønn gjort til konge som Edvard IV i mars 1461. Anne er nedtegnet som tilstedeværende ved mange betydningsfulle hendelser i løpet av 1460-tallet. Hun var tilstede ved gjenbegravelsen av hennes bestefar, Richard Neville, jarl av Salisbury, ved Bisham Abbey i 1463.Abernethy, Susan (12. juni 2015): «Anne Neville, Queen of England», The Freelance History Writer Det er også nedtegnet at hun, sammen med sin søster og Rikard av Gloucester, var tilstede ved kroningen av deres onkel George Neville som erkebiskop av York i september 1464 ved Cawood Castle. Anne og hennes familie var tilstede ved dåpen til kong Edvards eldste barn, Elizabeth av York, og bryllupsfesten for kong Edvards søster Margaret av York i 1468 som tredje hustru av hertug Karl I av Burgund.
I juli 1469 ble Isabella gift med Clarence og i juli 1470, etter at jarlen av Warwicks flukt til Frankrike og endring av allianse, ble Anne Neville forlovet til Edward av Westminster, huset Lancasters arving til Englands trone, og hun ble gift med ham mot slutten av det samme året. De ble gift i midten av desember i Bayeux. Ettersom paret var beslektet i fjerde grad av forbudte ledd måtte de få dispensasjon fra paven, noe som ble oppnådde ved å bestike myndighetspersoner ved Vatikanet. Annes ekteskap med Edward overbeviste Clarence at Warwick ikke aktet å fremme hans kongskrav. Han endret side og allierte seg med sine yorkistiske brødre.Lewis, Jone Johnson : «Anne Neville Queen of England», ThoughtCo
Prinsesse av Wales thumb|En framstilling av slaget ved Barnet fra slutten av 1300-tallet. Jarlen av Warwick, som hadde vært på kant med Edvard IV i en del tid, var forbitret over at kongen ga fordeler til den nye dronningens familie, Woodvillene. I 1469 forsøkte jarlen å få plassert sin svigersønn George på tronen, men fikk motstand fra parlamentet. Etter at et andre opprør mot kong Edvard feilet tidlig i 1470 ble han tvunget til å flykte til Frankrike hvor han allierte seg med det styrtede huset Lancaster det samme året. Med kong Henrik VI fengslet i Tower of London, var den faktiske lederen av huset Lancaster hans dronningen Margaret av Anjou, men hun var mistenksom på Warwicks motiver. For å dempe denne mistenksomme mistilliten ble Anne Neville formelt forlovet til Edward av Westminster, sønnen til Henrik VI og Margaret av Anjou, ved Château d'Amboise i Frankrike. De ble gift i katedralen i Angers, antagelig den 13. desember 1470, noe som gjorde henne til prinsesse av Wales.
Warwick gjeninnsatte Henrik VI på tronen i oktober 1470, men Edvard IV kom tilbake til landet i mars 1471 og besatte London raskt, og kunne ta Henrik VI til fange. Edvard tok med seg den mentalt syke Henrik som fange til slaget ved Barnet som ble utkjempet den 14. april samme år ved Barnet, rett nord for London. Warwick hadde en overlegen hær i antall, og med seg hadde han blant annet sin bror, John Neville, 1. marki av Montagu, og Henry Holland, 3. hertug av Exeter. Under lyet av tåken tidlig om morgenen avanserte Edvards tallmessig underlegne hær, og i forvirringen som fulgte begynte Warwicks hær å flykte, og Warwick selv, sammen med sin bror Montagu var blant de som ble drept.Castelow, Ellen : «The Battle of Barnet», Historic UK Warwick hadde vært en slik dominerende og innflytelsesrik figur på 1400-tallets engelske politikk at ved hans død var det ingen som i innflytelse, makt og popularitet som kunne ta hans plass. Uten Warwicks innflytelse og støtte gikk huset Lancaster på deres endelige nederlag i slaget ved Tewkesbury den 4. mai i Gloucestershire, selv om enda en gang var tallmessig overlegne.
Margaret av Anjou hadde sammen med Anne gått i land to dager senere, og møtte Thomas, jarl av Devon og Edmund Beaufort, 4. hertug av Somerset, og fikk da høre de forferdelige nyhetene om utfallet av slaget ved Barnet, men de «forsikret at deres sak var langt fra tapt».Lander, J.R. (1988): Government and Community: England 1450-1509, Great Britain (repr,), s. 272 Devon samlet soldater fra sin tradisjonelle maktbase i Devon og Somerset fra Cornwall.Hicks, M.A. (2012): The Wars of the Roses, Totton, s. 204; Ross, C. (1975): Edward IV, Trowbridge, s. 169 Slaget ved Tewkesbury markerte det endelige nederlag for huset Lancaster og huset Yorks overtak og overtak av tronen. Devon ble drept i kamp, mens Somerset ble henrettet ved halshogging etter kampen, det samme ble hans bror John Beaufort, marki av Dorset, og det samme skjedde med Margaret av Anjous sønn Edward av Westminster, skjønt det er mer uklart hva som skjedde med ham. Enten ble han drept i kamp, eller i henhold til en redegjørelse, en liten gruppe menn under hertugen av Clarence kom over den sørgende prinsen og til tross for at han tryglet om nåde, ble han straks halshogd.Castelow, Ellen : «The Battle of Tewkesbury», Historic UK Margaret av Anjou og Anne hadde søkt tilflukt i et kloster i nærheten av stedet for slaget og ble arrestert to dager etter. Kong Edvard var nå etablert for godt på tronen mens kong Henrik VI ble drept i Tower of London i mai. Det ble rapportert at Henrik døde av «ren misnøye og melankoli», skjønt Den store krønike av London rapporterte at Rikard, hertugen av Gloucester, var ansvarlig for hans død. Som konstabel av England hadde han antagelig avlevert kong Edvards ordre til konstabel av Tower om å få Henrik drept.
Margaret av Anjou og Anne ble først fraktet som fanger til Coventry hvor de møtte Edvard den 11. mai. Margaret fikk tillatelse å gå i landflyktighet hos sin far i Anjou, mens Anne ble løslatt i varetekten til hennes svoger, hertugen av Clarence, ved Coldharbour House i London.«Coldharbour House» , National Garden Scheme Hennes mor Anne Beauchamp, Warwicks hustru, søkte tilflukt i Beaulieu Abbey i Hampshire. Da krisen roet seg og grevinnen ønsket å bli gjeninnstatt i sine besittelser, nektet Edvard IV henne nødvendig trygghet for å legge fram sin sak. Hun skrev brev til dronning Elizabeth Woodville og flere andre, men uten å komme noen vei.Hilton, Lisa (2008): Queens Consort, England's Medieval Queens. Great Britain: Weidenfeld & Nichelson, ISBN 978-0-7538-2611-9, s. 444.
Anne, som nå var enke, ble et stridsemne mellom George av Clarence og hans bror Richard av Gloucester. Det ble antagelig kjent at Rikard var interessert i å gifte seg med Anne. Clarence var ivrig etter å skaffe seg all arv etter Warwick via sin hustru, Annes søster, og var derfor ikke interessert i å la sin bror gifte seg med Anne. Han kan ha forsøkt å holde henne utenfor syne av broren. Clarence gikk inn i rollen som hennes verge og motsatte seg at hun ble gift. Anne kan ha ønsket en alliert for å få hånd om sin arv. Hun skrev til kong Edvards dronning og til sin mor Jacquetta av Luxembourg, foruten også til prinsesse Elizabeth, hvor hun ba om retten til å kreve hennes halvpart av arven. Hennes forespørsel ble avvist. Hva enn det var av forhandlinger mellom Clarence og hans bror Rikard over arven etter Warwick, førte det til misnøye og strid mellom brødrene og søstrene.
Det er motstridende redegjørelser til hva som siden skjedde, inkludert fortellingen at Clarence skjulte Anne i matbutikk i London, forkledd som en tjener, slik at broren ikke skulle finne henne. Det er hevdet at Gloucester sporet henne opp og eskortert henne til forvaring i kirken St. Martin le Grand i byen York.Croylandkrøniken, s. 469-470, hvor Clarence «caused the damsel (Anne) to be concealed in order that it might not be known by his Brother where she was; as he was afraid of a division of the Earl's property, which he wished to come to himself alone in right of his wife, and not be obliged to share it with any other person.» Rikard skal imidlertid ha «discovered the Young lady in the city of London disguised in the habit of a cookmaid; upon which he had her removed to the sanctuary of St. Martin's", omtalt i Kendall, Paul Murray (1955): Richard III For å skaffe den endelige godkjennelse fra sin bror George til ekteskapet, ga Rikard avkall på det meste av Warwicks land og eiendommer, inkludert jarledømmene Warwick (som jarlen holdt i retten av sin hustru) og Salisbury, og avga til Clarence posisjonen som Chamberlain, rikshoffmester.
Hertuginne av Gloucester