mini|Britisk Malaya i 1922. De fødererte malaystater er markert i gult, mens blåfargen markerer ufødererte stater. Områdene i rødt er britiske kolonier mini|Johor sør på Malayahalvøya motsatte seg presset om økt britisk kontroll og var en av de ikke-fødererte malaystatene. Frimerket viser sultan Ibrahim og ble utgitt i 1904 Ikke-fødererte malaystater var en gruppe britiske protektorater på Malayahalvøya som ikke inngikk i De fødererte malaystater. De utgjorde aldri noen enhet. I tillegg til Johor, sør på Malayahalvøya, omfattet betegnelsen også statene Storbritannia overtok overhøyheten over fra Siam i 1909: Kedah, Kelantan, Perlis og Terengganu. Øvrige kolonier i Britisk Malaya var fra 1867 samlet i Straits Settlements. De fødererte malaystatene var i 1946 med i planene for Den malayiske union, som i 1948 ble til Malayaføderasjonen.
Befolkning De ikke-fødererte malaystatene hadde i 1931 disse folketallene: Johor: Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», Population Studies, bd. 34, nr. 3, 1980, s. 467. Kedah: Dodge, s. 468. Kelantan: Dodge, s. 469. Perlis: Dodge, s. 472. Terengganu: Dodge, s. 471.
Utvikling De ikke-fødererte statene var under press fra britene om å slutte seg til De fødererte malaystatene. Herskerne så imidlertid utviklingen i de fire fødererte statene og hvordan institusjonene og herskerne der ble svekket. De klarte å motstå presset fra britene og bevarte sine institusjoner. De ufødererte statene ble dermed ikke samordnet i samme grad som de fødererte statene og heller ikke i samme grad underlagt britiske interesser.Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: History of Malaysia, Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 210.
Herskerne og statsrådene hadde mer å si overfor britene, som var representert ved rådgivere. Innslaget av malayer i forvaltningen var sterkere i de ikke-fødererte statene enn i de fødererte.Andaya og Andaya, s. 250. Kedah inngikk avtale med britene om malayiske som offisielt språk.Andaya og Andaya, s. 251.
Utviklingen var imidlertid ikke den samme i alle de ufødererte statene. Johor, som grenset både til Singapore og føderasjonen, ble sterkt preget av økonomisk integrasjon og innvandring av kinesere og indere.Andaya og Andaya, s. 250–251. I 1931 var malayene i Johor kommet i mindretall; kineserne og inderne utgjorde 52,3% av befolkningen. Johor var den eneste av de ikke-fødererte statene der malayene kom i mindretall.Andaya og Andaya, s. 252.
Andre verdenskrig og senere Under andre verdenskrig ble de ikke-fødererte malaystatene okkupert av Japan. De fire nordligste statene ble i oktober 1943 avstått til Thailand.Andaya og Andaya, s. 259. Under thailandsk overhøyhet ble thai innført som offisielt språk. Johor i sør forble under japansk okkupasjon. Britisk kontroll over de ikke-fødererte statene ble gjenvunnet i 1945.
De ikke-fødererte malaystatene var etter andre verdenskrig fra 1946 med i den planlagte Malayiske union, som i 1948 ble til Malayaføderasjonen.
Referanser
Kilder Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: History of Malaysia, Basingstoke: Palgrave, 2001 Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», Population Studies, bd. 34, nr. 3, 1980, s. 437-475
Kategori:Malaysias historie Kategori:Storbritannias kolonihistorie