Gørvel Fadersdatter (Sparre) (født 1517, årstallet 1509 er også oppgitt, på Hjulsta i Uppland, død 20. april 1605 på Börringekloster i Skåne) var en svenskfødt, dansk gift godseier, gravlagt i Lund domkirke; sammen med Erik Ottesen Rosenkrantz 1500-tallets største godseier i Norge,Jexlev, Thelma; Colding, Poul: «Gørvel Fadersdatter Sparre» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra datter av væpner Fader Nilsson (Sparre) til Hjulsta og Ängsö (død 1520) og Bodil Knutsdotter (Tre Rosor) fra Norge.

Gørvel Sparre ble i 1532 gift med den svenske riksråd Peder Nilsson Grip (1507–1533); i 1534 med den danske riksråd Truid Gregersen Ulfstand (1487–1545), og i 1547 med den danske riksråd Lave Brahe (1500–1567). Hun fikk ett barn, Niels Ulfstand (1535–1548), som døde av pest under en utenlandsreise med sin stefar.

Dermed var Gørvel Sparre siste arvingen til Giskegodset som skrev seg tilbake fra Kalv Arnessons bror Torberg, hans kone Ragnhild (datter av Erling Skjalgsson) og datteren deres Tora Torbergsdatter, som ble Harald Hardrådes dronning,«Giskeætten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2026 fra enda Gørvel Sparre selv aldri satte sine bein på Sunnmøre og bodde mesteparten av livet i SkåneNorgeshistorie.no, Hans Jacob Orning: «Godset». Hentet 25. aug. 2026 fra som den gang tilhørte Danmark.

Godseier I sitt første, svært kortvarige ekteskap var Sparre tettest knyttet til Sverige og Norge; men i sine to siste ekteskap, begge med danske riksråder, var det Danmark og kongemakten hun stod nærmest. Spesielt den nordiske syvårskrig 1536-60 endret adelens kontaktnett og interesseområder.Arenfeldt, Pernille: «Gørvel Sparre» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra

Gørvel Fadersdatter ble tidlig foreldreløs, og arvet store gods etter begge foreldrene. Hun arvet 200 gårder i Norge og Danmark da moren døde. Moren var av den store Giskeætten i Norge, datter av Knut Alvsson, og arvet jordeiendommene fra sin mor Magnhild Oddsdatter. Knut Alvsson gjorde i samarbeid med svenskene opprør mot den danske unionskongen Hans. I forbindelse med dette ble Alvsson drept i 1502 og eiendommen inndratt som dansk krongods. Dette var den største jordeiendommen i Norge på den tiden. Den ble senere gitt tilbake til Alvssons datterdatter Gørvel Fadersdatter.

Etter sin far arvet hun hovedgården Hjulsta i Sverige, og de norske eiendommene etter moren gjorde henne til en av Norges største eiendomsbesittere.Arenfeldt, Pernille: «Gørvel Sparre» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra I 1532 giftet hun seg med med den svenske riksråden Peder Nilsson Grip, men han druknet i Mälaren alt året etter.Sandberg, Per-Øivind; Mardal, Magnus A.: «Gørvel Fadersdotter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. august 2026 fra

Varberg slott Alt tidlig i 1534 giftet hun seg for andre gang, nå med en dansk riksråd, Truid Ulfstand. Sparre bosatte seg da i Danmark, først på Varberg festning i Halland der ektemannen var høvedsmann. Han eide selv store eiendommer, deriblant Barsebäck. På Varberg ble Gørvel Sparre innhentet av grevefeiden, da lederen for Lübecks landsknekter, Marcus Meyer («Marx Meyer»), satt i arrest på festningen, men klarte å bryte ut i mars 1535 og ta makten. Truid Ulfstand flyktet, mens Gørvel som var gravid, og de 7 stebarna hennes ble sittende som Meyers fanger på festningen. I november 1535 fødte hun en sønn i fangenskap.C.F. Bricka: «Sparre, Gjørvel eller Gjørrild Fadersdatter», Salmonsens]</ref> «Marx Meyer» var en ankersmed fra Hamburg som i 1532 gikk i danskekongen Frederik Is tjeneste. Deretter vervet han seg for Lübeck som sendte ham mot tyrkerne i spissen for 600 landsknekter. Han giftet seg med den velstående enken etter en borgermester, levde på stor fot i Lübeck og fikk foretrede for kong Henrik VIII av England som slo ham til ridder, forespeilte ham en årlig utbetaling og en allianse mot Danmark, der Frederik I da var død. Da Meyer erobret Varberg festning, var det for å overlate den til den engelske kongen. Men omringet av Christian IIIs styrker til lands og til vanns måtte han overgi seg 27. mai 1536. I juni samme år ble Meyer, sammen med sin bror, halshogd og lagt på steile og hjul.<Ref>[https://www.deutsche-biographie.de/gnd138371016.html «Meyer, Marx», deutsche-biographie.de

Truid Ulfstand var nå gjenforent med familien sin, og hadde de følgende årene hendene fulle med å forsvare sin kones norske arv mot norske og svenske fordringshavere, som sønnene til Ture Jönsson Tre Rosor (1470–1532)«Ture Jönsson», historiska-personer.nu]</ref> og «fru Inger til Austråt». Ulfstand vant rettssakene og reddet også noe av godset hans kones forfedre hadde gitt til kirken.Jexlev, Thelma; Colding, Poul: «Gørvel Fadersdatter Sparre» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra Men ekteskapet skal ha vært ulykkelig, og etter Truids død i 1545 giftet Sparre seg for tredje gang, med Lave Brahe. Dette ekteskapet, som varte i 20 år, skal ha vært godt.<Ref>[https://runeberg.org/dbl/16/0200.html C.F. Bricka: «Sparre, Gjørvel eller Gjørrild Fadersdatter», Salmonsens

Fra sønnens død i 1548 rådet Gørvel Sparre selv for sine gods. Trettenåringen var på hjemvei med stefaren Lave Brage og den danske dronning Dorothea etter prinsesse Annas bryllup med August I av Sachsen.Venge, Mikael: «August 1.» i Lex på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra Ved guttens begravelse kom det til et forferdelig opptrinn, da to av halvbrødrene hans tvang igjennom at likkisten ble åpnet. De beskyldte sin stefar Brahe for å ha tatt livet av gutten, men det ble klart at Niels Ulfstand døde av pest.Hans Gillingstam: «Görvel Fadersdotter (Sparre av Hjulsta och Ängsö)», sok.riksarkivet.se]</ref>

Under rettssaken etterpå ble Lave Brahe frikjent for stesønnenes anklage; men Gørvel Sparre fikk bare beholde Truid Ulfstands morgengave. Brahe og Ulfstands sønner av første ekteskap kom også i strid om norsk gods som Ulfstand hadde andel i, så Gørvel og ektemannen dro til Norge der de klarte å redde halvparten ved en kjennelse i Oslo i 1552. Verst gikk det med de svenske eiendommene hennes; for Gustav Vasa satte liten pris på danske godseiere på svensk område, og gikk i 1559 til beslagleggelse etter en strid med Lave Brahe. Etter Brahes død i 1567 hadde ikke Gørvel Sparre noen mannlig pårørende til å ivareta hennes interesser. Hun var derfor lydhør da den danske regjeringen uttrykte ønske om å overta de store norske eiendommene hennes, i bytte mot eiendom i Skåne. Etter det hun skrev i sitt testamente, hadde hun lite til overs for sine svenske slektninger. I årene 1574–1799 overtok den danske regjeringen mer enn 600 norske gårdsbruk; i 1574 ga hun opp Giskegodset; i 1582 all eiendom hun hadde på Vestlandet og nordenfjells og Shetland; i 1586 rundt 50 gårder i Gudbrandsdalen; og etter Christian IVs myndighetsdag fikk han 300 gårder uten makeskifte. I 1601 fikk han skjøte på hele den svenske arven hennes som likevel var beslaglagt, samt på godsene hennes i Skåne og Halland. Samme året innsatte hun også Christian IV som sin universalarving. Dette skjøtet av 1601 forverret forholdet mellom de nordiske rikene som stridende mot svensk lov,Jexlev, Thelma; Colding, Poul: «Gørvel Fadersdatter Sparre» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra siden det ga bort beslaglagt gods til en tredjepart.

Gørvel Sparres svenske gods var konfiskert under syvårskrigen 1563-1570, men ble gitt henne tilbake i 1603 ved det dansk-svenske grensemøtet i Flakkebæk. Hun var fra 1530-tallet til sin død en hyppig og velsett gjest ved det danske hoffet, og mottok som enke ofte kongen som gjest. Hun bodde fortrinnsvis på Börringekloster i Skåne. Øverstesekretæren i danske kancelli, Sivert Grubbe, som i 1599 ledsaget Christian IV på reisen til Vardøhus,<ref>[https://www.historie-online.dk/boger/anmeldelser-5-5/15-1600-arene-renaessancen-33/kongens-reise-til-det-ytterste-nord Karsten Gabrielsen, Rigsarkivet: «Kongens reise til det ytterste nord», historie-online.dk stod henne nær da hun ble gammel, og skrev at hun hadde vært som en mor for ham. Hun skal også ha vist omtanke for tjenerskapet sitt.Jexlev, Thelma; Colding, Poul: «Gørvel Fadersdatter Sparre» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra Etter tidens skikk kan hun ha tatt døtre av adelsfamilier i huset for opplæring i omgangsformen ved hoffet; der ville hun vært for en kapasitet å regne. Etter hennes død ble hennes ønsker i testamentet oppfylt, så løsøret tilfalt kong Christian IV, mens forleningene hennes ble krongods.Arenfeldt, Pernille: «Gørvel Sparre» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 25. august 2026 fra

Omdømme thumb|Riksråd Lave Brahe og Gørvel Sparre avbildet på gravsten i i Lund domkirkes krypt. Gørvel Fadersdatter sies å ha vært både dyktig og forstandig, med ambisjoner om å «lära sig att räkna som en fogde, snickra som en snickare, tänka som en professor, rita hus som en arkitekt och odla som en jordbrukare». Hun sies å ha lykkes med dette, blant annet tegnet hun Torup slott i Skåne. I Lund oppførte hun den bygning som i dag kalles Stäket. Hun forvaltet aktivt sine gårder ved hjelp av dyktige forvaltere og ombudsmenn. Til Norge kom hun bare én gang (1552).

Hun ble begravd utenfor Lund domkirke, og hadde gravkor inne i kirken, men graven ble flyttet på 1920-tallet. Hun ses avbildet på en gravsten sammen med ektefellen Lave Brahe, i domkirkens krypt. En ring som ble funnet i hennes grav, er utstilt på Skokloster slott.

Hørespill NRK Radioteateret laget, i samarbeid med Danmarks Radio, hørespillet «Himmeldronningen» (2014) om Gørvels historie og kamp for sin arv. Manus av Silje Holtet og Tommy Bredsted.

Referanser

Litteratur

S.H. Finne-Grønn: Gørvel Fadersdatter (Sparre), Norsk biografisk leksikon V (Oslo 1931), ss. 144-146. Poul Colding: Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gjørrild) Fadersdatter, Dansk biografisk leksikon (2. utg.), XXII (Kbh. 1942), ss. 337-339. Ludvig Daae: «Om Fru Gørvel Fadersdatter og hendes norske Jordegods», i Historisk Tidsskrift (1895) Thure Månsson: (Sparre), Görvel Fadersdotter, Svenska Män och Kvinnor, 7 (Stockholm 1954), s. 134. Hans Gillingstam: Sparre av Hjulsta och Ängsö, Äldre svenska frälsesläkter. Ättartavlor, I:2 (Stockholm 1965), s. 191-198, særlig s. 195, Görvel Fadersdotter. Thelma Jexlev (Poul Colding): Sparre, Gørvel (Gjørvel, Gyrvel) Fadersdatter, Dansk biografisk leksikon, 3. utg., 13 (Kbh. 1983), ss. 585-586. Kjeldeskriftfondet ved Per-Øivind Sandberg: Gørvel Fadersdatters regnskap over Giske og Giskegodset 1563, Kjeldeskriftfondet (Oslo 1986), ss. 4-9. Dansk Kvindebiografisk Leksikon

Kategori:Danske godseiere Kategori:Adelige svensker Kategori:Adelige dansker Kategori:Personer fra Stockholms kommun