miniatyr|Admiral Francis Beaufort, opphavsmann for Beauforts skala, maleri av Stephen Pearce (1819–1904) Beauforts skala er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke vindstyrke. Den ble utviklet i 1806 og oppkalt etter den britiske admiralen Francis Beaufort. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden.
Inndeling av skalaen Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis «Bf 9», men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen, fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle».
Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer (International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer (skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.
Bakgrunn På 1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universell standard – en slump der den gjengse historieskrivningen, to oppfinnelser og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838, Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T.R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846 og i slaget ved Sevastopol i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Mot denne bakgrunnen oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i admiralitetet koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.
På 1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og meteorologiske benevninger – et komplisert skritt, dels med tanke på ulike enhetssystem og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn kunnskap. Gradvis vokste en felles standard frem, og ved midten av 1900-tallet hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.
Skalaen Vindstyrke i beaufortSymbolBetegnelse (Eldre sjøbetegnelse i kursiv)Virkning på landVirkning til sjøsVindhastighet m/s Vindhastighet km/t Vindhastighet knop0StilleStilleRøyken stiger rett oppSjøen er speilblank (havblikk)0–0,2 0–1 0-11Flau vindLaber kulingVindretningen sees av røykens driftKrusninger danner seg på havflaten0,3–1,5 1–5 1-32Svak vindLaber bramseils kulingFølbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpelSmå korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker1,6–3,3 6–11 4-63Lett brisBramseils kulingLøv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimplerSmåbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme3,4–5,4 12–19 7-104Laber brisMersseils kulingLøfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimplerBølgene blir lengre. En del skumskavler5,5–7,9 20–28 11-165Frisk brisEnkeltrevet mersseils kulingSmåtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe segMiddelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme8,0–10,7 29–3817-216Liten kulingTorevet kulingStore grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man gårStore bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt10,8–13,8 39–4922-277Stiv kulingTrerevet kulingHele trær rører seg, vanskelig å gå mot vindenSjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgertopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen13,9–17,1 50–6128-338Sterk kulingKlossrevet kulingBrekker kvister av trærne, tungt å gå mot vindenMiddels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden17,2–20,7 62–7434-409Liten stormStorseils kulingHele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse nedHøye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden20,8–24,4 75–8841-4710Full stormStormSjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, store skader på husMeget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes24,5–28,4 89–10248-5511Sterk stormSterk stormMeget sjelden, følges av store ødeleggelserUalminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden28,5–32,6 103–11756-6312OrkanOrkanForekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelserLuften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum> 32,7 > 118> 63 Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene refererer seg til vindens middelverdi. Ved instrumentmålinger nyttes gjennomsnittet for 10 minutter, forvent derfor sterkere vind i kastene.
Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av orkaner i Nord-Amerika anvendes Saffir–Simpson-skalaen.
Bølgehøyde i meter Vindstyrke i beaufortBetegnelseMest sannsynlige bølgehøyde meterMest sannsynligemaksimale bølgehøyde meter0Stille--1Flau vind0,10,12Svak vind0,20,33Lett bris0,61,04Laber bris1,01,55Frisk bris2,02,56Liten kuling3,04,07Stiv kuling4,05,58Sterk kuling5,57,59Liten storm7,010,010Full storm9,012,511Sterk storm11,516,012Orkan>14,0
Referanser
Eksterne lenker Beauforts skala , fra nettsidene til yr.no
Kategori:Vind Kategori:Hastighet Kategori:Skalaer