Hodepine, eller kefalalgi (av latin cefalalgia), er en smertefull følelse som kan opptre i alle deler av hodet og ha en rekke årsaker, som ikke nødvendigvis skyldes underliggende sykdom. Hodepine skyldes signaler som samhandler mellom hjernen, omkringliggende nerver og blodårer. Man skiller mellom primære, sekundære, og ekstrakranielle hodepiner.
Byrden hodepine gir anses å være både undervurdert og underbehandlet av det medisinske samfunnet. I motsetning til de fleste kroniske sykdommer, er mye av sykdommen assosiert med hodepineforstyrrelser blant ellers unge, sunne mennesker. Utbredelsen har en tendens til å toppe seg blant de mellom 25 og 40 år, og lidelsene avtar gjerne med alderen hos begge kjønn. Kvinner har imidlertid en tendens til å lide mer enn menn. Det er imidlertid uklart i hvilken grad hodepine har regionale forskjeller, siden nasjonale metoder for datainnsamling, diagnostiske kriterier og kulturell karakterisering kan påvirke disse dataene.
En studie i regi av Global Burden of Disease, publisert i Lancet Neurology, viser at cirka 1 milliard mennesker hadde migrene og 1,9 milliarder hadde tensjonshodepine i 2016. En undersøkelse viser at personer med lavt oksygenopptak (O2) har over dobbelt så stor risiko for å ha problemer med hodepine. En annen studie viser at folk som har jevnlig hodepine har mer enn dobbel så stor risiko for å utvikle demens.
Hodepine kan defineres på mange ulike måter, og det finnes trolig mer enn 400 ulike former for hodepine, fordelt på 14 hovedtyper. Derfor har noen av verdens ledende spesialister på hodepine gått sammen om å lage en egen standard for hodepinelidelser. Som sådan er altså hodepinepasienter en heterogen gruppe.
WHO om hodepine miniatyr|Reklame for Bromo-Seltzer på 1890-tallet, ett av mange «vidundermidler mot hodepine» i årenes løp. miniatyr|«Bromo Seltzer kurerer hodepine» (faksimile fra 1908) Verdens helseorganisasjon (WHO) bekrefter at hodepine er blant de mest vanlige sykdommene i nervesystemet, og organisasjonen estimerte (8. april 2016), at omkring halvparten av alle voksne mennesker i verden har hatt hodepine minst én gang i løpet av det siste året. WHO bekrefter også, at hodepine har en tendens til å treffe befolkningen i de mest produktive årene av arbeidskarrieren, fra sent i tenårene til tidlig i femtiårene. Derfor blir tapet av skole- og arbeidstid betydelig. I Storbritannia alene, for eksempel, er migrene alene årsaken til 25 millioner tapte skole- og arbeidsdager hvert eneste år. Og WHO antar at tensjonshodepine og medikamentoverforbrukshodepine samlet utgjør et minst like stort økonomisk tap.
WHO oppgir at manglende kunnskap om hodepine innen primærhelsetjenesten, manglende bevissthet i befolkningen som følge av mangelfull helsefaglige informasjon, og mange regjeringers økonomiske innstramninger og kostnadsreduksjoner i de offentlige helsebudsjettene som hovedårsakene. I mange land er behovet for å etablere tverrfaglige hodepineklinikker i statlig regi presserende, siden diagnostiseringen i mange tilfeller tar for lang tid.
Initiativ til ny struktur Steiner et al. (2019) publiserte den 4. mars 2019, på vegne av European Headache Federation (EHF) og Lifting The Burden (LTB), en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Headache and Pain som omhandler et nytt og omfattende initiativ om dannelse av spesialiserte hodepinesentre innenfor en strukturert nasjonal hodepinetjeneste, der både standarder og kriterier for ekspertisesentre inngår.
Initiativet har som formål å inspirere og promotere, eller stimulere til etablering av, ekspertisesentre i hodepine; å definere rollen til slike sentre innenfor en optimalt strukturert og organisert nasjonal hodepinetjeneste; å lage kriterier som anerkjenner sånne sentre som eksemplariske for å fylle denne rollen; å legge grunnlaget for, og initiere og motivere, samarbeide og danne nettverk mellom sånne sentre, både nasjonalt og internasjonalt; og å forbedre leveransen og kvaliteten av helsetjenesten for hodepine.
Når oppsøker man lege? miniatyr|venstre|På New Britain i Bismarckarkipelet (Papua Ny-Guinea) trodde man, at dersom et barn mellom to og fem år hadde epilepsi eller langtidshodepine, så kunne man gjennom å blottlegge pannebeinet (med skarpe skjell) sikre seg mot framtidige anfall. Hodepine Norge anbefaler alle med gjentatt tilbakevendende hodepine og hodepine som går ut over ens daglige virke og gjøremål å oppsøke lege for en diagnose. Dette gjelder også dersom eksisterende hodepine plutselig forverres eller endrer karakteristikk.
Barn og unge som sliter med hodepine må alltid tas på alvor. Frykten for kronifisering er også reell, noe professor dr. med. Stein Knardahl stadfester i en kronikk om kroniske smerter, publisert i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening den 20. september 2001. I mange tilfeller er årsaken til kronifisering feilbehandling, som følge av manglende og/eller feil diagnostisering og behandling over tid. Videre bidrar også medikamentelt overforbruk til kronifisering.
Barn kan ikke alltid beskrive hodepinen, slik voksne kan. Mange barn går udiagnostisert med en sykdom som uten riktig behandling kan gi alvorlige kroniske følger, som tapt skolegang, utdanning, karrière og et redusert sosialt liv. Det er en kjensgjerning, at barn i hver skoleklasse i snitt lider av migrene. Migrene hos barn arter seg imidlertid ofte annerledes enn hos voksne. Derfor er det både viktig og riktig å oppsøke lege om barnet ofte klager over hodepine.
Hodepine og selvmord En vitenskapelig studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet (medisinsk journal) Cephalalgia i 2017, undersøkte forholdet mellom primære hodepiner og selvmord eller selvmordsforsøk. Forskerne innhentet data fra 48 ulike nasjoner over hele verden og intervjuet 203 leger.
Studien konkluderte med at det i snitt var ett selvmord per innbyggere pro anno, uavhengig av hvilken type primærhodepine man led av. Klasehodepine og migrene utgjorde imidlertid hele av tilfellene. Forsøk på selvmord var ti ganger mer vanlig enn faktisk selvmord. Klasehodepine utgjorde en større risiko enn migrene. Risikoen økte dessuten når pasienten hadde en psykiatrisk historikk.
Mer enn halvparten av legene som ble intervjuet trodde det var mulig å redusere antallet selvmord og forsøk på selvmord med en mer aggressiv behandling av hodepine. Dette er sammenfallende med European Headache Federation og Lifting The Burdens initiativ om en ny og mer aggressiv struktur, spesialiserte hodepinesentre, for behandling av hodepiner. Studien konkluderer også med, at klasehodepine og migrene ikke alltid er av godartet karakter, og at disse sykdommene er årsaken til majoriteten av selvmordene.
Årsaker til hodepine Årsakene til hodepine kan være mange, men primære hodepiner har ingen påviselige underliggende sykdom. Spenningshodepine er en slik primær hodepine, og den dominerende årsaken til hodepine generelt. Sekundære hodepiner har en underliggende årsak, som for eksempel alkoholpåført hodepine (fyllesyke). Færre enn 1 % av dem som søker allmennlege for hodepine har en underliggende sykdom som årsak. Dette er hodepiner som i hovedsak kan inndeles som to klasser; subakutte og akutte hodepiner.
Subakutte sekundære hodepiner Under oppgis noen vanlige årsaker til subakutte sekundære hodepiner. akutt bihulebetennelse (akutt sinusitt) høyt blodtrykk (arteriell hypertensjon) hjernesvulst tinningårebetennelse (temporalarteritt eller arteritis temporalis)
Akutte sekundære hodepiner Under oppgis noen vanlige årsaker til akutte sekundære hodepiner. febersykdommer og infeksjoner (for eksempel hjernehinnebetennelse, men også bihulebetennelse) hjerneslag og drypp subaraknoidal blødning (hjernehinneblødning) akutt grønn stær (glaukom)
Klassifisering av hodepiner miniatyr|Tensjonshodepine (stresshodepine) er den mest vanlige formen for hodepine, og den genererer utallige fraværsdager verden rundt. Den internasjonale standarden for hodepiner heter International Classification of Headache Disorders (ICHD), og arbeidene med å utvikle og vedlikeholde den uføres av en egen klassifiseringskomité i den verdensomspennende organisasjonen International Headache Society (IHS). Standarden ble også implementert av WHO i International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems fra versjon ICD-10. Gjeldende ICHD-standard ble publisert i Cephalalgia 25. januar 2018 og heter ICHD-3. Den følger 30 år etter ICHD-1, som ble publisert første gang i 1988, og 14 år etter ICHD-2, som ble publisert i 2004. Arbeidene med den nye standarden startet alt i 2010. I 2013 lanserte klassifiseringskomitéen ICHD-3 beta, en midlertidig standard i påvente av den nye. Begrunnelsen var at det var betydelige endringer som var viktige å gjør tilgjengelig så tidlig som mulig.
Det var opprinnelig meningen at ICHD-3 skulle ha referanser til neste versjon av ICD, altså ICD-11. Den var opprinnelig planlagt publisert i 2016, men det har kommet til så mye nytt at det har blitt store forsinkelser. IHS valgte derfor å publisere ICHD-3 uten disse referansene.
IHS klassifisering ICHD-3 ICHD-3 er inndelt i seksjoner; del 1 omhandler primære hodepiner; del 2 omhandler sekundære hodepiner; del 3 omhandler kranielle nevropatier (ekstrakranielle hodepiner) og andre ansiktssmerter og hodepiner. I tillegg til de tre nevnte seksjonen inneholder ICHD-3 innledningsvis en hvordan bruke klassifiseringen og selve klassifiseringen som et hierarkisk tre. Til slutt er det en appendiks, hvis formål er å lettere kunne ekskludere feil og mangler ved tidligere utgivelser.
Primære hodepiner Primære hodepiner utgjør del 1 i ICHD og består i henhold til ICHD-3 av fire grupper (gruppene 1–4). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er den primære sykdommen. Nedenfor vises gruppene med noen utvalgte eksempler på undergrupper eller former.
Sammenligning av primærhodelidelser Sammenligningen under bygger på artikler av Müller & Bekkelund (2011) og Wei & Jensen (2018). Legemidlene i kolonnene «Akuttbehandling» og «Profylakse» står oppført i prioritert rekkefølge, men er på ingen måte fullstendig. Det kan også være årsaker til at leger velger en annen rekkefølge eller legemidler som ikke står oppført i den prioriterte listen. Type Varighet Ledsagende symptomer Intensitet Lokasjon Akuttbehandling Profylakse Migrene 4 t.– 3 d. aura, kvalme, lys-/lydømfintlighet, forverres av fysisk aktivitet moderat–kraftig ensidig, kan bytte side - acetylsalisylsyre- paracetamol- diklofenak- ibuprofen- naproksen- triptaner - amitriptylin -β-blokkere- flunarizin- topiramat- natriumvalproat -CGRP-hemmere Tensjonshodepine episodisk 30 min.–1 ukekronisk ≥ 15 d. per mnd. i 3 mndr. ingen spesielle mild–moderat ensidig eller tosidig - acetylsalisylsyre- ibuprofen - amitriptylin Klasehodepine 15–180 min. autonomeispiralt(a) til smerten kraftig–uutholdelig kraftig ensidig innenforsamme klase - 100% oksygen- sumatriptan s.c.- zolmitriptan - verapamil- steroider Paroksysmal hemikrani 2–30 min. autonomeispiralt(a) til smerten kraftig–meget kraftig ensidig – - indometacin Hemicrania continua kronisk (50 % av tiden) autonomeispiralt(a) til smerten mild–meget kraftigved eksaserbasjoner ensidig - lidokain(lokalbedøvelse eller nerveblokk) - indometacin SUNCT/SUNA 1–600 sek. autonomeispiralt(a) til smerten moderat–kraftig ensidig – - lamotrigin- topiramat- gabapentin
(a) Ispiralt betyr på samme side som.
Eksempler på primære hodepiner (1) Migrene (1.1) Migrene uten aura (vanlig migrene) (1.2) Migrene med aura (klassisk migrene) (1.3) Kronisk migrene (2) Tensjonshodepine (TTH) (også kalt stresshodepine og spenningshodepine) (3) Trigeminal-autonome hodepiner (TACs) (3.1) Klasehodepine (selvmordhodepine på folkemunne) (3.2) Paroksysmal hemikrani (3.3) SUNCT/SUNA (3.4) Hemicrania continua (4) Andre primære hodepiner (4.5) Kulde-stimulert hodepine (iskremhodepine på folkemunne) (4.9) Hypnisk hodepine (vekkerklokkehodepine på folkemunne)