Jørgen Magnus Finne-Grønn (født 30. juli 1905, død 3. oktober 1998) var en norsk diplomat, kjent fra tiden i Tsjekkoslovakia da han oppdaget en spion.Finne-Grønn, Jørgen i Hvem er Hvem 1973.

Biografi Bakgrunn Jørgen Finne-Grønn var sønn av slektsgransker Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869–1953) og Margrethe Borchgrevink (1873–1963) av slekten Borchgrevink. Broren Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn (1903–2001) var en kunstmaler som portretterte både konger og statsledere.

Etter examen artium 1924 og cand.jur. 1931 ble han sekretær i Utenriksdepartementet.

Utenrikstjenesten Han ble stasjonert ved konsulatet i Marseille 1933 og ved legasjonen i Ankara 1934. Etter å ha tatt utenriksdepartementets aspirantkurs i 1936 reiste han året etter til konsulatet i New York City og var en tid. Fra 1941 var han ved legasjonen i London (i dag Norges ambassade i London) som legasjonssekretær. Etter noen år i Brussel fra 1946, ble han i 1948 byråsjef og i 1950 protokollsjef.

I 1947 giftet Jørgen seg med Margretha Christiansen (født 1918).Fødsels- og dødsår er hentet delvis fra gravferdsetaten i Oslo

Dernest var han ambassadør i Tsjekkoslovakia stasjonert ved Norges ambassade i Praha med sideakkreditering til Budapest, fra 1952 til 1958. I Grønne-Finns periode var det at den 41-årige tsjekkiske Vladimír Veselý i 1957 ble dømt til tjuefem års fengsel for å ha spionert for Norge via den fire år yngre kansellist Einar Nord Stenersen som fra 1955 var tilknyttet ambassaden for «å undersøke Legasjonens sikkerhetsforhold med henblikk på mulige forbedringer».Terje Englund, En norsk spiontragedie i Aftenpostens morgenutgave den 23. mars, 2005. I ettertid ble det kjent at Stenersen fant nitten mikrofoner.Arild M. Jonassen, Mange norske spioner. Få av dem ble avslørt i Aftenposten den 29. mars, 2005, online Agent var mikrofonjeger fra 29. mars 2005.

Fra 1960 var han ambassadør til Chile, sideakkreditert til Lima og La Paz, og til sist ambassadør i Portugal fra 1966, stasjonert ved Norges ambassade i Lisboa. Han fikk St. Olavs Orden i 1967 og ga seg i Lisboa 1972, da han pensjonerte seg.

Referanser

Kategori:Norges ambassadører til Bolivia Kategori:Norges ambassadører til Chile Kategori:Norges ambassadører til Ecuador Kategori:Norges ambassadører til Portugal Kategori:Norges ambassadører til Tsjekkoslovakia Kategori:Norges ambassadører til Ungarn Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Personer fra Oslo