Dunfermline (skotsk-gælisk: Dùn Phàrlain; skotsk: Dunfaurlin) er en by, sogn og en kongelig burgh i Fife i Skottland. Byen ligger på en høyde rundt 5 km fra den nordlige bredden av Firth of Forth, nordvest for Edinburgh. Byen er den historiske hovedstaden i Skottland og Robert Bruce er begravd i klosteret. Byen krysser fra nord til sør av Pittencrieff Glen, en dyp, malerisk og krokete dal som byen muligens har fått sitt navn etter. På bunnen av dalen flyter Lyne Burn. Dunfermline har en beregnet befolkning på 58 508 innbyggere i 2020.«Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland» . National Records of Scotland. 31. mars 2022
De eldste kjente bosetningene i området rundt Dunfermline dateres sannsynligvis så langt tilbake som den neolittiske perioden. Området var ikke regionalt betydelig før i minste i bronsealderen. Byen ble først gang dokumentert skriftlig på 1000-tallet, med ekteskapet til Malcolm III, kongen av skottene, og Margaret ved kirken i Dunfermline. Som hans dronningkonsort etablerte Margaret en ny kirke dedikert til den hellige treenighet, som utviklet seg til et kloster under deres sønn David I i 1128. Under regjeringstiden til Aleksander I ble kirken - senere kjent som Dunfermline Abbey – fast etablert som et velstående kongelig mausoleum for den skotske kronen. Totalt atten kongelige, inkludert syv konger, ble gravlagt her fra dronning Margaret i 1093 til regent Robert Stewart i 1420. Robert Bruce ble den siste av de syv skotske kongene som ble gravlagt i 1329. Levningene hans ble gjenoppdaget og begravet på nytt i 1821, grunnet arkeologiske utgravninger på grunnen av det som hadde vært den østlige delen av klosteret som ble lokaliseringen for den nye Abbey Church, klosterkirken.
Byen er et stort servicesenter for vestlige Fife. Dunfermline har beholdt mye av sin historiske betydning, i tillegg til å tilby fasiliteter for fritid. Sysselsettingen er fokusert i tjenestesektoren, med den største arbeidsgiveren er kringkastingsselskapet Sky UK. Andre store arbeidsgivere i området inkluderer Amazon.com (nettforhandler), Best Western (hoteller), CR Smith (vindusproduksjon), FMC Technologies (offshoreenergi), Lloyds og Nationwide (begge finansielle tjenester). «Dunfermline Area: Economy and Employability 2014» (PDF). Fife Council. Februar 2014. s. 4. Arkivert fra originalen (PDF) den 9. august 2014.
Som en del av de kommunale æresbevisninger i kjølvannet av dronning Elizabeth IIs platinajubileum ble det kunngjort den 20. mai 2022 at Dunfermline ville bli tildelt bystatus. Det skulle formelt bli tildelt statusen gjennom Letters Patent (konglig brev) senere i 2022.«Dunfermline is now officially a city». Dunfermline Press. 19. mai 2022Morrow, Daniel (20. mai 2022): «What defines a city and how is it decided as Dunfermline awarded new status». Daily Record.
Historie thumb|left|Levninger av Malcolm Canmores tårn Det har vært ulike tolkninger av opphavet til stedsnavnet Dunfermline. Dennison & Stronach (2007), s. 3–4. Det første elementet, dun, er fra gælisk som «(befestet) høyde», det vil si bygdeborg. Det er antatt at det referer til steinete framspring på stedet for Malcolm Canmores tårn i Pittencrieff Glen (nå Pittencrieff Park). Taylor & Márkus (2006), s. 309–310. Resten av navnet er problematisk. Det andre elementet, «fermen» kan ha vært et alternativt navn for Tower Burn i henhold til en middelaldersk opptegnelse publisert i 1455 som sammen med Lyne Burn i sør antyder stedet for en befestning mellom disse to vassdragene.
Den første registreringen av en bosetning i Dunfermline-området var i neolittisk tid (bondesteinalderen). Dette er vist med funn av en steinøks, noen pilspisser av flint og en utskåret steinkule nær byen.Cowie, Trevor (1993): «A survey of Neolithic pottery of eastern and central Scotland» (PDF). Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland: 25. Et beskjæringsmerke, som antas å ha blitt brukt som en mulig innhegning for graver, er avdekket ved Deanpark House, også i nærheten av byen. Innen bronsealderen begynte området å få en viss betydning. Viktige funn inkluderer en bronseøks i Wellwood og en torque (halsring) av gull fra dagens kirkegård. Dennison & Stronach (2007), s. 9. Hellekistebegravelser fra bronsealderen har også blitt oppdaget både i Crossford og Masterton, hvor sistnevnte inneholder et par armbind, en bronsedolk og et sett halskjede som antas å ha komplementert en dobbel begravelse.Close-Brooks, Joanna (1971–1972): «A Bronze Age cemetery at Aberdour Road, Dunfermline, Fife» (PDF). Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland. 104.
thumb|Dunfermline Abbey Den første historiske nedtegnelse for Dunfermline ble gjort på 1000-tallet. Dennison & Stronach (2007), s. 15-16. Ifølge krøniken til John av Fordun fra 1300-tallet, giftet Malcolm III seg med sin andre brud, den anglo-ungarske prinsessen Margaret (senere helgenerklært), ved kirken i Dunfermline mellom 1068 og 1070;John av Fordun (1872): Chronicle of the Scottish Nation, Edinburgh, Edmonston and Douglas, s. 203. I The Historians of Scotland, bind IV. seremonien ble utført av Fothad, den siste gælisk biskop av St. Andrews. Lamont-Brown (2002), s. 178–180. Malcolm III etablerte Dunfermline som et nytt sete for kongemakten på midten av 1000-tallet og satte i gang endringer som til slutt gjorde byen til den faktiske hovedstaden i Skottland i store deler av perioden fram til attentatet på Jakob I i 1437. Etter ekteskapet med kong Malcolm III oppmuntret den religiøse dronning Margaret ektemannen til å konvertere det lille culdee-kapellet til en kirke for benediktinermunker. Culdeene var medlemmer av en asketisk kristen sekt. Den eksisterende culdee-kirken var ikke lenger i stand til å møte etterspørselen etter sin voksende menighet på grunn av en stor økning i befolkningen i Dunfermline fra ankomsten av angelsaksisk adel som kom inn i Skottland. Grunnleggelsen av denne nye kirken i Dunfermline ble innviet rundt 1072, men ble ikke registrert i byens opptegnelser.Henderson, Ebenezer (2015): The Annuals of Dunfermline and Vincity from the earliest authentic period to the present time 1069–1878, Arkose Press, ISBN 9781344050470, s. 17.
Kong David I av Skottland (kongetid 1124-1153) skulle senere gi denne kirken, dedikert til den hellige treenighet, til unam mansuram in burgo meo de Dunfermlyn som oversettes til «et hus eller bolig i min burgh Dunfermline».Fawcett (2005), s. 2 Grunnlaget for kirken utviklet seg til et kloster i 1128, under David I.Fife Regional Council: Medieval Abbeys and Churches in Fife, s. 16.
Klosteret Dunfermline Abbey kam til å spille en stor rolle i den generelle romaniseringen av religion (konverteringen til katolisismen) i hele kongeriket. På toppen av sin makt kontrollerte klosteret fire burgher, tre kongelige domstoler og en stor portefølje av landområder fra Moray i nord og ned til Berwickshire. Fra tiden til Aleksander I (kongetid 1104–28) ble klosteret også solid etablert som et velstående kongelig mausoleum for den skotske kronen.Fawcett (2005), s. 139
thumb|Kontorene til Erskine Beveridge, nå omgjort til boliger Totalt atten kongelige, inkludert syv konger, ble gravlagt her fra dronning Margaret i 1093 til Robert Stewart, 1. hertug av Albany i 1420.Fawcett (2005), s. 150 Under kampen for skotsk uavhengighet fra engelsk styre, mellom 1296 og 1329, hadde Robert Bruce insistert så tidlig som i 1314 at han ønsket å bli gravlagt i det kongelige mausoleet i Dunfermline. Dette var slik at han kunne opprettholde arven fra tidligere skotske konger som ble gravlagt her, og refererte til dem som våre «forgjengere».Fawcett (2005), s. 114 Robert Bruce (kongetid 1306–1329) ville til slutt bli den siste av de syv skotske kongene som ble gitt denne æren i 1329, selv om hjertet hans ble ført til Melrose Abbey.Fawcett (2005), s. 114
Dunfermline hadde blitt en burgh mellom 1124 og 1127, om ikke før denne tiden. Dunfermline Palace var også knyttet til klosteret, og den første kjente dokumentasjonen om Auld-alliansen ble signert der 23. oktober 1295. Alliansen besto av tre riker, Skottland, Frankrike og Norge.
Selv om den andre sønnen til kong Jakob VI av Skottland og Anna av Danmark, prins Karl ble født i Dunfermline Palace i Fife den 19. november 1600, avsluttet foreningen av kronene, da Skottland og England ble samlet under en monark, byens kongelige forbindelser da Jakob VI flyttet skotske hoffet til London i 1603.Durie (2010), s. 17 Kong Karl ble dermed den siste monarken som ble født i Skottland.
Reformasjonen i Skottland i 1560 var et tap av Dunfermlines kirkelige betydning. David Ferguson var byens første reformerte minister. Den 25. mai 1624 oppslukte en brann rundt tre fjerdedeler av byen. Noen av de overlevende bygningene fra brannen var palasset, klosteret og abbedens hus.Dennison & Stronach (2007), s. 35.
Den økonomiske nedgagen til Dunfermline varte fram til en linindustri ble begynt på begynnelsen av 1700-tallet. Pearson (2000), s.10. En grunn til at byen ble et senter for lin, var at det var nok vann til å drive møllene og nærliggende havner langs kysten av Fife. Disse havnene handlet også med Østersjøregionen og Nederlandene. En annen grunn var en industrispionasje i 1709 av en vever kjent som James Blake, som fikk tilgang til verkstedene til en fabrikk for damasklin i Edinburgh ved å late som om han var enkel sjel for å finne ut og lære formelen utenat. Lamont-Brown (2002), s. 186. Da Blake kom tilbake til hjembyen i 1718, etablerte han en industri med damasklin i byen. Den største av de skotsk fabrikkene var St Leonard's Mill som ble etablert av Erskine Beveridge i 1851. Et lager og kontorblokk ble senere lagt til rundt 1869. Andre linfabrikker ble bygget på land både i nord- og sørenden av byen.Simpson, Eric (1987): The Auld Grey Toun – Dunfermline in the time of Andrew Carnegie 1835–1919, Carnegie Dunfermline Trust, s. 85. I løpet av midten av 1800-tallet begynte maskinvev å erstatte lindamask. Sistnevnte overlevde ikke, og gikk i forfall rett etter slutten av første verdenskrig.Pride (1999), s. 8–10. I 1909 etablerte Royal Navy Skottlands eneste skipsverft for Royal Navy ved Rosyth i nærheten. Etterkrigstidens boliger begynte på slutten av 1940-tallet med bygging av midlertidige prefabrikker og svenske tømmerhus rundt områder som Kingseat og Townhill. Ytterligere anskaffelser ble gjort for strøm, vann og avløpsanlegg. Kommunale boliger var fokusert mot Abbeyview, på en stor tomt 97 hektar langs Aberdour Road; Touch, sør for Garvock Hill; Bellyeoman og Baldridgeburn. Private boliger ble fokusert nord for Garvock Hill og på stedet for West Pitcorthie Farm.McEwan (2009), s. 87 tre nye barneskoler, ny samfunnsinfrastruktur, arbeidsareal og Fritidsparken Fife. Med utvidelsen har det vært en dramatisk økning i byens befolkning; mer enn 20 % over en 15-årsperiode.
Fife Council har begynt å utarbeide planer for en utvidelse av tilsvarende skala på Dunfermlines sørvest,«Dunfermline». Stirling Developments. Arkivert fra originalen den 5. desember 2014. vest- og nordsider, som vil se opprettelsen av 4000 hjem, en ny videregående skole og tre nye barneskoler i første fase. «Dex mark II would be a nightmare». Dunfermline Press. Arkivert fra originalen den 4. desember 2014.
thumb|Tidligere Pilmuir Works tekstilmølle