thumb|Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes bru. Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk; nordsamisk: Báhčaveajjohka; kvensk og finsk:https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Paatsjoki Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei) er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordøst gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km). Den drenerer et nedbørfelt på km² og har en middelvannføring ved munningen på 208,0 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.
Elva har hatt, og har fortsatt, stor sosioøkonomisk betydning da den har vært viktig for bosetting, fiske, reindrift, kraftproduksjon, jordbruk og skogbruksvirksomhet i Pasvikdalen.
Gjennom tre land Fra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i Bøkfjorden.
Fiske Elven er rik på fisk og inneholder minst 15 forskjellige fiskearter. Blandt dem er sik (Coregonus lavaretus), abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius), lake (Lota lota), harr og ørret (Salmo trutta). Sportsfiske etter brunørret (Salmo trutta) er populært og fisk fra elva har hatt en viktig rolle i kostholdet til lokalbefolkningen. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men i 1960- og 1970-årene ble det bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.
Sideelver Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².
Sideelver i Norge: Bodibekken – i Fossevatn, fra vest Sametielva – i Skogvatn, fra nordvest Gaivobekken – 4 km nord for Sameti, fra nord Myrbekken – 5 km nord for Sameti, fra nord Malbekken – 5 km nord-nordvest for Sameti, fra sørvest Okselva – i Lille Sameti fra sørvest Skjellbekken – i Hasetjønna, fra nord Emanuelbekken – i Vaggatem ved Hauge, fra nord Spurvbekken – i Vaggatem ved Hauge, fra vest Klarbekken – i Lille Spurvvatnet fra nord Villreinsbekken (Steinbekken) – i Vaggatem ved Steinbekken, fra vest Ellenelva – i Vaggatem ved Vaggatem, fra sørvest Føllelva – 4 km sørvest for Vaggatem, fra vest Korsbekken – 6 km vest-sørvest for Vaggatem, fra sørvest Ivargammebekken – i Ellenvatnet fra nordvest Suávvilkođojuuvâš (i Finland) – i Ellenvatnet fra sørvest Gjøkbekken – i Fjørvatnet, fra sørvest Ødevassbekken – 4 km nord for Grensefoss, fra vest
Sideelver i Russland: Rjussjanjoki – i Klistervatnet, fra øst Kuvernerinjoki – i Kuetsjarvi, fra nordøst Kolosjoki – i Kuetsjarvi, fra øst Malaja Kolosjoki – ved Nikel, fra nord Soukerjoki – 12 kilometer nordøst for Nikel, fra sørvest Sjuonijoki – i Kuetsjarvi, fra sør Elv fra Pestsjanojesjøen – 1 km sør for Kuetsjarvi, fra øst Kasesjoki – 8 km sør for Kuetsjarvi, fra sør Kamagajoki – 12 km sør for Nikel, fra øst Menikkajoki – i Svanevatn, fra sør Laukkujoki – i Langvatnet, fra sørøst Sejgijoki – i Hestefossdammen, fra øst Runnijoki – i Sejgijarv, fra øst Kornetijoki – i Hestefossdammen, fra sørøst Kojjoki – 10 km øst for Grensevatnet, fra nordøst Nautsijoki – i Grensevatnet, fra sør Kokhisevanjoki – 7 km øst for Janiskoski, fra sørvest Elv fra Vernisjaur – i Ilja-Nautsijarvi, fra nordøst Algsjasj – i Ilja-Nautsijarvi, fra sørvest Puldsjkasj – 5 km sørvest for Ilja-Nautsijarvi, fra vest
Grenseelv Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det ble senest i 2015 foretatt en ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.
Tømmer Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.
Vannkraftverk Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.
+ Kraftverk Byggeår Effekt Middel-produksjon Turbiner LandKaitakoski1959 11 MW69 GWh 2RusslandJäniskoski1951 31 MW208 GWh 3RusslandRajakoski1956 43 MW228 GWh 3RusslandHestefoss1970 47 MW215 GWh 2På grensen, disponeres av RusslandSkogfoss1964 60 MW258 GWh 2På grensen, disponeres av NorgeMelkefoss1978 26 MW129 GWh 1På grensen, disponeres av NorgeBoris Gleb (Skoltefoss)1963 56 MW272 GWh 2På grensen, disponeres av Russland
Kultivering av ørret Utbygging av vannkraftverk og bygging av demning har ført til fragmentering av elven og hindret migrasjon hos flere fiskearter. Dette rammer særlig anadrom fisk som ørret. Det er estimert at omkring 70 % av ørretens naturlige gyte- og oppvekstområder har gått tapt som følge av kraftverksutbyggingen i Pasvikelva. Som et kompensatorisk tiltak ble det innført kultivering, der det årlig settes ut ca. 5000 ørret i elven, med en minimumsstørrelse på 25 cm. I dag anslås det at andelen villørret i elven utgjør omtrent 10-30%, mens 70-90% er estimert å være oppdrettsfisk. Den høye andelen kultivert fisk skyldes lav naturlige reproduksjonen.
Bruer Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.
Referanser https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
Litteratur Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.
Eksterne lenker
Kategori:Elver i Sør-Varanger Kategori:Elver i Murmansk oblast Kategori:Elver i Enare kommune Kategori:Pasvikvassdraget Kategori:Den norske riksgrensen