Denne artikkelen handler om begrepet sosialpsykologi og forholdet mellom fagfelt med dette navnet. For utdypende artikler om de enkelte disiplinene, se sosialpsykologi (psykologi) og sosialpsykologi (sosiologi) 275px|thumb|right|Cote og Levine (2002) fremstiller sosialpsykologisk forskning som et felt som bygger bro mellom sosiologi og biologi.Cote, James E.; Levine, Charles (2002). Identity Formation, Agency, and Culture. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Sosialpsykologi er et bredt forskningsfelt som av Gordon Allport ble definert som studiet av «hvordan tanker, følelser og adferd påvirkes av den faktiske, innbilte eller underforståtte andre».C. Norman Alexander Jr. og Mary Glenn Wiley (1990). «Situated Activity and Identity Formation». I Morris Rosenberg og Ralph H. Turner, Social Psychology: Sociological Perspectives, Transaction Publishers, 1990 Sosialpsykologi er dels en disiplin innen psykologi, kjent som psykologisk sosialpsykologi, og dels en disiplin innen eller et eget fag som står nær sosiologi, kjent som sosiologisk sosialpsykologi. De to forskningstradisjonene skiller seg i fokus, metoder og teorier og har tradisjonelt hatt ulike geografiske tyngdepunkter. Psykologisk sosialpsykologi undersøker individets opplevelser og adferd i en sosial kontekst, mens sosiologisk sosialpsykologi studerer både individer og grupper, særlig i konteksten av større sosiale strukturer og prosesser. Noen oppfatter psykologisk og sosiologisk sosialpsykologi som ulike tilnærminger til et felles forskningsfelt. Sosialpsykologien deles også ofte inn i retningene eksperimentell sosialpsykologi og kritisk sosialpsykologi, som har opphav i henholdsvis psykologisk og sosiologisk sosialpsykologi. Grensene mellom dem er likevel flytende, og ikke alle psykologiske sosialpsykologer er eksperimentelle, og ikke alle sosiologiske sosialpsykologer er kritiske.
Psykologisk sosialpsykologi
Den psykologisk orienterte sosialpsykologien fokuserer på individets opplevelser og adferd i en sosial kontekst, herunder emner som sosial kognisjon, sosial påvirkning, sosial interaksjon, holdninger og holdningsendring, innstillinger og adferd overfor andre, og adferd i grupper. Generelt står psykologisk sosialpsykologi nærmere en naturvitenskapelig tilnærmingsmåte enn sosiologisk sosialpsykologi, og tradisjonelt har den eksperimentelle retningen vært dominerende.
Noen av de viktigste tidsskriftene innen den psykologisk orienterte sosialpsykologien er Journal of Personality and Social Psychology, Journal of Experimental Social Psychology og Personality and Social Psychology Bulletin. Det finnes også mange mer spesialiserte tidsskrifter.
Sosiologisk sosialpsykologi
Sosialpsykologer innenfor den sosiologiske fagdisiplinen sosialpsykologi fokuserer på adferden til grupper såsom sosiale interaksjoner og utvekslinger på mikronivå, gruppedynamikk og gruppeutvikling og menneskemasser på makronivå. Sosiologiske sosialpsykologer er interessert i både individet og gruppen, men gjerne i konteksten av større sosiale strukturer og prosesser. Sosiologisk orientert sosialpsykologi utforsker en rekke demografiske, sosiale og kulturelle fenomener, slik som sosiale roller, raser, klassetilhørighet, kjønn, familie, individenes sosialisering, sosio–kulturell endring, sosial identitet og symbolsk interaksjonisme. Tradisjonelt har sosiologisk sosialpsykologi sitt tyngdepunkt i kvalitative metoder, men også kvantitative metoder blir brukt. Det viktigste sosiologisk orienterte tidsskriftet innen sosialpsykologien er Social Psychology Quarterly, som er et av tidsskriftene til American Sociological Association. Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie, et av de to ledende tyskspråklige tidsskriftene innen sosiologi og det fremste innen sosialpsykologi, dekker både sosiologi i generell forstand og sosialpsykologi bredt definert.
Den sosiologiske disiplinen sosialpsykologi har røtter tilbake til 1902, da sosiologen Charles Cooley utgav det banebrytende verket Human Nature and the Social Order.
Faglig innordning thumb|Sosialpsykologiens plassering ifølge Husain (2012).Akbar Husain (2012), Social Psychology, Pearson, ISBN 8131760006, s. 18–19 Psykologisk sosialpsykologi (PSP) og sosiologisk sosialpsykologi (SSP) anses ofte som felt i skjæringspunktet mellom sosiologi og psykologi.
Sosialpsykologi anses ofte for å være et forskningsfelt i skjæringspunktet mellom sosiologi og psykologi.Alfred R. Lindesmith, Anselm L. Strauss og Norman K. Denzin, «The Field of Social Psychology», i Social Psychology, 8. utgave, SAGE Publications, 1999, ISBN 9780761907466John DeLamater, Handbook of Social Psychology, Springer, 2006, ISBN 0387325158 Herbert Kelman kalte forskningsområdet en «interdisiplin». Forskere innen dette området er vanligvis enten sosiologer eller psykologer, men kan også ha bakgrunn fra andre fag. Forskningsområdet består av to distinkte tradisjoner, en som har sosiologifaget som utgangspunkt og en som springer ut av psykologifaget.Arthur Still (1998), «Historical origins of social psychology», i Roger Sapsford (red.), Theory and Social Psychology, s. 19–40, SAGE PublicationsC.W. Stephan og W.G. Stephan, Two Social Psychologies, 2. utgave, Wadsworth, 1990, ISBN 0534117066Alice Eagly og Gary Alan Fine, «Bridging Social Psychologies», Social Psychology Quarterly, December 2010 vol. 73 no. 4 313-315, doi: 10.1177/0190272510391422 De to fagtradisjonene omtales ofte som henholdsvis sosiologisk sosialpsykologi og psykologisk sosialpsykologi.Thomas O. Blank, «Two Social Psychologies: Is Segregation Inevitable or Acceptable?», Pers Soc Psychol Bull October 1978 vol. 4 no. 4 553-556, doi: 10.1177/014616727800400409Boutilier, R.G.; Roed, J.C.; Svendsen, A.C. (1980). Crisis in the Two Social Psychologies: A Critical Comparison. Social Psychology Quarterly 43:5–17 Noen ser sosialpsykologi som et felles, tverrfaglig felt, mens andre ser det som separate vitenskapstradisjoner innen psykologi og sosiologi.David W. Wilson & Robert B. Schafer, "Is Social Psychology Interdisciplinary?", Pers Soc Psychol Bull October 1978 vol. 4 no. 4 548-552, doi: 10.1177/014616727800400408 I etterkrigsårene var et tverrfaglig fokus mer fremtredende innen sosialpsykologien enn i dag. William H. Sewell, "Some Reflections on the Golden Age of Interdisciplinary Social Psychology", Annual Review of Sociology, Vol. 15: 1-17 (August 1989), DOI: 10.1146/annurev.so.15.080189.000245 Sosiologisk sosialpsykologi er fremfor alt en stor forskningstradisjon innen europeisk samfunnsvitenskap, mens psykologisk sosialpsykologi oppstod og dominerer i USA.Wendy Stainton Rogers, Social Psychology, Open University Press, 2011, s. 18 Til tross for ulike fokus, metoder og teorier blant de to retningene er det allmenn enighet om Gordon Allports definisjon av sosialpsykologi som studiet av «hvordan tanker, følelser og adferd påvirkes av den faktiske, innbilte eller underforståtte andre».
Morris Rosenberg og Ralph H. Turner skriver
William R. Shadish og Steve Fuller skriver at «det sosiologiske feltet er mindre naturvitenskapelig og mer åpent. Det prioriterer realistiske innsikter fremfor empirisk reliabilitet i forskning på tema som symbolsk interaksjonisme, etnometodologi, organisasjoner og makt, og livsfasestudier. [...] Til sammenligning er psykologisk sosialpsykologi kjennetegnet av sitt fokus på laboratoriemetoden.»William R. Shadish og Steve Fuller, The Social Psychology of Science, Guilford Press, 1994, ISBN 089862021X, s. 413
Alice Eagly og Gary Alan Fine argumenterer for at sosialpsykologi «ble grunnlagt og har modnet innen begge disiplinene, men med utilstrekkelig kommunikasjon mellom sine psykologiske og sosiologiske grener». Akademikere innen psykologisk og sosiologisk sosialpsykologi publiserer stort sett i ulike kanaler og refererer i liten grad til hverandre.
Tyngdepunktet for sosialpsykologisk forskning varierer en del mellom land. I f.eks. Sverige ligger det meste av sosialpsykologisk forskning tradisjonelt ganske nær sosiologien og for eksempel ved Göteborgs universitet er studier i sosiologi og sosialpsykologi anerkjent som likeverdige. I Norge finner man både sosialpsykologisk forskning i en tradisjon som ligger nær sosiologi (f.eks. Harriet Holter) og psykologisk sosialpsykologisk forskning. De senere årtiene har den psykologiske tradisjonen vært mest fremtredende i Norge.
Betegnelsen sosialpsykolog
Sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel. I 2011 gav Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet i oppdrag å avklare om den sammensatte tittelen sosialpsykolog er beskyttet; Helsedirektoratet uttalte i 2012 at «tittelen sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel etter helsepersonelloven § 74, da den ikke gis egen autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 eller spesialistgodkjenning». De fleste fagpersonene innen sosialpsykologi er utdannet innen psykologi eller sosiologi. I Norge var Harriet Holter sentral i etableringen av faget; hun var selv utdannet samfunnsøkonom (da kalt sosialøkonom), men ble professor i sosialpsykologi.
Se også Sosialpsykologi (psykologi)
Referanser
Litteratur Henry Gleitman, Alan Fridlund, Daniel Reisberg, Psychology. Norton, New York 1999. Kapitel 11: Social Cognition and emotion. Boje Katzenelson: Homo Socius, Gyldendal, 1994. G. H. Mead: Sindet, selvet og samfundet, Akademisk, 2005.
Kategori:Psykologiske disipliner