Russlands anneksjon av Krim i 2014, også kjent som Krimkrisen 2014, og Krim-konflikten i 2014, fant sted etter at Russland invaderte halvøya Krim mot slutten av februar 2014. I februar og mars 2014 invaderte og deretter annekterte Russland Krimhalvøya fra Ukraina. Anneksjonen fant sted i etterkant av Euromajdan, den såkalte «verdighetsrevolusjonen», og er del av den bredere russisk-ukrainske krigen.
Anneksjonen var foranlediget av at det ukrainske parlamentet 22. februar 2014 avsatte Viktor Janukovitsj. Begrunnelsen var myndighetenes voldsbruk overfor ukrainske borgere som deltok i demonstrasjoner. Flere mennesker hadde mistet livet i Ukrainas hovedstad Kyiv.
27. februar erobret russiske tropper sentrale områder på Krim. I etterkant ble en russiskvennlig regional myndighet, som avholdt en folkeavstemning om uavhengighet, innsatt. Selv om Russland opprinnelig hevdet at de ikke var innblandet i hendelsene, erkjente Russlands president Vladimir Putin senere at russiske soldater var satt inn. Russland annekterte formelt Krim 18. mars 2014 og har siden blitt administrert som del av Russland.
Bakgrunn
Krims tidlige historie Krim kom under russisk styre under Katarina den store, da fyrst Grigorij Potemkin erobret området under den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774 Området ble da en del av Det russiske keiserrike gjennom Küçük Kaynarca-traktaten og det siste tatarske khanatet, Krim-khanatet, ble knust. Fra 1783 av fant det sted en systematisk innvandring av russere, ukrainere og tyskere på Krim med den hensikt å svekke krimtatarenes stilling i området.
Sovjetunionen Sovjetunionens ledelse, med Nikita Khrusjtsjov i spissen, vedtok i 1954 å overføre Krim oblast fra den russiske sovjetrepublikk til den ukrainske sovjetrepublikk. Hovedstaden Simferopol ligger i det berglendte innlandet, mens Sevastopol har en stor flåtebase og Jalta var et av Sovjetunionens mest populære feriesteder ved Svartehavet. Etniske russere utgjorde flertallet på Krim, og ved oppløsningen av Sovjetunionen krevde de selvstyre eller forening med Russland. Tatarene på Krim støttet Ukraina i striden om Krims status. Overføringen til den ukrainske delrepublikken hadde på den tiden få praktiske konsekvenser for befolkningen og ble stort sett oppfattet som en symbolsk gest. Khrusjtsjov argumenterte med at transportavstanden var mye kortere til Kyiv enn til Moskva. Etter oppløsningen av Sovjetunionen forble Krim en del av Ukraina, og fikk da en særegen status som autonom republikk. Russland og Ukraina anerkjente gjensidig hverandres grenser i 1990-årene, blant annet gjennom vennskapsavtalen av 1997; dette innbefattet Krim. I Russland pågikk en kampanje, blant annet i parlamentet, for å oppheve overføringen fra 1954.
Etter Sovjetunionen Fra 1995 til 2014 ble Krim styrt politisk av en representasjon som var blitt oppnevnt direkte fra Kyiv. Den 27. februar 2014 ble det etablert en utbryterregjering i Krimrepublikken, i protest mot motstanderens maktovertakelse på nasjonalt nivå.
«Euromajdan» var en bølge av demonstrasjoner og sivil uro som begynte natt til 21. november 2013 med offentlige protester i Majdan Nezalezjnosti i Kyiv. Protesten var opprinnelig studentledet og skjedde på bakgrunn av Viktor Janukovitsjs og hans regjerings beslutning om å utsette signeringen av en tilknytningsavtale med Den europeiske union og i stedet velge tettere bånd til Russland og Den eurasiske økonomiske union. Janukovitsjs beslutning kom trolig etter press fra Russland og demonstrantene ble forsøkt delegitimert av russiske myndigheter og medier (omkring 30 % av ukrainerne følger russiske medier). EU-landene og USA forsøkt å påvirke begivenhetene blant annet ved å innføre sanksjoner mot personer i den daværende ukrainske toppledelsen. Russland hadde fått et gradvis dårligere forhold til vesten særlig etter Kosovokrigen i 1999 og utvidelsen av NATO østover. En del vestlige politikere støttet demonstrantene. Lederne i Moskva oppfattet dette som et forsøk på kontroll over Ukraina.
Forberedelser Viktor Janukovitsj forlot presidentpalasset i Kyiv den 22. februar 2014. Janukovitsjs fall var bakgrunn for at Vladimir Putin, Russlands president bestemte seg for å annektere Krim. Pervyj kanal fremstilte Janukovitsjs fall som at det hadde bragt Ukraina nær politisk sammenbrudd og at befolkningen på Krim måtte reddes å innlemme halvøya i Russland. Putin fremsto dermed som en redningsmann.
Før Viktor Janukovitsjs avgang i forbindelse med Euromajdan innledet den russiske regjeringen kontakt med prorussiske politikere på Krim. Putin annonserte 26. februar 2014 militærøvelser ved grensen til Ukraina og et par dager senere dukket flere tusen maskerte russiske soldater (uten militære insignier) opp på Krim. Spesialstyrker tok 27. februar kontroll over regjeringsbyggene, og etterhvert flyplassene, kringkasting og militære anlegg. De russiske styrkene møtte ikke motstand. Føderasjonsrådet, overhuset i Russlands parlament, ga i et ekstraordinært møte 1. mars Putin fullmakt til å sende militære styrker til Ukraina for å normalisere og den sosiale og politiske situasjonen. Innbyggerne på Krim stemte ved folkeavstemningen 16. mars for løsrivelse og overgang til Russland. Putin anerkjente 17. mars Krims suverenitet og signerte senere samme dag et dekret som forberedte innlemmelse i Russland (dekretet ble ratifisert av Føderasjonsrådet 21. mars).
Fra russisk perspektiv handler det om gjenforening av Krim med Russland, at Krim hadde vært del av Russland i flere hundre år og korreksjon av tabben det var å overføre Krim til Ukraina i 1954. Fra ukrainsk perspektiv handler det om mangel på respekt for Ukrainas suverenitet og at Russland ikke holdt avtalen fra Budapest i 1994 der Ukraina ga fra seg atomvåpen mot respekt for landets territorielle integritet.
Den dominerende russiske fjernsynskanalen Pervyi kanal fremstilte utviklingen i Ukraina fra 22. februar til 21. mars 2014 slik at Ukraina befant seg i politisk kaos og at befolkningen på Krim kunne reddes bare ved at president Putin grep inn.
Tidslinje Februar 27. februar okkuperte et antall maskerte menn en rekke viktige bygninger i Krim, inkludert parlamentsbygningen og flyplassene i Simferopol og Sevastopol. De ødela nesten alt telekommunikasjonsutstyr og internettforbindelser mellom Krim og resten av Ukraina.
Mens parlamentsbygningen var under beleiring, avviste parlamentet de lokale myndighetene og erstattet den lokale ministerråden, også kjent som Krims statsminister, Anatolyi Mohyljov med Sergej Aksjonov. De russiske troppene som er stasjonert på Krim under en bilateral avtale ble forsterket, og to skip av den russiske svartehavsflåten krenket ukrainske farvann. Mars 1.–10. mars 1. mars ba den nyinnsatte lederen Sergej Aksjonov om hjelp fra president Vladimir Putin, Moskva svarte at de ikke ville følge et slikt ønske.NRK.no: Ukrainsk regional leder ber om russisk hjelp Samme dag fikk Vladimir Putin godkjennelse av den russiske nasjonalforsamlingen til å bruke landets militære styrker i Ukraina. Putin viser til at livet til russiske statsborgere som tjenestegjør i russiske styrker på Ukraina, er truet. Samtidig vedtok Føderasjonsrådet å be Vladimir Putin om å kalle hjem den russiske ambassadøren til Washington.NRK.no: Godkjente bruk av russiske soldater i Ukraina
Sjefen for den ukrainske marine, Denis Beresowski, meddelte 2. mars at han gikk over til de russiske styrkene på Krim.Frankfurter Allgemeine Zeitung: Ukrainischer Marine-Kommandeur läuft über besøkt 2. mars 2014
Russlands president Vladimir Putin uttalte 4. mars at maktbruk i Ukraina kun var siste utvei.BBC, nettutgaven: Putin: Russia force only 'last resort' in Ukraine besøkt 4. mars 2014 Ifølge Putin var de uniformerte og bevæpnete mennene på Krim ikke russiske tropper, men lokale, prorussiske selvforsvarsgrupper. Flere uavhengige journalister rapporterte imidlertid at det dreide seg om russiske spesialstyrker.
USAs utenriksminister John Kerry besøkte 4. mars Uavhengighetsplassen i Kyiv og lovet den midlertidige regjering en milliard dollar i kredittgarantier.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: Strafen nur in kleinen Dosen besøkt 4. mars 2014 President Obama overtalte G7-landene samme dag til å stanse forberedelsene til G8-møtet planlagt i Sotsji i juni 2014. Det ble avgjort at presidentens delegasjon til de Paralympiske vinterlekene i Sotsji ikke skulle reise.
Tyrkiske myndigheter ga 5. mars amerikanske krigsskip tillatelse til å gå gjennom Bosporosstredet med kurs for Svartehavet.Daily News, nettutgaven:US warship given permission to traverse Bosphorus en route to Black Sea besøkt 5. mars 2014
OSSE sendte 5. mars militære observatører til Ukraina.OSSEs internettside:OSCE to send military personnel to Ukraine besøkt 5. mars 2014 Observatørene kom fra Canada, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Irland, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Slovakia, Sverige, Tyrkia, Storbritannia og USA. EU stilte 5. mars elleve milliarder euro i finansiell bistand til rådighet for Ukraina.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, klokken 12.29:EU stellt elf Milliarden Euro Hilfe für Ukraine in Aussicht lest 5. mars 2014
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov var i Madrid for møter møtte samme dag, med Spanias konge Juan Carlos, statsminister Mariano Rajoy og utenriksminister José Manuel García-Margallo, samt EUs utenrikspolitiske leder Catherine Ashton.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven klokken 10.32:Lawrow spricht mit Juan Carlos, Rajoy und Ashton besøkt 5. mars 2014 Utenriksminister Lavrov møtte senere samme dag i Paris USAs utenriksminister John Kerry.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: Krise in der Ukraine, blog klokken 22.25 lest 6. mars 2014
FNs utsending til Krim Robert Serry, forlot Simferopol 5. mars og reiste til Kyiv, etter å ha blitt truet av væpnede, uidentifiserte personer.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven: UN-Sondergesandter Serry verlässt die Krim lest 6. mars 2014
Tysklands nærings- og energiminister og visekansler Sigmar Gabriel møtte Russlands president Vladimir Putin og statsminister Dmitrij Medvedev 6. mars.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 13.27:Gabriel trifft Putin und Medwedew besøkt 6. mars 2013
USAs utenriksdepartement offentliggjorde samme dag en artikkel om ti angivelig uriktige påstander om Ukraina fra Russlands president.US Departement of State, internettside:President Putin's Fiction: 10 False Claims About Ukraine besøkt 6. mars 2013 Det ble også kjent at det amerikanske krigsskipet USS «Truxtun» (DDG-103) gikk med kurs for Svartehavet for å holde øvelser med den rumenske og bulgarske flåte.Frankfurter Allgemeine Zeitung, blogg, 6. mars 2014 klokken 14.13 besøkt 6. mars 2014
Representanter fra OSSE ble 6. mars avvist ved grensen til Krim.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 14.23: F.A.Z.-Korrespondent Stephan Löwenstein zu dem Vorfall mit den OSZE-Beobachtern lest 7. mars 2014
Julia Timosjenko og Vitalij Klitsjko deltok 6. mars i Europeisk Folkepartis møte i Dublin. Klitsjko ønsker EU-medlemskap for Ukraina og samtaler med NATO.Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgaven, blogg klokken 20.09:Klitschko für EU-Beitritt der Ukraine und Gespräche besøkt 7. mars 2014
Krims parlament vedtok 6. mars å innkalle til folkeavstemning 16. mars om sammenslåing med Russland.Internettsiden til Krims parlament: Crimean Parliament has adopted a resolution on holding of all Crimean referendum besøkt 7. mars 2014BBC World Europe:Ukraine crisis: Crimea parliament asks to join Russia besøkt 7. mars 2014