Den autonome republikken Krim eller Krym (russisk: Автономная Республика Крым – Avtonomnaja Respublika Krym; ukrainsk: Автономна Республіка Крим – Avtonomna Respublika Krym; krimtatarisk: Qırım Muhtar Cumhuriyeti) er et selvstyrt område i Ukraina som dekker nesten hele halvøya Krim, utenom den selvstyrte byen Sevastopol. Republikken er siden 2014 de facto kontrollert av Russland.
Republikken har et areal på kvadratkilometer og ca 2,3 millioner innbyggere. Republikken grenser i nord mot Kherson oblast. Hovedstaden er Simferopol. Hovedspråket er russisk, etterfulgt av krimtatarsk og ukrainsk. Den autonome republikken Krim oppstod som en oblast (region) i Ukraina med en grad av lokalt selvstyre i 1991, og betegnes i likhet med noen andre regioner i Ukraina som republikk. 11. mars 2014 erklærte Krims parlament uavhengighet fra Ukraina. Etter en omstridt folkeavstemning 16. mars 2014 søkte republikken om å bli opptatt i Den russiske føderasjon. Dette ble akseptert av Russlands president 18. mars 2014. I Russland blir halvøya regnet som en av landets republikker, og omtales som Republikken Krim. Krimhalvøya er per 2021 et politisk omstridt område, og halvøya anerkjennes av nær alle FN-land som en del av Ukraina. Unntaket er Russland selv.
Demografi Folketellingen fra 2001 viser at det er innbyggere. Befolkningstettheten er 78 mennesker per kvadratkilometer. Ifølge estimater fra 2005 bor det ca 2,3 millioner mennesker på halvøya.
Store byer er Simferopol ( innbyggere i 2005), Kertsj ( innbyggere ), Jevpatoria ( innbyggere), Jalta ( innbyggere) og Feodosia ( innbyggere i 2004 ). Andre byer er Dzjankoj, Alusjta, Krasnoperekopsk, Saky (Saki), Alupka, Armjansk, Balaklava, Bakhtsjysaraj, Bilohirsk (Belogorsk ; Karasubazar), Staryj Krym, Sudak og andre. Ifølge en undersøkelse fra 2007 bor rundt personer, eller 62,7 % i byene, og personer, eller 37,3 % på landsbygda. Statistisk sett er det 56 byer og 957 landsbyer.
Folketellingen fra 2001 viser at de viktigste etniske gruppene er russere (58,32 % av halvøyas befolkning), ukrainere (24,32 %), krimtatarene (12,1 %), belarusere (1,44 %), tatarere (0,54 %) , armenere (0,43 % ) og jøder (0,22 %). Små grupper under 0,2 % hver er polakker, moldovere og azerisenere. Grupper på ca. 0,1 % er usbekere, koreanere, grekere, tyskere, tjuvasjere, rumenere, bulgarere, georgiere og marier. Det er ca. krimtjaker og 800 karaimer.
Hovedspråket er russisk (77 % av befolkningen), deretter krimtatarsk (11,4 % ) og ukrainsk ( 10,1% ).
De slaviske gruppene (russere, ukrainere, bulgarere og andre, samt grekere), er ortodokse kristne. Mange armenere tilhører den armenske apostoliske kirken. Krimtatarene er sunnimuslimer. Jøder, krimtjakere og karaimer tilhører den jødiske religionen.
Historisk var Krim bebodd av en rekke folkeslag, blant annet goterne, kalt krimgotere, fra ca 250 f.Kr. inntil 1700-tallet og krimtatarene fra 1400-tallet. Ifølge den sovjetiske folketellingen i 1939 , hadde Krim innbyggere, hvorav 51,5 % var russere og 25,9 % krimtatarer. Under folketellingen i 1989 utgjorde krimtatarerne i Krim bare mennesker, men dette var før de begynte å vende tilbake fra eksilene i Sentral-Asia.
Befolkningstallet gikk tilbake fra cirka i 1991 til i 2001. Antall årlige fødsler gikk ned fra fra 1990 til i 2000.
Administrativ inndeling Den autonome republikken Krim er administrativt delt inn i 25 regioner: 14 rajoner og 11 bykommuner. Den ukrainske inndelingen er blitt videreført i Republikken Krim. Rajoner Bakhchysaraisk rajon Bilohirsk rajon Dzhankoyski rajon Kirovski rajon Krasnohvardisk rajon Krasnoperekopsk rajon Leninsk rajon Nižnegorska rajon Pervomajska rajon Razdoljenska rajon Sakijska rajon Simferopoljska rajon Sovjetska rajon Crnomorska rajon Bykommuner Alušta bykommune Armjansk bykommune Džankoj bykommune Eupatorija bykommune Kerč bykommune Krasnoperekopsk bykommune Saki bykommune Simferopolj bykommune Sudak bykommune Feodosija bykommune Jalta bykommune 500px
Se også FNs generalforsamlings resolusjon 68/262
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Krim Kategori:Omstridte områder