Sibirsteinbukk (Capra sibirica) er en art i slekten geiter (Capra), som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten består som tre underarter, hvorav én med to distinkte varianter.
Taksonomi miniatyr|venstre|Beitende kasjmirsteinbukker i sitt naturlige habitat miniatyr|venstre|To troféjegere har skutt en velvoksen gobisteinbukk Morfologisk står sibirsteinbukk nær alpesteinbukk (C. ibex), og sibirsteinbukk og nubisk steinbukk er ofte blitt regnet som underarter av alpesteinbukk. Molekylærgenetiske studier viser imidlertid at sibirsteinbukk tilhører en egen utviklingslinje. Mitokondrielt DNA tyder på en basal plassering i slekten Capra. Y-kromosomer plasserer tamgeit, besoargeit og skruegeit i en gruppe, og sibirsteinbukk og alle de andre artene i en annen gruppe.
Biologi Hos sibirsteinbukken varierer størrelsen noe med underarten, i det gobisteinbukk (C. s. hagenbeck) blir litt mindre enn de to andre. Bukkene har en kroppslengde på ( for ssp. hagenbeck), mens geita typisk måler blant alle tre underartene. I tillegg måler halen cirka (kun for ssp. hagenbeck). Bukkene veier typisk ( hos ssp. alaiana), geitene typisk 30–56 kg blant alle tre underartene. Skulderhøyden utgjør cirka hos ssp. sibirica; cirka hos ssp. alaiana; cirka hos ssp. hagenbeck. Bukkens horn måler cirka hos ssp. sibirica; cirka hos ssp. alaiana; cirka hos ssp. hagenbeck. Geitenes horn måler cirka hos sibirica og ssp. alaiana, og cirka hos ssp. hagenbeck.
Bukkene har horn som krøller bakover og utover til sidene, opp til en 3/4 perfekt bue, og langt mørkt hakeskjegg. Hos ssp. hagenbeck bærer også geita hakeskjegg, men det er mindre prominent. Hos to andre underartene har ikke geitene hakeskjegg. Pelsen er i hovedsak blakk brun til brun. Hos ssp. alaiana blir hannens vinterpels mørkere gråbrun med lyse blakke felt langs nakken og deler av ryggen. Hos ssp. hagenbeck får eldre hanner lys sølvgrå flanker med et bredt sort bånd fra ryggen og skuldrene og nedover rundt brystkassen. De fremre ekstremitetene blir sorte og framsiden av de bakre ekstremitetene blir også sorte. Begge kjønn har store analkjertler.
Arten er utbredt i sentrale og nordøstlige Afghanistan, Kina (nordvestlige Gansu, vestlige Indre Mongolia, Xinjiang, kanskje Tibet), nordlige India (Himalaya i Jammu og Kashmir og Himachal Pradesh), østlige Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia (Altaj, Khangajfjellene og Sajanfjellene), nordøstlige Usbekistan, nordlige Pakistan, Russland (Sør-Sibir, sørlige Tuva og Altajfjellene) og Tadsjikistan.
Sibirsteinbukker lever i flokker på opp mot 40–50 individer, av og til også flere enda. Eldre hanner er enten solitære eller de lever i små grupper på 3–4 individer, som oftest i mer utilgjengelig terreng. Dietter består i hovedsak av gress og skudd fra busker og trær. Om sommeren kan dyra beite opp i høyder til , men om vinteren trenger dyra ned i de lavereliggende skråningene, som gjerne er svært bratte. Føler dyra seg truet flykter de til stupbratte klippeområder.
Paringstiden foregår i tidsrommet oktober–januar, med noen regionale forskjeller i brunsten. Individer på fem år eller mer står for de fleste paringene. Geita går drektig i dager og føder normalt , sjelden også 3 killinger. Avvenningen av avkommet skjer gradvis og uten bråstopp. Avkommet blir kjønnsmodent omkring gamle. Forventet livssyklus er cirka .
Inndeling Inndelingen følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016).
Caprini, sauer og geiter Capra, geiter C. falconeri, skruegeit C. caucasica, kubantur C. cylindricornis, dagestantur C. walie, etiopisk steinbukk C. nubiana, nubisk steinbukk C. ibex, alpesteinbukk C. sibirica, sibirsteinbukk C. s. sibirica (nominatformen), altaijsteinbukk C. s. alaiana, kasjmirsteinbukk (inkludert himalayasteinbukk, C. s. sakeen, som er noe mindre) C. s. hagenbeck, gobisteinbukk C. pyrenaica, pyreneersteinbukk C. aegagrus, besoargeit C. hircus, geit
Referanser Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 338–343. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
Eksterne lenker
Kategori:Sauer og geiter Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1776 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste Kategori:Pakistans pattedyr Kategori:Afghanistans pattedyr Kategori:Mongolias pattedyr Kategori:Indias pattedyr Kategori:Kasakhstans pattedyr Kategori:Kirgisistans pattedyr Kategori:Russlands pattedyr Kategori:Usbekistans pattedyr Kategori:Tadsjikistans pattedyr