Alkoholisme, alkoholavhengighet, eller risikopreget alkoholbruk er en invalidiserende avhengighetslidelse. Lidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status. Alkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles. Det er en rekke andre avhengigheter som spillavhengighet eller andre former for altoppslukende aktiviteter, som kan være like skadelige og vanskelig å bryte.
Forestill deg en bok med alle sykdommer som er internasjonalt anerkjent i det medisinske fagmiljøet, det er ICD-10. Der er alkoholisme beskrevet som en sykdom og en psykisk lidelse. Det er faglig enighet om at avhengighet er et samfunnsproblem med estimert 175 000 - 350 000 voksne i Norge som har et skadelig bruk eller avhengighet av alkohol.
Begrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss. I medisin bruker en heller begrepet risikopreget alkoholbruk.
Forskere er uenige om hvorfor alkoholisme oppstår og det er flere teorier fra ledende eksperter. Dr. Gabor Maté, hevder at avhengighet oppstår som en måte for mennesker å håndtere dyp emosjonell smerte, og fungerer som en midlertidig flukt fra lidelsen. Det er mange faktorer som spiller inn og påvirker hverandre derfor må avhengighet forstås fra ulike perspektiver med individuelle forskjeller. De nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn. Alkoholisme er ikke lav moral eller manglende viljestyrke. Denne oppfatningen er skadelig og gjør at det blir enda vanskeligere å oppsøke hjelp for de som trenger den.
Langvarig alkoholavhengighet gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet. Slike endringer i hjernens kjemi opprettholder den alkoholavhengiges manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket. Når en person har utviklet rusavhengighet over lang tid, skjer det varige endringer i hjernens nervestrukturer. Disse endringene er permanente og kan gjøre det umulig for personen å ruse seg med måte igjen. Alkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen og etter langvarig høyt forbruk, risikerer den alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser. Alkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for den alkoholavhengige selv og dens nærmeste.
Når en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende's helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker. Spørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme. Hvis det er fare for alvorlige reaksjoner bør avrusning fra alkohol gjennomføres på en instutisjon. Som oftest brukes det legemidler som benzodiazepiner for å håndtere abstinenssymptomene, og dermed øke gjennomføringsraten. Avrusning er ofte den første delen av et behandlingsforløp. Ettervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol. Ofte er alkoholavhengige personer også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling. Enkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma. Verdens helseorganisasjon anslår at 140 millioner mennesker over hele verden har en alkoholavhengighet. Klassifisering og terminologi Misbruk, problembruk, alvorlig misbruk og høyt forbruk refererer til uheldig bruk av alkohol som kan føre til fysiske, sosiale og moralske skader på den som drikker.
Begrepet «alkoholisme» er vanlig, men dårlig definert. WHO definerer alkoholisme som «et begrep som har vært i bruk lenge med varierende betydning». Bruken av uttrykket ble i 1979 avvist av en ekspertkomite i WHO. Innenfor medisinen ble begrepet på 1980-tallet erstattet av «alkoholmisbruk» og «alkoholavhengighet» i diagnoseklassifikasjonssystemet DSM III. I 1979 avviste en ekspertkomité fra Verdens helseorganisasjon (WHO) bruken av «alkoholisme» som en avgrenset diagnose og anbefalte heller kategorien «alkoholavhengighetssyndrom». I det 19. og tidlige 20. århundre ble avhengighet av alkohol kalt dipsomani, før begrepet «alkoholisme» erstattet denne betegnelsen.
I faglig og forskningsmessig kontekst omfatter begrepet «alkoholisme» ofte både alkoholmisbruk og alkoholavhengighet, og regnes noen ganger å tilsvare alkoholavhengighet.
Klassifikasjonssystemene DSM-IV og ICD-10 er de mest brukte standardene for diagnostisering. Begrepene de anbefaler ligner svært mye på hverandre, men er ikke identiske:
Organisasjon Foretrukket begrep Definisjon APA DSM-IV «alkoholmisbruk» og «alkoholavhengighet» Alkoholmisbruk = gjentatt bruk til tross for gjentatte, negative konsekvenser. Alkoholavhengighet = alkoholmisbruk kombinert med toleranse, abstinens, og en ukontrollerbar trang til å drikke. Begrepet «alkoholisme» ble delt i «alkoholmisbruk» og «alkoholavhengighet» i DSM-III fra 1980. I DSM-III-R fra 1987 ble atferdsmessige symptomer flyttet fra «misbruk» til «avhengighet». Det har blitt foreslått at DSM-V kombinerer alkoholmisbruk og alkoholavhengighet i én enkelt, ny oppføring, kalt «alkoholbrukslidelse».WHO ICD-10 «Skadelig bruk av alkohol» og «Avhengighetssyndrom, knyttet til alkohol» Definisjonene er som i DSM-IV. Verdens helseorganisasjon bruker begrepet avhengighetssyndrom (knyttet til alkohol) i stedet for alkoholavhengighet. Konseptet «skadelig bruk» (i motsetning til «misbruk») ble introdusert i 1992-utgaven av ICD-10 for å redusere underrapportering av skader når det ikke foreligger avhengighet. Begrepet «alkoholisme» ble fjernet fra ICD-systemet mellom ICD-8/ICDA-8 og ICD-9.
Etymologi thumb|Annonse fra 1904 der alkoholisme beskrives som en sykdom. I historisk sammenheng ble navnet dipsomani skapt av den tyske legen Christoph Wilhelm Hufeland i 1819. Begrepet «alkoholisme» ble først brukt i 1849 av den svenske legen Magnus Huss for å beskrive alkoholens systematisk inntredende, negative virkninger.
Anonyme alkoholikere (AA) beskriver alkoholisme som en sykdom som innebærer en fysisk «allergi» og en mental besettelse. Definisjonen av «allergi» brukt i denne sammenhengen er ikke den samme som brukes i moderne medisin. Legen og avhengighetsspesialisten William D. Silkworth skriver på vegne av AA at «Alkoholikere lider av en (fysisk) sterk trang (‘craving’) hinsides psykisk kontroll».
En studie ved E. Morton Jellinek i 1960 anses å danne grunnlaget for den moderne sykdomsteorien om alkoholisme. Jellineks definisjon begrenset bruken av ordet «alkoholisme» til alkoholbrukere med en bestemt sykehistorie. Den moderne medisinske definisjonen av alkoholisme har senere blitt revidert flere ganger. Den amerikanske legeforeningen bruker i dag ordet alkoholisme for å referere til en bestemt, kronisk, primær sykdom (som ikke skyldes andre sykdommer).
Et mindretall innen feltet, med Herbert Fingarette og Stanton Peele i spissen, argumenterer imot at alkoholisme forstått som en sykdom eksisterer. Kritikere av sykdomsmodellen har en tendens til å bruke uttrykket «å drikke tungt» («heavy drinking») i diskusjoner om de negative virkningene av alkoholbruk.
Symptomer og tegn Symptomer på langvarig alkoholmisbruk thumb|200px|right|alt=A diagram showing the mostly bad effects of consuming a large amount of alcohol compared to the good effects of a small to moderate amount.|Noen av de potensielle langtids-effektene av alkoholmisbruk hos et individ. Hos gravide kvinner kan alkohol forårsake føtalt alkoholsyndrom. Alkoholisme kjennetegnes av økt toleranse for og fysisk avhengighet av alkohol, som igjen påvirker en persons evne til å holde alkoholforbruket på et akseptabelt nivå.
Fysiske symptomer Langvarig alkoholmisbruk kan føre til en rekke fysiske symptomer, deriblant skrumplever (levercirrhose), pankreatitt, epilepsi, polynevropati, Wernicke-Korsakoffs sykdom (som er en type demens), hjertesykdom, mangelsykdommer og seksuell dysfunksjon, og kan til slutt være dødelig. De fysiske virkningene omfatter også økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, malabsorpsjon, alkoholisk leversykdom, og kreftsykdommer. Skade på sentralnervesystemet og på det perifere nervesystemet kan oppstå som følge av vedvarende alkoholforbruk.
Kvinner utvikler hurtigere langtidskomplikasjoner av alkoholavhengighet og har en høyere dødelighet forårsaket av alkoholisme enn menn. Eksempler på langtidskomplikasjoner er hjerne-, hjerte-, og leverskader, og økt risiko for brystkreft. I tillegg har omfattende inntak av alkohol over tid vist seg å ha negativ effekt på kjønnsfunksjonene hos kvinner. Bruken resulterer i nedsatt reproduksjonsevne som manglende eggløsning, redusert volum på eggstokkene, problemer med eller uregelmessig menstruasjonssyklus, og tidlig menopause.
Psykiatriske symptomer Langvarig misbruk av alkohol kan forårsake et bredt spekter av psykiske helseproblemer. Alvorlige kognitive problemer er ikke uvanlig. Om lag 10 prosent av alle demenstilfeller knyttes til høyt inntak av alkohol, noe som gjør alkohol til den nest viktigste årsaken til demens. Overdreven alkoholbruk skader hjernens funksjon, og den psykiske helsen kan bli påvirket over tid. Psykiske lidelser er vanlig hos alkoholikere, og så mange som 25 prosent lider av alvorlige psykiske forstyrrelser. De vanligste psykiatriske symptomene er angst og depresjon. Ved avholdenhet fra alkohol blir de psykiske symptomene vanligvis verre i begynnelsen, men vil vanligvis avta eller bli helt borte ved fortsatt avholdenhet. Psykose, forvirring og organisk hjernesyndrom kan være forårsaket av alkoholmisbruk, noe som kan føre til at feil diagnose blir stilt, som for eksempel schizofreni. Panikklidelse kan utvikle seg eller bli verre som et direkte resultat av langvarig alkoholmisbruk.
Samtidig forekomst av alvorlig depresjon og alkoholisme er godt dokumentert. Ved komorbide lidelser skiller en vanligvis mellom depressive episoder som går tilbake ved avholdenhet fra alkohol («stoffindusert»), og depressive episoder som er primære og ikke går tilbake ved avholdenhet («uavhengige» episoder). Bruk av andre rusmidler i tillegg kan øke risikoen for depresjon.
De psykiske lidelsene varierer avhengig av kjønn. Kvinner med alkoholrelaterte lidelser har ofte også en samtidig psykiatrisk diagnose som alvorlig depresjon, angstlidelser, bulimi, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), eller borderline personlighetsforstyrrelse. Menn med alkoholrelaterte lidelser har oftere samtidige diagnoser som narsissistisk eller antisosial personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse, schizofreni, en impulslidelse eller ADHD. Blant kvinner med alkoholisme finner en oftere en forhistorie med fysiske eller seksuelle overgrep, mishandling og vold i hjemmet, sammenlignet med i befolkningen generelt.
Sosiale virkninger