Den flerkulturelle skolen viser til en mangfoldig skole som er sammensatt av elever med tilknytning til flere forskjellige kulturer og land. I Norge bor det barn med forskjellig bakgrunn, livssyn, språk, kultur og livserfaringer, som har røtter fra andre land og verdensdeler. Når disse barna blir skoleelever, fører dette til skolen blir mangfoldig, og vi kaller det derfor at skolen har blitt flerkulturell. Det finnes også flere andre definisjoner om hva som inngår i den flerkulturelle skolen. I Kunnskapsdepartementets strategiplan Likeverdig opplæring i praksis fra 2007 finnes følgende definisjon av en flerkulturell skole:

«En flerkulturell skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikhet i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter.»Kunnskapsdepartementets strategiplan Likeverdig opplæring i praksis 2007, s.9

Bakgrunn Det norske samfunnet har til alle tider vært flerkulturelt. Til tross for at Norge har vært blant de mest homogene nasjonalsamfunnene i Europa, har landet aldri vært helt etnisk, språklig eller religiøst homogent. Man regner at landet har vært bebodd av samer i rundt 10 000 år, til tross for dette er det først i senere tid at samisk og kvensk kultur og deres politiske rettigheter som urfolk er blitt akseptert. Norge har opplevd innvandring fra land som Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia i mange hundre år, noe mange slektsnavn vitner om. I dag har rundt ti prosent av Norges befolkning en familiebakgrunn fra andre land en eller to generasjoner tilbake. Statistisk sentralbyrå definerer en innvandrer som en person med to utenlandsfødte foreldre:førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. Våren 2013 var det ifølge SSB totalt 6560 innvandrerbarn som fullførte norsk grunnskoleutdanning. Dette vil si at det totale antallet barn i denne kategorien som befinner seg i norsk grunnskole er på omtrent 70.000. Det at den norske skolen er flerkulturell og mangfoldig gjør at det blir viktig for norske elever å forstå, vurdere og tilegne seg kunnskap om andre samfunn og kulturer. Hvordan man tilnærmer seg disse kunnskapene om andre samfunn og kulturer, og holdningene man har når man lærer om disse kulturene og samfunnene er forskjellig, men man bruker gjerne to begrep om hvilken tilnærming en har til å lære å forstå om andre kulturer: etnosentrisme og kulturrelativisme.

Verdier i skolen Den norske skolen skal formidle holdninger og verdier for elevene som fremmer forståelse, respekt, fellesskap og samarbeid mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Elevene skal bli kjent med de positive mulighetene som følger med når man møter noen med ulik kulturell bakgrunn enn seg selv Lærere har et spesielt ansvar for å gi elevene et nyansert syn på det flerkulturelle samfunnet. Lærere kan gjennom sin undervisning fremme kunnskap, verdier og holdninger som kan forebygge og motvirke fordommer, diskriminering og rasisme i skolen og i samfunnet som helhet. Ved å velge hvilke formuleringer og begrep de benytter i undervisningen kan lærere hindre at fordommer og stereotypiske holdninger kommer fram når de snakker om andre mennesker med ulik kulturell bakgrunn enn seg selv. Lærere skal også legge til rette for at alle elevene i den norske skolen skal føle seg likeverdige, uansett hvilken kulturell bakgrunn de har. I flerkulturelle klasser kan det for eksempel innebære å legge til rette for samarbeid og utvikling av et fellesskap mellom elevene med ulike kulturbakgrunn, og finne en felles plattform. Slik kan elevene utvikle respekt for hverandre. Kulturelle problemer Et sentralt tema omkring problemene som kan oppstå, er retten til kulturelle normer vs statens normer. Skolen må praktisere statens normer, men gjennom undervisningen kan man vise til eksempler der statens normer og kulturens normer er mer eller mindre likestilte, og omvendt.

Det er viktig at skolen som et statlig organ er klar over de kulturelle forskjellene omkring hva som blir sett på som det offentlige og det private, for eksempel hvorvidt religionsopplæring skal være offentlig eller privat.

Skolens rammeverk Den norske skolen er lovpålagt å følge de gjeldende lover og regler. Norske skolelover er de som skal regulere undervisningen ved norske skoler, både offentlige og private.

Læringsplakaten I læringsplakaten heter det at skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse (Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen(Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2)

Opplæringen skal legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer, dette er fordi elevene skal få utviklet sin kulturelle kompetanse for deltakelse i et flerkulturelt samfunn. Den skal også fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av elevenes selvinnsikt og identitet, samt respekt og toleranse.(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del)

Lærere og instuktører i skolen og/eller lærebedrifter må ha en flerkulturell kompetanse og kunnskap om elevenes ulike utgangspunkt og læringsstrategier. Kompetansen til lærerne og instuktørene må vurderes ut fra de forventninger og krav som til enhver tid fremstår av lover og forskrifter under læreplanverket, og ut fra utviklingen i de ulike fagene.

I opplæringsloven Under § 1-1 "Formål med opplæringa" spesifiseres det at elevene skal gis kulturell innsikt. Det heter også at opplæringa skal : "...byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane." (Opplæringsloven § 1-1)

Elever har også krav på fritak fra aktiviteter og liknende i opplæringen, der elever har rett til fritak fra aktiviteter og liknende. Under § 2-3a skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske tro og opplæringen skal sikre retten til likeverdig opplæring. Foreldrene kan også sende melding om at elevene kan få fritak ved deler av undervisnignen som foreldrene "ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande." (Opplæringsloven § 2-3a)

Opplæringsloven tar også opp med hvordan holdninger elevene skal ha til undervisningen i faget religion, livssyn og etikk. Dette kommer til uttrykk i § 2-4, hvor det heter at «undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.»

I Kunnskapsløftet Se også: Kunnskapsløftet Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å iverksette en femårsplan for et kompetanseløft på det flerkulturelle området. I perioden 2013-2017 skal barnehager og skoler øke kompetansen på utfordringer med minoritetsspråklige. Bakgrunnen for oppdraget finnes i St.meld. 6 St.melding 6 (2012-2013): En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Satsingen utvides gradvis slik at alle fylker får mulighet til å delta.

Tidsplanen for utvidelsen av prosjektet er slik: 2013: Troms, Oslo/Akershus, Hordaland 2014: Østfold, Vestfold, Hedmark, Sør-Trøndelag 2015: Oppland, Buskerud, Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Rogaland 2016: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane 2017: Oslo/Akershus, Østfold, Hordaland, Rogaland, Vestfold

I 2013-2014 fikk lærerutdanningsregionene midler til å drive forsknings- og utviklingsarbeid på det flerkulturelle området. Arbeidet skal bidra til å gi bedre og mer relevant kunnskap om hvordan minoritetsspråklige barn og unge lærer og utvikler seg i barnehage og skole.

Kunnskapsløftets generelle del Den generelle delen av læreplanen sier noe om de overordnede målene for skolen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. I avsnittet "Det meningssøkende mennesket" i den Generelle del av Kunnskapsløftet (K06) står det blant annet:

«Det meningssøkende mennesket: Vår kristne og humanistiske tradisjon legger likeverd, menneskeretter og rasjonalitet til grunn. Sosial fremgang søkes i fornuft og opplysning, i menneskets evne til å skape, oppleve og formidle. Samlet gir denne sammenflettede tradisjon uvisnelige verdier både til å orientere livsførselen og til å ordne samfunnslivet etter. De fremmer uegennyttig og skapende innsats, og de tilskynder rettskaffen og høvisk handling. Samtidig må de unge lære at skiftende epoker har hatt vekslende sed og skikk, og at forskjellige samfunn har ulike regler for rett livsførsel. De unge må forstå at moralsyn kan være en kilde til konflikt, men at de også gjennomgår endringer, slik at det gjennom refleksjon, kritikk og dialog kan dannes nye modeller for samfunnsforhold og samkvem mellom mennesker. Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter. Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves. Oppforstringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett.»

Kompetansemål I Kunnskapsløftet er det en samling av kompetansemål i de ulike fagene, og for ulike alderstrinn. I faget Samfunnsfag er det flere kompetansemål som direkte handler om forskjeller mellom ulike mennesker og ulike kulturer. De ulike punktene har som mål å bla. skape forståelse og gode holdninger.

Her er et utdrag fra K06, samfunnsfag:

Etter 4. årssteg

gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd

Etter 7. årssteg gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta

Etter 10. årssteg vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme Utdanningsdirektoratet

Skole og hjem