Eurovision Song Contest 2016 var den 61. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Globen i Stockholm etter at Måns Zelmerlöw vant Eurovision Song Contest 2015 med sangen «Heroes». Dette var sjette gang Sverige arrangerte konkurransen, og det var andre gang finalen ble holdt i Globen. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 10. mai, en semifinale torsdag 12. mai og finalen lørdag 14. mai 2016. Programledere for alle sendingene var Petra Mede og Måns Zelmerlöw. Mede ledet også konkurransen i Malmö i 2013, mens Zelmerlöw hadde vært programleder for den svenske nasjonale finalen Melodifestivalen i 2010, fem år før han vant Eurovision Song Contest.
42 land deltok, en økning på to land fra året før. Av disse måtte 36 land gjennom én av de to semifinalene, og 20 av dem kvalifiserte seg til finalen lørdag 14. mai. I tillegg deltok Sverige og de fem «store landene» i finalen, slik deltakerantallet i finalen var 26 land. Vinneren ble ukrainske Jamala med sangen «1944». Dette var Ukrainas andre seier i konkurransen, og Jamala fikk den høyeste poengsummen til da med 534 poeng – godt over Alexander Rybaks rekord på 387 poeng fra 2009. Den høye poengsummen skyldtes at EBU innførte et nytt poengsystem, der juryene og seerne ga et sett poeng hver. Andreplassen gikk til Australias Dami Im, mens tv-seernes favoritt, Russland og Sergej Lazarev, kom på tredjeplass.
Det norske bidraget var sangen «Icebreaker», fremført av Agnete Johnsen. Den norske sangen ble slått ut i sin semifinale, og Norge kvalifiserte seg dermed ikke til finalen. Dette var første gang siden 2011 at Norge ikke deltok i finalen. Konkurransen satte seerrekord dette året med over 200 millioner seere verden over.
Bakgrunn Etter seieren med «Heroes» og Måns Zelmerlöw i 2015, var det Sverige og SVT som var arrangører for konkurransen. Dette var sjette gang den svenske kringkasteren hadde arrangørjobben, og det var andre gang på tre år. I 2013 hadde SVT holdt konkurransen i Malmö.
Søknadsprosess thumb|Konkurransen ble arrangeres i Globen. Hovet (merket med Ericsson på taket) var pressesenter, mens Tele2 Arena (bak til høyre) huset feste Eurovision: The Party.|venstre Også denne gangen arrangerte kringkasteren en anbudsrunde for å velge vertsby og vertsarena for Eurovision Song Contest 2016. For å kunne arrangere konkurransen, måtte vertsstedene innfri en rekke krav. Blant annet måtte vertsbyen ha nok hotellrom i alle priskategorier nær arenaen, og vertsstedet måtte ligge nær en stor flyplass. Arenaen måtte også kunne huse et større senter for pressen og journalister, og SVT måtte ha tilgang til vertstedet i minst 4–6 uker før konkurransen for å bygge scenen, rigge lys og annet utstyr.
Flere byer meldte sin interesse: Göteborg (Scandinavium og Ullevi), Linköping (Saab Arena), Malmö (Malmö Arena), Örnsköldsvik (Fjällräven Center), Sandviken/ Gävle (Göransson Arena) og hovedstaden Stockholm (Annexet, Globen, Hovet, Friends Arena og Tele2 Arena).
24. mai 2015 kunngjorte SVT at Tele2 Arena i Stockholm var deres førstevalg, men arenaen var ikke ledig i de 4–6 ukene SVT trengte. Årsaken var de allerede planlagte hjemmekampene til Hammarby IF og Djurgårdens IF. I stedet fikk arenaen huse Eurovision: The Party, der finalen ble vist direkte på storskjerm, og den svenske juryens poeng ble annonsert direkte fra scenen.
I juli 2015 offentliggjorde SVT at de hadde valgt Stockholm som vertsby og Globen som arena for konkurransen. Samtidig ble pressesenteret lagt til Hovet, mens delegasjonene ble plassert i Annexet. Dette var tredje gang Stockholm var vertsby i konkurransen, de to første gangene var i 1975 og 2000. Sistnevnte år var også Globen arena for Eurovision Song Contest.
Format thumb|Måns Zelmerlöw og Petra Mede er programledere for Eurovision Song Contest 2016. SVT utnevnte raskt et kjerneteam for konkurransen: Johan Bernhagen og Martin Österdahl var ansvarlige produsenter, mens Tobias Åberg ble valgt til produksjonsleder. Regissør for showene var Sven Stojanović, mens Christer Björkman var produsent.
Like etter seieren i 2015 begynte spekulasjonene om hvem som skulle lede konkurransen i 2016. Vinneren Måns Zelmerlöw signaliserte tidlig interesse for programlederjobben, etter å ha vært programleder for store svenske show som Melodifestivalen 2010 og Allsång på Skansen. SVT vurderte flere personer, blant annet Gina Dirawi, Petra Mede, Sanna Nielsen og Dolph Lundgren. 14. desember 2015 kunngjorde SVT at Zelmerlöw skulle lede programmene sammen med Petra Mede, som ledet konkurransen i 2013.
Under et delgasjonsmøte 16. mars 2015 la EBU konkurransen til 10.–14. mai 2016. SVT bekreftet senere datoene da kringkasteren kunngjorde at Stockholm var vertsby. Samtidig foreslo SVT å flytte starttidspunktet én time frem, slik at konkurransen skulle starte klokken 20.00 sentraleuropeisk sommertid, i stedet for klokken 21.00 som i tiårene før. Svenskene argumenterte med at dette ville gjøre showene mer familievennlige for de østeuropeiske landene som ligger én og to timer foran sentraleuropeisk tid. EBU avviste imidlertid forslaget og beholdt sendestart til klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. EBU vedtok derimot å gi de fem store landene en mer fremtredende plass i semifinalene. Tidligere hadde en vist et kort klipp av finalesangene i hver semifinale, men heretter skulle det vises et lengre utdrag fra finalistenes prøver.
Nytt stemmesystem Den største endringen var imidlertid innføringen av et nytt stemmesystem – for første gang siden 2004. Det nye systemet var inspirert av Melodifestivalen og innebar at hvert land nå skulle gi to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett fra landets nasjonale fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Under finalen kalte programlederne opp alle deltakerlandene som avleverte poengene fra sin fagjury. Poengene 1–8 og 10 ble vist direkte på skjermen, mens hvert lands annonsør leste opp 12 poengeren. Etter juryavstemningen ble poengene fra telefonavstemningen i hvert land lagt sammen i én stor pott. Deretter leste programlederne opp de samlede seerpoengene, fra nummer 26 og opp til landet som hadde fått flest poeng fra seerne. Det samme systemet ble også brukt i semifinalen, men der ble de ti finalistene avslørt i tilfeldig rekkefølge som tidligere. Meningen med det nye systemet var å bevare spenningen i avstemningen helt til siste slutt, i stedet for å risikere en langdryg avstemning der seieren er klar lenge før slutt. For eksempel var Alexander Rybaks seier i 2009 og Loreens seier i 2012 åpenbar for seerne tidlig i avstemningen. miniatyr| I tilfeller der et land ikke får inn nok telefonstemmer til å gi et gyldig resultat, eller om telefonavstemningen skulle svikte, blir landets «seerpoeng» beregnet ut fra gjennomsnittet av seerpoengene i en forhåndsdefinert gruppe land. Denne regelen fikk blant annet San Marino RTV til å reagere. Landet bruker Italias telefonsystem og har derfor ikke anledning til å arrangere en telefonavstemning under konkurransen. San Marino RTV mente ordningen diskriminerte små land.
Eurovision-fest For første gang ble det arrangert en offisiell fest parallelt med finalesendingen: Eurovision – The Party i Tele2 Arena med Sanna Nielsen som vert. Arenaen ble raskt utsolgt, og publikum fikk se finalesendingen fra Globen på storskjerm. Før og underveis var det opptredener fra artister som Carola, Loreen, Danny Saucedo, Panetoz og DJ Tim Henri. De svenske jurypoengene ble også lest opp fra scenen i Tele2 Arena, og det ble arrangert både førfest og etterfest i arenaen.
Semifinaletrekning Trekningen som fordelte deltakerlandene i de to semifinalene, ble holdt i Stockholms rådhus 25. januar 2016 og ble ledet av Alexandra Pascalidou og Jovan Radomir. I trekningen ble det avgjort hvilken av semifinalene de seks finalistene skulle stemme i, og deretter ble semifinalistene fordelt på de to semifinalene. Hver semifinalist ble også trukket til første eller andre halvdel av sin semifinale, og den endelige startrekkefølgen ble avgjort av produsentene i april. 18 land deltok i den første semifinalen tirsdag 10. mai, mens 19 skulle delta i semifinalen torsdag 12. mai. Deltakertallet i semifinale 2 ble imidlertid redusert til 18, da Romania ble diskvalifisert fra konkurransen i april. Alle semifinalistene ble delt inn i seks grupper, ut fra stemmemønsteret årene før. Dette for å begrense omfanget av nabostemming. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6
Israel fikk innvilget deltakelse i semifinale 2, siden semifinale 1 var på samme dag som helligdagen Jom hazikaron.
Romania ble diskvalifisert 22. april 2016 på grunn av ubetalt gjeld til EBU.
Deltakere Opprinnelig skulle 43 land delta i konkurransen, noe som var jevnbyrdig med rekorden satt i 2008 og 2011. Deltakertallet sank imidlertid til 42, da Romania ble diskvalifisert 22. april 2016 som følge av rumensk fjernsyns utestående gjeld til EBU. Portugal trakk seg også fra konkurransen, mens Australia fikk delta igjen. Dette året måtte imidlertid Australia kvalifisere seg gjennom semifinalene, på lik linje med de andre deltakerne.
Tilbakevendende land : 15. september 2015 bekreftet den bosniske kringkasteren BHRT at de hadde sendt inn en midlertidig søknad om å delta i 2016. Senere trakk BHRT søknaden av økonomiske årsaker, men 24. november kunngjorde kringkasteren at landet likevel ville delta i konkurransen – for første gang på tre år. : Den bulgarske kringkasteren BNT returnerte til Eurovision Song Contest etter to års fravær. : Kroatia returnerte til konkurransen etter to års pause. : Den ukrainske kringkasteren NTU kom tilbake etter ett års pause, grunnet økonomi og den pågående krigen i Donbass. miniatyr|Poli Genova representerte nok en gang Bulgaria og ble nummer fire i finalen – landets beste plassering til da.
Tilbakevendende artister Syv artister kom tilbake etter å ha deltatt i Eurovision Song Contest tidligere. Bosniske Deen kom tilbake etter at han representerte Bosnia-Hercegovina i 2004, da han ble nummer ni i finalen med «In the Disco». Makedonske Kaliopi kom også tilbake etter at hun sist representerte Nord-Makedonia i 2012, da hun ble nummer 13 i finalen med «Crno i belo». Hun var også valgt til å representere Nord-Makedonia i 1996 med «Samo ti», men ble slått ut i EBUs forhåndskvalifisering.
Bulgarske Poli Genova gjorde også retur etter at hun sist representerte Bulgaria i 2011 og ble nummer 12 i semifinale 2 med «Na inat». Montenegrinske Bojan Jovović kom tilbake som medlem av gruppen Highway. Han representerte Serbia og Montenegro i 2005 som medlem av bandet No Name som ble nummer syv i finalen med sangen «Zauvijek moja».
Maltesiske Ira Losco gjorde retur etter å ha representert Malta i 2002, der hun ble nummer to med sangen «7th Wonder». Litauiske Donny Montell kom også tilbake etter at han sist representerte Litauen i 2012, da han ble nummer 14 i finalen med «Love Is Blind». Islandske Greta Salóme var også tilbake i konkurransen, etter sist å ha representert Island i 2012 sammen med Jónsi. De ble nummer 20 i finalen med sangen «Never Forget».
Andre land For å kunne delta i Eurovision Song Contest, må et land ha en allmennkringkaster med et aktivt medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion. Et land kan også få delta gjennom en spesialinvitasjon, slik tilfellet er med Australia. I tillegg til de 42 deltakerlandene, var flere andre land inne i bildet med tanke på en deltakelse i 2016. : Den andorranske kringkasteren RTVA droppet deltakelse i 2016 grunnet økonomiske årsaker. : Den luxembourgske kringskasteren RTL Télé Lëtzebuerg valgte ikke å delta i 2016. : Landet har deltatt én gang, i 1980, og har flere ganger vurdert en ny deltakelse. 26. november 2015 ble den offisielle deltakerlisten offentliggjort, og Marokko var ikke blant deltakerne. : Den monegaskiske kringkasteren TMC informerte 21. juli 2015 at de ikke kom til å delta i 2016.