Jean Maurice Fiey (1914–1995) var en fransk katolsk prest tilhørende dominikanerordenen som var kirkehistorier og syriakist.
Liv og virke Bakgrunn Jean Maurice Fiey trådte inn i dominikanerordenen i ung alder og tok lisensiat i filosofi og teologi ved ordenens skoler i Frankrike.
Forskning og prestelig virke Fiey ble kjent med syrisk kristen tradisjon under sin tid bosatt i Irak fra 1939 til 1973. Han var en av grunnleggerne av dominikanernes kollegium i Mosul i 1944 og fungerte som dets dekan til 1959.
Etter Baathistenes maktovertakelse i 1968 ble Fiey sett på med mistenksomhet av den irakiske regjering. Han ble beskyldt for å være spion og ble utvist. Andre irakiske vitenskapsfolk, blant dem den kaldeiske patriark Louis Sako hevder at bakgrunnen var at han ikke gikk med på å rette seg etter regjeringens historiesyn i sine skrifter.
Etter utvisningen bodde Fiey i Beirut og underviste der ved jesuittenes universitet, Saint Joseph. Han fikk sitt doktorat fra Universitetet i Dijon i 1982.
Fiey ble i årtier betraktet som den fremste autoritet på de syrianske kristnes historiske geografi. Han publiserte over 127 bøker og artikler.
Verker i utvalg Mossoul chrétienne, 1959 Assyrie chrétienne, vol.1 1965, vol.2 1966, vol.3 1968 For the Corpus Scriptorum Christianorum Orientalium Jalons pour une histoire de l'Eglise en Iraq, 1970 Anonymi auctoris chronincon ad annum christi 1234 pertinens, II, 1974 Chrétiens syriaques sous les Mongols (Il-Khanat de Perse, XIIIe-XIVe s.), 1975 Nisibe, métropole syriaque orientale et ses suffragants des origines à nos jours, 1977 Chrétiens syriaques sous les Abbassides, 1980 Les Syriaques, 1996 Saints Syriaques, 2005
Referanser
Kategori:Personer fra Armentières Kategori:Franske orientalister Kategori:Franske katolske prester Kategori:Franske katolske prester utenfor hjemlandet Kategori:Franske dominikanere