William Ponsonby (født 13. oktober 1772 i Irland, død 18. juni 1815 under slaget ved Waterloo) var en britisk general.
Liv og virke Bakgrunn William Ponsonby var annen sønn av William Ponsonby, 1. baron Ponsonby av Imokilly, og hans hustru Louisa Molesworth. Han ble utdannet ved Kilkenny College og Eton College, og giftet seg med Georgiana FitzRoy, yngste datter av Charles FitzRoy, 1. baron Southampton.http://www.kildare.ie/ehistory/index.php/william-ponsonby-at-the-battle-of-waterloo/
Politisk karriere Fra 1796 til 1798 var Ponsonby Member of Parliament i Irish House of Commons og representerte der Bandonbridge. Senere representerte han Fethard i County Tipperary inntil Act of Union i 1801. Han ble medlem av British House of Commons i 1812, som representant for Londonderry til sin død. I 1815 ble han utnevnt til Knight Commander of the Order of the Bath (KCB).
Militær karriere Den iberiske halvøy Da Ponsonbys styrker, 5th Dragoon Guards, ankom Den iberiske halvøy i oktober 1811, ble den del av John Le Marchants tunge kavaleribrigade. Ponsonby var med på stormangrepet under slaget ved Salamanca i juli 1812. Ved den anledning red de brirtiske tunge dragoner ned én fransk infanteridivisjon og deler av en annen før de ble stagget. Etter Le Marchants død under slaget overtok Ponsonby brigaden, og deltok i felttoget som blant annet skulle se beleiringen av Burgos.
I 1813 ledet Ponsonby sin 1 200-mann sterke kavaleribrigade ved slaget ved Vitoria. Under slaget om Pyreneene og høstens kamper i fjellene, sendte hertugen av Wellington storparten av hans kavaleri til de bakre linjer. Den 25. januar 1814 tok Ponsonby farvel med brigaden, som så ble overtatt av lord Charles Manners for de gjenstående kamper i Frankrike.
Slaget ved Waterloo Som generalmajor og kommandør for den 2. (tunge) brigade (Union Brigade) av reservekavaleriet (under generalløytnant Henry Paget, 1. marki av Anglesey (lord Uxbridge), ledet han under slaget ved Waterloo et motangrep mot infanteriet til det 1. franske korps under general Jean-Baptiste Drouet d'Erlon, og ble drept under det påfølgende angrep fra fransk kavaleri.
Hans død under slaget er blitt tilbakeført til en uklok sparsommelighet fra hans side. Han etterlot sin beste hest bak linjene, og red i kamp på en eldre og dårligere hest. Hesten ble helt utslitt under det langvarige og pågående angrepet foretatt av de skotske grå dragoner, og hadde ikke kraft til å få sin rytter ut av de franske lanserytteres rekkevidde.John Keegan: Das Antlitz des Krieges. Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-593-34513-7; S. 174.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Britiske offiserer Kategori:Britiske politikere