thumb|Amedeo Modigliani, Max Jacob, André Salmon og Manuel Ortiz de Zárate. Foto tatt av Jean Cocteau på Montparnasse i 1916. thumb|Portrett av Modigliani thumb|Max Jacobs grav i Saint-Benoît-sur-Loire Max Jacob (født 12. juli 1876 i Quimper i Frankrike, død 5. mars 1944 i konsentrasjonsleiren Drancy) var en fransk forfatter.
Biografi Jacob bosatte seg i 1894 i Paris. Der viet han seg til å male og til å skrive fortellinger for barn. Han var en av Pablo Picassos første venner i Paris. De møttes sommeren 1901, og det var Jacob som hjalp den unge kunstneren å lære seg fransk. Senere bodde han i samme leilighet som Picasso på Boulevard Voltaire, og de forble venner livet ut.
Jacob introduserte ham for Guillaume Apollinaire, som igjen introduserte Picasso for Georges Braque.
Han ble nær venn med Jean Cocteau, Jean Hugo, Christopher Wood og Amedeo Modigliani, som malte hans portrett i 1916. Han ble også en venn og støtte for kunstneren Romanin, ellers kjent som den franske politiker og fremtidige motstandleder Jean Moulin. Moulins nom de guerre Max antas å ha vært valgt til ære for Jacob.
I 1909 konverterte han fra sin jødiske trosbakgrunn til katolisismen, etter å ha hatt en visjon av Jesus Kristus, som han så skildret litterært.
«Det var Gud som kom… Hvilken skjønnhet! Elegans og mildhet! Hans skuldre, hans gange! Han værer en kappe av gul silke ned blå ermeoppslag. Han snur seg om, og jeg ser dette fredfulle og strålende ansikt…»
Samme år debuterte han med selvbiografien Saint Matorel som hans venn Picasso illustrerte. Jacob skrev iblant under pseudonymet Morven le Gaélique.
Jacobs kunstneriske verk danner en bro fra symbolismen surrealismen, noe som kan tydeliggjøres i prosadiktene Le cornet à dés (1917) og maleriene som ble utstilt i 1930 og 1938 i New York City.
Etter Jacob hadde levet tilbaketrukket i benediktinerklosteret i Saint-Benoît-sur-Loire, hadde foretatt noen reiser, og oppholdt seg i kortere tid i Paris, vendte han tilbake dit fast i 1936.
Den 24. februar 1944 ble Jacob etter å ha besøkt morgenmessen arrestert av Gestapo og ført til fengselet i Orléans. Tidligere var allerede hans bror, søster og hennes ektemann blitt deportert til Auschwitz og blitt myrdet der. Jacob ble senere bragt til oppsamlingsleiren Drancy nordøst for Paris, hvor han døde den 5. mars 1944 av lungebetennelse.
Først ble han begravet i Ivry-sur-Seine, men i 1949 ble hans levninger overført til kirkegården i Saint-Benoît-sur-Loire etter initiativ fra hans venner Jean Cassou, Pablo Picasso og René Iché.
Litteratur Bengt Holmqvist: Den moderna litteraturen, s. 95-98 Ingemar Leckius: Max Jacob, clown och mystiker. Ingår i Tärningsbägaren (1991)
Referanser
Eksterne lenker Böcker av och om Max Jacob på svenska bibliotek. Libris
Kategori:Franske forfattere Kategori:Franske malere Kategori:Personer fra Quimper Kategori:Fødsler i 1876 Kategori:Dødsfall i 1944