For den italienske matvaregiganten med samme navn, se Lazzaroni, for skiløperen, se David Lazzaroni Napolis Lazzaroni er en historisk betegnelse, spesielt fra revolusjonstiden, som identifiserer de fattigste av den laveste klassen (på italiensk, lazzaroni eller lazzari) i byen og kongedømmet Napoli i Italia. Beskrevet som «gatefolk under en leder», ble de ofte betraktet som tiggere – noe som noen virkelig var, mens andre opprettholdt livet ved å arbeide som bud, sjauere osv.
Noen eksakt folketelling ble aldri utført, men samtiden estimerte dem til omtrent mennesker, og de hadde en signifikant rolle i det sosiale og politiske livet i byen og kongedømmet Napoli, hvor Napoli var hovedstad. De opptrådte kollektivt som mober og fulgte sin demagogiske leder og var formidable i perioder med sivilt opprør og revolusjon.
Under den franske revolusjon var Napolis Lazzaroni monarkitilhengere i sin politiske overbevisning –diametralt motsatt av de samtidige parisiske sanskulottene – med deres (noen ganger dødelige) mobbete opptreden, ledet mot antatte republikanske og jakobiner-sympatisører. Av den grunn ble republikanisme på den tiden og senere, avskrevet som «verktøy for enevelde».
Lazzaroniene var absolutt lojale til huset Bourbon og spesielt mot kong Ferdinand I, som – i motsetning til de fleste monarker på hans tid og andre tider – ikke holdt en aristokratisk avstand, men likte å blande seg med lazzaroniene og delta i sportslige aktiviteter med dem.
Under de franske, militære felttogene sent på 1790-tallet, som var ment å eksportere revolusjonen til Italia (såvel som andre deler av Europa), viste ikke de regulære napolitanske troppene seg spesielt å være motstandere av den franske armé. Lazzaroniene derimot, hadde ikke våpen og gjorde et tappert forsøk på å forsvare byen mot franskmennene – selv om den kongelige familien allerede hadde hadde flyktet til Sicilia. Noen kilder oppgir at så mange som lazzaronier ble drept på en enkelt dag.
Ulike motstandere Selv om de ikke var i stand til å stå ansikt-til-ansikt i kamper med trente tropper (en samtidig tegning viser lazzaronier bli kastet ned en voll av franske skyttere), sørget motstanden deres for at Den partenopeiske republikk (som ble etablert i Napoli) ikke hadde noen folkelig støtte og bare kunne stole på den franske hærens undertrykkende makt. Dermed kollapset den da franskmennene trengte å flytte mye av troppene sine andre steder i Italia – derfor ble lazzaroniene sett på som republikkens motstandere.
Friedrich Engels skrev om det napolitanske filleproletariat under revolusjonen i Napoli i 1848: «Denne aksjon av det napolitanske filleproletariat bestemte revolusjonens tap. Sveitsiske, napolitanske soldater og lazzaroniene sloss sammen mot forsvarerne på barrikadene.»
Lazzaroniene og Garibaldi Under de første ti-årene av 1800-tallet mistet lazzaroniene gradvis støtten fra huset Bourbon – hvilket ble klart i 1860 da Garibaldi ankom byen under sin kampanje for Italias samling.
Garibaldi kom til Napoli etter at Bourbon-kongen flyktet og som nevnt i mange rapporter fra øyevitner ble Garibaldi mottatt med en øredøvende velkomst fra lazzaroniene, så vel som fra andre lag av Napolis befolkning. Journalist Charles Arrivabene skrev dengang: «Garibaldi ble fulgt av en stor skare mennesker langs sjøfronten til Piedigrotta (...) Han ble hilst av fiskere og lazzaronier og kvinner ropte: Må den velsignede Jomfru være med deg, Eccellenza!»C.Arrivabene, "Italy Under Victor Emmanuel, a personal narrative", London, 1862; quoted in Lucy Rial, "Garibaldi, Invention of a Hero", London, 2007, p. 230-231, p. 430 note 21 En annen observatør, Marc Monnier, bemerket at: «Garibaldi er en helgen for les lazzarones. Det er Gud som har sendt ham for å redde landet. Flere kalte ham Jesus Kristus og hans offiserer for aposteler. Det ble bedt om almisser i Garibaldis navn».M.Monnier, "Garibaldi.
Referanser
Litteratur Basile L. & Morea D., "Lazzari e Scugnizzi", Newton & Compton editori, 1996 Croce B., "Aneddoti e profili settecenteschi", Remo Sandron editore, 1914 Croce B., "Curiosità storiche", Napoli, Ricciardi editore, 1919 Dumas A., Il Corricolo, Colonnese editore, Napoli, 2004 ISBN 88-87501-58-0 Goethe J. W., "Viaggio in Italia", Mondadori editore, ISBN 88-04-52334-4. Mastriani F., "I Lazzari", Napoli, Attività bibliografica editoriale, 1976 Striano, Enzo: "Il resto di niente"
Kategori:Sosiale grupper Kategori:Italias historie