Moritz Kahan også kjent som Morrits Kahan (født 4. februar 1916 i Oslo, død 1. desember 1994) var en norsk sjåfør. Han var blant de omkring 30 jøder som overlevde deportasjonen fra Norge til konsentrasjonsleirer.
Liv og virke Hans foreldre var Kalman og Judith Kahan.
Kahan hadde meldt seg som frivillig til finsk side i Vinterkrigen i 1939 (5. januar til 10. april 1940 ifølge spørreskjema for jøder) og var involvert i motstandsarbeid i Norge. Han ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti 23. oktober og forhørt på «nr. 19» (der ble han utsatt for tortur).
Auschwitz Kahan satt i Berg fangeleir til han ble sendt med D/S «Donau» 26. november 1942 med destinasjon Auschwitz. Ved ankomst Auschwitz ble kvinner, barn og menn over ca. 50 år skilt ut og «sendt avgårde». det vil si drept i gasskammer Etter et par år ble han overført til underleiren Fürstengrube.Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
Da de sovjetisk styrkene nærmet seg i 1945 ble han sammen med andre gjenlevende drevet vestover. Fra konsentrasjonsleiren Mittelbau-Dora (i Harz) ble de sendte videre med tog med ukjent mål. Etter seks dager om bord i toget kom de til byen Miste. Isidor Rubinstein, Kahan og tre andre var da de eneste levende av en full jernbanevogn med 135 menn. Rubinstein ba om vann og ble da skutt og drept av en irritert SS-vakt. Like etter ble toget truffet av bomber, Kahan unnslapp i kaoset og kom etter noen dager i kontakt med amerikanske styrker hvor han ble innrullert og tjenestegjorde resten av krigen.
Befrielse Ifølge Mendelsohn stanset toget fordi lokomotivet ble truffet av allierte bomber. Kahan var ifølge Mendelsohn på flukt i ni dager i kampsonen før han traff de amerikanske soldatene.Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2, s.181). Universitetsforlaget, 1987.) Etter krigen avga han forklaring forhørsretten og nevnte der at lokomotivet ble truffet av amerikanske bomber og toget ble stående 200 meter fra stasjonen.Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.53.
Kahan sørget for å begrave Rubinstein og Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og flyttet til Norge. Av norske jøder som ikke overlevde deportasjonen, var Rubinsteins grav den eneste som ble funnet.Guldseth, Torbjørn: Norges krigsgravtjeneste Tidsskrift for tannlegeforeningen, 118:540-541. Rubinsteins dødsdato er oppgitt til 27. mars 1945.Gravferdsetaten oppgir: "Isidor Rubinstein 28.03.1909 - 27.03.1945, Gravlagt: 15.03.1950, Helsfyr" Kahan var en periode slavearbeider i Fürstengrube ved Auschwitz. Herman Sachnowitz var en periode sammen med Kahan i Auschwitz og senere i Dora der V-1 og V-2 raketter ble fremstilt. Kahan er omtalt i Sachnowitz' bok Det angår også deg.Sachnowitz, Herman: Det angår også deg. 1978.
Etter krigen skiftet han navn til Kongstad og ble brannmester i Kongsberg.
Noter a Kildene oppgir at toget med Kahan og Rubinstein kom frem til byen Miste, men uten å angi nærmere hvor Miste ligger. Det ligger en landsby «Miste» helt øst i Nederland, mellom Münster og Arnhem. De allierte krysset Rinen litt lenger sør (ved Rees og Wesel) 23-24. mars, i Operasjon Plunder. Kahan og Rubinsteins tog ble truffet av allierte bomber omkring 27. mars (Rubinsteins dødsdato) og Kahan kunne slutte seg til amerikanske soldater. Mendelsohn skriver at det dreier seg om byen Mieste nord i dagens Sachsen-Anhalt. Bruland mener det dreier seg om landsbuen «Meiste» i Nordrhein-Westfalen.Bruland 2012 s. 134
Referanser Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012. Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995. Litteratur
Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen Kategori:Overlevende fra Auschwitz Kategori:Norske frivillige soldater under vinterkrigen