Bøhering eller bømål er den tradisjonelle dialekten i Bø i Telemark. Bøhering er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra gammelnorsk, om enn ikke i like stor grad som dialektene i de øverste delene av Øvre Telemark, og ligger nær opp til den mest konservative formen for nynorsk (i-målet); Johan A. Schulze skriver at «målføret i Bø er god nynorsk, og det har røter langt attende i tidi, heilt til gamalnorsken. Bøheringene har teki godt vare på denne arven».Schulze 1972 s. 496 Det er skrevet en god del både på og om bømålet.
Bøhering ble tradisjonelt stort sett snakket av alle sosiale lag blant innfødte i Bø, et herred der så godt som hele befolkningen tilhørte bondestanden og der bondestanden omfattet både småbrukere, mellomstore bønder og et ganske betydelig antall storbønder. Utover på 1900-tallet, særlig fra andre halvdel av århundret, har bøhering etterhvert blitt en utrydningstruet dialekt, ettersom standard østnorsk brer om seg i Bø og andre deler av Midt-Telemark og Øvre Telemark, særlig blant yngre.Frykter dialekter kan forsvinne
Bøhering kan også betegne en person fra Bø.
Referanser
Litteratur Johan A. Schulze, «Frå Bøheringsmålet», Bø-soga, bd. 1, 1972 Bø-målet i går og i dag : rapport frå ei språkgeografisk og språksosiologisk gransking (1980) Moltke Moe, Folkeminne frå Bøherad (1924) Segner og sogur frå Bøherad (1945) Gregar O. Nordbø, Bøherisk ordliste Inger Lise Solberg og Regine Wærstad, Talemålet i Bø, Bø Mållag, 1977
Kategori:Norske dialekter