Thorvald Klaveness (1844–1915) var en norsk prest og teolog.
Utdanning og arbeid Thorvald Klaveness tilhørte slekten Klaveness, som opprinnelig var fra gården Klavenes ved Sandefjord.
Han tok studentereksamen i 1862 ved Drammens latinskole, og tok ex.phil. i 1863. Så tok han teologisk embetseksamen (cand.theol.) i 1867 og praktikum året etter.
Fra 1867 til 1874 arbeidet han som lærer ved Nickelsens pikeskole i Kristiania. I denne perioden var han fra 1868 redaktør av Fædrelandet (et konservativt-religiøst blad) og oppfølgeren Hjemmets og Arbeiderens Ven sammen med Peter Hærem. I 1871 giftet han seg med Barbra Henriette Hvoslef. De fikk åtte barn.
Klaveness var residerende kapellan i Eidsberg fra 1874 til 1882, og residerende kapellan i Fredrikshald fra 1882 til 1892. I 1892 ble han sogneprest i Kristiania, og i 1897 ble han ansatt som den første sognepresten i det nyopprettede Frogner sognekall. Den 21. januar 1897 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs orden for tjenestefull embetsvirksomhet. Besøkt 16.12.2015.T. Klaveness (1951), side 224S. H. Finne-Grønn (1902), side 63
Debattant og forfatter Klaveness hørte til den nyere skolen av norske prester som med grundige studier i teologi ville forene et åpent syn for det praktiske kristenlivet (indremisjon, sosiale reformer, arbeiderspørsmål) og sans for det borgerlige samfunnslivets rent humane interesser. Han kastet seg også inn i offentlige debatter, deriblant i kirkestriden slik den tilspisset seg rundt biskop J.C. Heuch i 1902.
Som teolog og forkynner tilhørte han opprinnelig den pietistiske vekkelsesretning, men i sine senere år var han en avgjort tilhenger av den såkalte «oppdragelseskristendom», som legger hovedvekt på kristenlivets stille vekst under den daglige kristelige påvirkning i hjem, skole og kirke. Derfor blev det en livsoppgave for Klaveness å skaffe folket og dets lærere god og tidsmessig religionskunnskap. Hans lærebøker i religion fikk stor utbredelse.
Liberalteolog Klaveness var en avholdt predikant, og hans prekensamlinger hadde mange lesere. I sine senere år gikk han mer over til den liberale teologien, men holdt likevel alltid fast på den apostoliske trosbekjennelse. Han hadde stor interesse for kultur- og samfunnsspørsmål, noe som også kommer frem gjennom hans litterære produksjon, særlig i de to tidsskriftene han var med på å grunnlegge og utgi, nemlig Kirke og Kultur (1894–1914) sammen med Christopher Bruun og seinere Eivind Berggrav, og Norsk Kirkeblad (1904–1910) som ble den liberale teologiens kirkelige organ i Norge.
Kirkekommisjonen Klaveness hadde alltid vært interessert i statskirkens organisasjon, og 1908 ble han formann i Norges første offentlige Kirkekommisjon. Han fikk dermed mulighet til å prege det kirkelige reformarbeidet. Han holdt fast på det gamle reformprogrammet om at statskirken skulle organiseres av staten, og han avviste «den frie folkekirke», et prinsipp om at kirken organiserer seg selv med statens tillatelse. Som formann i Kirkekommisjonen la Klaveness ned et omfattende arbeid, da han selv skrev alle flertallsinnstillingene.
Klaveness døde av kreft i 1915.
Bibliografi 1874–1888: Luthersk Kirketidende 1879: Ægteskabet og Huslivet: et Ord til unge Ægtefolk, Kristiania 1883: Politik og Christendom, Christiania 1892: Forklaring over Luthers lille katekisme, Kristiania 1894: Bibellære for Skoler og Seminarier, Kristiania 1894–1914: Kirke og Kultur – redaktør 1897: Veiledning til Brugen af min Forklaring, Kristiania 1897: Bibelhistorie for middelskolen, Kristiania 1899: Bibellære for Gymnasier og Seminarier, Kristiania 1900: Evangeliet forkyndt for nutiden - en aargang prækener, Kristiania 1904–1910: Norsk Kirkeblad – redaktør 1915: Nye prækener til alle kirkeaarets helligdage, Kristiania
Referanser
Litteratur
Kategori:Norske lutherske prester Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Norske oppbyggelsesforfattere Kategori:Norske lutherske teologer Kategori:Riddere av St. Olavs Orden Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund Kategori:Personer fra Sandefjord kommune