Folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap 2016 var en folkeavstemning som fant sted i Storbritannia og Gibraltar den 23. juni 2016. Velgere tok stilling til om Storbritannia skal forlate Den europeiske union (EU) eller fortsatt være medlem. Det ble et flertall på 51,9 % for at Storbritannia skal forlate EU.

Folkeavstemningen ble avholdt i de fire riksdelene England, Wales, Skottland og Nord-Irland, samt det oversjøiske territoriet Gibraltar, som en simpel majoritetsavstemning. Det var en rådgivende folkeavstemning, men resultatet anses likevel som bindende.

Prosessen fra aksjonene for å trekke Storbritannia ut av EU til folkeavstemningen og den faktiske avviklingen av medlemskapet blir populært omtalt som brexit. Brexit er et teleskopord sammensatt av «British exit» (britisk utgang).

Datoen for folkeavstemningen ble kunngjort av statsminister David Cameron den 20. februar 2016, dagen etter at han hadde framforhandlet reformer i Storbritannias EU-medlemskap i Det europeiske råd.

Spørsmålet på stemmeseddelen mini|Stemmeseddel. Da lovforslaget om folkeavstemningen ble lagt fram for parlamentet var spørsmålet velgerne skulle ta stilling til formulert slik på engelsk: «Should the United Kingdom remain a member of the European Union?» (norsk: «Skal Det forente kongerike forbli medlem av Den europeiske union?»). Spørsmålet var også formulert på walisisk. Et slikt spørsmål ville gi velgerne mulighet til å stemme ja eller nei.

Spørsmålsformuleringen ble etter dette utredet av Electoral Commission. Kommisjonen anbefalte å endre spørsmålet på stemmeseddelen slik at det på engelsk ble lydende: «Should the United Kingdom remain a member of the European Union or leave the European Union?» (norsk: «Skal Det forente kongerike forbli medlem av Den europeiske union eller forlate Den europeiske union?»). Også denne spørsmålsstillingen skulle foreligge på walisisk. Electoral Commission begrunnet sin tilråding med at spørsmålet var klart og enkelt forståelig for velgerne og at det anbefalte spørsmålet var den mest nøytrale blant spørsmålsformuleringene som var prøvd ut. Spørsmålsformuleringen unngikk de positive konnotasjonene ja-alternativet ville ha gitt. Regjeringen godtok spørsmålsstillingen Electoral Commission anbefalte.

Velgerne måtte velge mellom alternativene «Remain a member of the European Union» («forbli medlem av Den europeiske union») og «Leave the European Union» («forlate Den europeiske union») ved å sette kryss ved foretrukket alternativ på stemmeseddelen.

Stemmerett mini|Folkeavstemningen organiseres av Electoral Commission. Statsborgere av Storbritannia, Irland og samveldeland bosatt i Storbritannia hadde rett til å delta i folkeavstemningen. Britiske borgere som hadde bodd utenlands i mindre enn 15 år, medlemmer av Overhuset og samveldeborgere som bodde i Gibraltar kunne også delta. Statsborgere i andre EU-land bosatt i Storbritannia hadde ikke rett til å stemme, med mindre de var statsborgere av Irland, Kypros eller Malta.

Rundt 5,5 millioner briter bor utenlands. Minst 1,2 millioner av disse bor i et annet EU-land. To briter som hadde bodd utenlands i mer enn 15 år brakte saken om stemmerett inn for rettsapparatet. Storbritannias høyesterett opprettholdt lavere rettsinstansers beslutning om at begrensningen på stemmerett for briter som har bodd utenlands i mer enn 15 år var gyldig. Begrensningen angikk opp til 2 millioner briter, som ikke fikk stemme i folkeavstemningen.

Befolkningen på Man, Jersey og Guernsey hadde ikke stemmerett, ettersom kronbesittelsene ikke er del av Storbritannia og heller ikke er en del av EU.

Stemmerettsalderen var 18 år. Et forslag i Overhuset om å senke stemmerettsalderen til 16 år ble nedstemt.

Stemmeberettigete måtte registrere seg innen utgangen av 7. juni 2016 for å kunne stemme. Elctoral Commission kunngjorde 21. juni 2016 tentative tall for antall registrerte velgere. I alt var velgere registrert og kunne stemme i folkeavstemningen. Aldri før hadde så mange vært registrert før et valg. Flest velgere, , var registrert i England, etterfulgt av Skottland med , Wales med , Nord-Irland med og Gibraltar med registrerte velgere.

Avvikling og opptelling mini|Det offisielle, endelige resultatet ble kunngjort om morgenen 24. juni 2016 i Manchester Town Hall. Velgerne avga stemme i valglokaler som ikke dekket flere enn 2500 velgere totalt. Valglokalene åpnet klokken 7 om morgenen (lokal tid).The European Union Referendum (Conduct) Regulations 2016, legislation.gov.uk. Det var etter søknad mulig å stemme per post. Velgere kunne også søke om at å få avlegge stemme ved stedfortreder.

Opptelling av stemmene startet straks valglokalene stengte, det vil si klokken 22 om kvelden britisk tid. Stemmene ble talt i 382 tellekretser, som rapporterte til 12 regionale sentre. Derfra ble resultatene sendt til Manchester, der den endelige opptellingen foregikk.

Resultatene fra tellekretsene og regionene ble gjort kjent fortløpende. Det endelige resultatet ble kunngjort i Manchester Town Hall av lederen for Electoral Commission, Jenny Watson.«EU referendum: Brexit win amid Manchester's strong Remain vote», BBC News, 24. Juni 2016. Lest 20. desember 2016. Resultatet var klart ved sjutiden på morgenen den 24. juni 2016.«Timeline: How referendum night unfolded», Yorkshire Post, 24. juni 2016. Lest 20. desember 2016.

Partienes standpunkt

Statsminister David Cameron oppfordret velgerne til å stemme for at Storbritannia skulle forbli i EU, men regjeringspartiet De konservative bestemte seg for å være nøytralt. Partiet var splittet i saken. Ved utgangen av februar 2016 sa 134 av partiets parlamentsmedlemmer at de ville drive valgkamp for at landet skulle forbli i EU, mens 119 parlamentsmedlemmer ville drive valgkamp for at Storbritannia skulle forlate EU. Boris Johnson, ordfører i London, var blant konservative politikere som markerte standpunkt for å forlate EU.

Labour Party støttet fortsatt britisk medlemskap i EU. Det gjorde også Liberaldemokratene, De grønne, Det skotske nasjonalistpartiet og Plaid Cymru. United Kingdom Independence Party sto på at Storbritannia skal forlate EU. Det samme gjorde Democratic Unionist Party i Nord-Irland. De andre partiene i Nord-Irland, Sinn Féin, SDLP og Alliance, ønsket fortsatt medlemskap i EU. Etter at det en tid ikke tok noe standpunkt, bestemte Ulster Unionist Party seg til slutt for å støtte at Storbritannia skal forbli i EU.

Standpunkt Politisk parti KilderForbliAlliance Party Green Party England og Wales Nord-Irland Skottland Labour Party Liberal Democrats NI21 Plaid Cymru Scottish National Party (SNP) Sinn Féin Social Democratic and Labour Party (SDLP) Ulster Unionist Party (UUP) ForlateDemocratic Unionist Party (DUP) Traditional Unionist Voice (TUV) United Kingdom Independence Party (UKIP) NøytraltConservative Party

Gibraltar Gibraltar kom med i EU da Storbritannia ble medlem i 1973.Artur Khachaturyan: Applying the principle of good neighbourliness in EU law: The Case of Gibraltar, i Dimitry Kochenov og Elena Basheska (red.): Good Neighbourliness in the European Legal Context, Leiden: Brill Nijhoff, 2015, s. 165. Det er det eneste britiske oversjøiske territorium som er med i EU, selv om territoriet ikke er omfattet av tollunionen eller den felles landbrukspolitikken.Fiona Murray: The European Union and Member State Territories: A New Legal Framework Under the EU Treaties, Haag: T.M.C. Asser Press, 2012, s. 122.

Partiene i Gibraltar, Gibraltar Social Democrats (GSD), Gibraltar Socialist Labour Party (GSLP) og Liberal Party of Gibraltar, støttet å forbli i EU.

Ved opptellingen utgjør Sørvest-England og Gibraltar en felles regional tellekrets. Gibraltar er siden 2004 en del av valgkretsen Sørvest-England ved valg til Europaparlamentet.

Valgkamporganisasjoner og valgkamp

Det ble dannet tre organisasjoner som arbeidet for å få velgerne til å stemme for at Storbritannia skal forlate EU. Organisasjonen Vote Leave ble startet i oktober 2015. Den fikk støtte fra enkeltmedlemmer i Det konservative parti, Arbeiderpartiet og United Kingdom Independence Party. Vote Leave ble også støttet av Conservatives for Britain, Labour Leave og Business for Britain. Organisasjonen Leave.EU fikk støtte av United Kingdom Independence Party og partilederen Nigel Farage, som også støttet organisasjonen Grassroots Out, der det også fantes personer med bakgrunn i Arbeiderpartiet og Det konservative parti.

Organisasjonen Britain Stronger in Europe arbeidet for å overbevise velgerne om å stemme for fortsatt britisk EU-medlemskap. Organisasjonen var tverrpolitisk og ledet av Stuart Rose, en konservativ livstidspeer som tidligere var direktør i Marks & Spencer. Organisasjonen fikk støtte av British Influence.

mini|I april 2016 sendte regjeringen ut denne brosjyren der den la fram sitt syn på hvorfor Storbritannia burde forbli medlem av EU. Electoral Commission pekte 13. april 2016 ut én av valgkamporganisasjon på hver side: Vote Leave og Britain Stronger in Europe. De valgte organisasjonene fikk valgkampstøtte, kringkastingstid og anledning til å sende materiell gratis i posten. De kunne bruke opp til 7 millioner pund og fikk 600000 pund i offentlig støtte.

Valgkampen startet offisielt 15. april 2016. De utpekte valgkamporganisasjonene og andre måtte etter dette følge reglene nedfelt av Electoral Commission.

I april 2016 sendte regjeringen ut en brosjyre til alle husstander der den la fram sitt syn på hvorfor Storbritannia burde forbli medlem av EU.

I de fire ukene fra 27. mai og til avstemningsdagen hadde offentlige tjenestemenn forbud mot å komme med utspill eller offentliggjøre informasjon som kunne påvirke utfallet av folkeavstemningen. Slike perioder før et valg kalles purdah (fra persisk for «forheng», «slør»).

De to valgkamporganisasjonene innstilte valgkampen den 16. juni 2016 etter at parlamentsmedlem Jo Cox ble knivstukket og skutt til døde i sin valgkrets. Cox drev valgkamp for forbli-standpunktet. Politiet etterforsket rapporter om at den mistenkte gjerningsmannen ropte «Britain first» («Storbritannia først») og om dette hadde forbindelse til det høyreekstreme partiet med dette navnet. Partiet avviste at det hadde noe med angrepet å gjøre. Den mistenkte 52 år gamle mannen hadde også kontakt med høyreekstreme grupper i USA og Sør-Afrika. Han hadde hatt problemer med sin psykiske helse og vært behandlet for dette. Valgkampaktiviteten ble suspendert til søndag 19. juni 2016.

Meningsmålinger mini|Meningsmålinger om standpunkt i folkeavstemningen. Grønt = forbli. Rødt = forlate. Blått = vet ikke

En analyse av meningsmålinger publisert i oktober 2015 antydet at yngre velgere og velgere med høyere utdannelse helte mot forbli-standpunktet, mens eldre velgere og velgere med lav utdannelse i større grad foretrakk at Storbritannia forlater EU.John Curtice, Senior Research Fellow, NatCen, og professor ved Strathclyde University: "Britain divided? Who supports and who opposes EU membership", Economic and Social Research Council, oktober, 2015.

Meningsmålingsfirmaet YouGov fant i februar 2016 at EU-skepsisen var sterkest i områder med lav inntekt, mens også i områder der de konservative sto sterkt. I Skottland var det en overvekt av områder med støtte til å forbli i EU. Det var også støtte for å forbli i store deler av Wales og i London, samt i universitetsbyer i England. Oppslutningen om å forbli var størst i mindre byområder.