thumb|Mantispa styriaca finnes i Europa.
Knelernettvinger (Mantispidae) er en familie av nettvinger. Det er ingen norske arter.
Utseende Ganske små til ganske store (forvingens lengde 5-30 mm) nettvinger. Knelernettvinger har fått navnet sitt fra utseendet som ligner knelere. Forkroppen (prothorax) er noe forlenget. Frambeina er kraftige, med forlengede, bevegelige hofter, fortykkede lår og kraftige legger. Som hos knelere fanges byttet mellom innsiden av låret og leggen. Noen arter ligner litt på vepser.
Fargen på kroppen varierer mellom grønn, gul og brun. Noen ganger litt rosa. De to vingeparene er ganske like, smale og har et tett og fint ribbenett. Vingemerket (pterostigma) er tydelig. Ofte er vingene gjennomskinnelige uten et mønster, men noen arter har flekker og lignende på vingene, ganske hyppig er forkanten rødlig eller brunlig.
Larvene har avlang kroppsform og velutviklede bein i det første larvestadiet, men i det andre og tredje stadiet er larvene tykke og c-formede, beina er redusert til korte stumper. Munndelene er også ganske små.
Levevis Knelernettvinger finnes bare der det er et varmt klima. Knelernettvinger er aktive om natten. De lever som rovdyr på mindre dyr som insekter. Med de kraftige frambeina fanger de og holder fast byttedyret.
Knelernettvinger har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago).
Larvene lever som parasitter på larvene til bier, vepser og i egg til visse edderkopper (det siste særlig hos underfamilien Mantispinae). Hunnen legger 200-2000 bittesmå egg som står på stilker. Disse klekkes til små, aktive første stadiums larver som enten leter opp et edderkopp-nett eller vepsebol, eller prøve å finne en edderkopp- eller vepsehunn som de kan henge på tilbake til bolet. Dersom larven når fram til et vepsebol eller en edderkopp-eggsekk, forandrer den seg til en beinløs andre stadiums larve, ellers ikke. De artene som angriper bier og veps, ernærer seg på én enkelt larve, som de til slutt dreper – de er dermed å regne som parasitoider. De som snylter på edderkopper lever av eggene i eggsekken.
Unge larver er campodeiforme med munndelene framoverrettet, mens eldre larver har utseende mer som larvene til skarabider (scarabaeiforme), med munndelen nedoverbøyd.
Systematisk inndeling Det er ingen norske arter. I verden finnes mange slekter og arter, særlig i tropiske og subtropiske områder.
ekte insekter (Ectognatha) Dicondylia vingede insekter (Pterygota) Neoptera («nyvinger») Eumetabole insekter (Eumetabola, «insekter med forvandling») Holometabole insekter (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling») overorden Neuropteroidea orden Nettvinger (Planipennia / Neuroptera) overfamilie Myrmeleontoidea familien Knelernettvinger, (Mantispidae) underfamilie Calomantispinae slekt Nolima Navás, 1914 Nolima dine Nolima kantsi Nolima pinal underfamilie Drepanicinae slekt Drepanicus Drepanicus prasinus underfamilie Mantispinae slekt Climaciella Enderlein, 1910 – etterligner vepser, Amerika Climaciella brunnea slekt Dicromantispa Hoffmann, 2002 Dicromantispa interrupta Dicromantispa sayi slekt Leptomantispa Hoffmann, 2002 Leptomantispa pulchella slekt Mantispa Illiger, 1798 Mantispa aphavexelte U. & H. Aspöck, 1994 – finnes i Europa Mantispa perla (Pallas, 1772) – finnes i Europa Mantispa scabricollis McLachlan, 1875 – finnes i Europa Mantispa styriaca (Poda, 1761) – finnes i Europa Mantispa viridis slekt Nampista Navás, 1914 Nampista auriventris (Guerin-Méneville, 1838) – finnes i Europa slekt Xeromantispa Hoffmann, 2002 Xeromantispa scabrosa slekt Zeugomantispa Hoffmann, 2002 – lysgrønne arter Zeugomantispa minuta underfamilie Symphrasinae slekt Plega Navás, 1927 Plega banksi Plega dactylota Plega fratercula Plega signata
Eksterne lenker
Tree of Life - Nettvingerer, (Planipennia/Neuroptera) engelskspråklig Med bilde. Norsk Entomologisk forening Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr Bildegalleri over nordamerikanske arter
Kategori:Nettvinger Kategori:Nettvinger formelt beskrevet i 1815