thumb|No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 thumb|Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området Forum Romanum i Roma. thumb|Område under romersk kontroll ved ulike årstall Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike. Romerriket kom til å dominere Vest-Europa og hele området rundt Middelhavet gjennom erobring og assimilering. Fra å begynne som en enkel bosetning, ekspanderte Roma til et av de største riker i den antikke verden med et beregnet folketall på mellom 50 og 90 millioner innbyggere (grovt sett 20 prosent av jordens befolkning)Det er flere ulike beregninger for befolkningstallet i Romerriket.
Scheidel (2006, s. 2) beregner 60 millioner. Goldsmith (1984, s. 263) beregner 55 millioner. Maddison (2006, s. 51, 120) beregner 48 millioner. Roman Empire Population beregner 65 (og nevner flere andre beregninger på mellom 55 og 120 millioner). McLynn, Frank (2011): Marcus Aurelius: Warrior, Philosopher, Emperor, Random House. ISBN 9781446449332, s. 3. Sitat: «[T]he most likely estimate for the reign of Marcus Aurelius is somewhere between seventy and eighty million.» McEvedy & Jones (1978). et gjennomsnitt av tallmateriale fra ulike kilder er listet ved USAs Folketellingsbyråets Historical Estimates of World Population Kremer, Michael (1993): «Population Growth and Technological Change: One Million B.C. to 1990» i: The Quarterly Journal of Economics 108(3), s. 681–716. og dekket et område på rundt 5 millioner km² på sitt høydepunkt i året 117 e.Kr. Taagepera, Rein (1979): «Size and Duration of Empires: Growth-Decline Curves, 600 B.C. to 600 A.D.» i: Social Science History. Duke University Press. 3(3/4), s. 125. doi:10.2307/1170959. JSTOR 1170959.Turchin, Peter; Adams, Jonathan M.; Hall, Thomas D (Desember 2006): «East-West Orientation of Historical Empires» i: Journal of world-systems research. 12(2), s. 222. ISSN 1076-156X.
Via erobring og assimilering kom Romerriket til å dominere sørlige og vestlige Europa, Anatolia, Nord-Afrika, og deler av nordlige og østlige Europa. Roma dominerte alle områder langs Middelhavet, og var en av de mektigste faktorene i den antikke verden. Det er ofte gruppert inn i den klassiske antikken sammen med antikkens Hellas, og deres sammenlignbare kultur og samfunn blir betegnet som den gresk-romerske verden.
Antikkens romerske samfunn har bidratt til utviklingen av moderne regjering, lov, politikk, ingeniørkunst, kunst, litteratur, arkitektur, teknologi, krigføring, religion, språk og samfunn. Som en høyt utviklet sivilisasjon profesjonaliserte og ekspanderte romerne sitt militære system og skapte et regjeringsystem kalt res publica, «offentlig affære», som er inspirasjonen for de moderne republikker,Furet, François; Ozouf, Mona, red. (1989): A Critical Dictionary of the French Revolution, Harvard University Press, ISBN 0674177282, s. 793Luckham, Robin; White, Gordon (1996): Democratization in the South: The Jagged Wave, Manchester University Press, ISBN 0719049423, s. 11 blant annet USA og Frankrike. Romerriket oppnådde imponerende teknologiske og arkitektoniske prestasjoner, som byggingen av et omfattende system av veier og akvedukter, foruten også byggingen av store monumenter, palasser og offentlige bygg.
Ved slutten av republikken (27 f.Kr.) hadde Roma erobret alt land rundt Middelhavet og bortenfor: dets rike strakte seg fra Atlanterhavet til Arabia og fra munningen av Rhinen til Nord-Afrika. 721 år med romersk-persiske kriger begynte i 92 f.Kr. med den første krigen mot Partia. Det ble den lengste konflikt i menneskehetens historie, og fikk store og varige effekter og konsekvenser for begge riker. Under Trajan nådde riket sitt territoriale høydepunkt. Republikanske skikker og tradisjoner begynte å forvitre i keisertiden, da innbyrdeskriger ble en vanlig innledning ved etableringen av en ny keiser. Ferrero, Guglielmo (1909): The Greatness and Decline of Rome, Volume 2, G. P. Putnam's Sons, s. 215.Hadfield, Andrew Hadfield (2005): Shakespeare and Republicanism, Cambridge University Press, ISBN 0521816076, s. 68.Gray, Christopher B. (1999): The Philosophy of Law: An Encyclopedia, Volume 1, Taylor & Francis, ISBN 0815313446, s. 741. Utbryterstater, slik som det palmyrenske riket, kunne midlertidig dele riket i løpet av krisen i det tredje århundret.
Svekket av indre ustabilitet og angrepet av ulike migrerende folk og grupper, brøt den vestlige delen av riket opp i uavhengige kongeriker i løpet av 400-tallet. Oppløsningen inn i små, uavhengige kongeriker i 476 e.kr. blir regnet som slutten av vestromerriket.
Opphavsmyte thumb|Ifølge legenden ble Roma grunnlagt av Romulus og Remus i 753 f.Kr., som skal ha blitt oppfostret av en ulv. Skulpturen er Den kapitolinske ulvinne i Roma. I henhold til Romas opphavsmyte ble byen Roma grunnlagt den 21. april 753 f.Kr. av tvillingbrødrene Romulus og Remus, som nedstammet fra den trojanske fyrste AineiasAdkins (1998), s. 3. og som var sønnesønnene til den latinske konge Numitor fra byen Alba Longa. Kong Numitor ble avsatt fra sin posisjon som konge av sin bror Amulius mens Numitors datter, Rea Silvia, fødte tvillingene. «The Founding of Rome», Roman Empire Livius (1998), s. 8. Ettersom Rea Silvia var blitt gjort gravid av ingen annen enn den romerske krigsguden Mars, var tvillingene halvguder.
Den nye kongen, Amulius, fryktet at Romulus og Remus en gang i framtiden ville ta tilbake tronen, og beordret at de skulle bli druknet. En hunnulv berget og oppfostret guttene, og da de var gamle nok, tok de tronen i Alba Longa tilbake og ga den til Numitor. Livius (1998), s. 9-10. Durant (1944), s. 12-14.
Tvillingene grunnla deretter deres egen by, men i en krangel slo Romulus sin bror Remus i hjel. Romulus ble opphavet til byen Romas navn. Livius (1998), s. 10-11. For at folk skulle finne byen tiltrekkende ble Roma et fristed for de fattige, de forviste og de uønskede. Det førte til problemer for byen da den hadde en stor arbeidsstyrke, men underskudd på kvinner. Romulus reiste til nabobyene til andre folk og forsøkte å sikre seg ekteskapsløfter fra fremmede kvinner, men Roma hadde så mange uønskede menn at alle avslo. Roma inviterte deretter sabinerne og latinere til en festival, men ved et signal kastet romerne seg over de innbudte gjestene og røvet deres kvinner, noe som førte til krig med de forurettede sabinere og latinere.«Myths and Legends – Rome, the Wolf, and Mars» , Ancient History
De bortførte kvinnenes foreldre gikk til krig for å få dem tilbakelevert. Romerne skal ha beseiret latinerne, men beseiret ikke sabinerne og krigen vedvarte. Ved et tidspunkt kom Romulus’ menn under et tungt angrep i deres nye by på det sted senere ble byens politiske sentrum, Forum, og ble tvunget bakover. Romulus ble nødt til å påkalle Jupiter Stator («Jupiter som holder mennene fast sammen») Beard, Mary (2016): SPQR. A History of Ancient Rome, Profile Books, s. 53 Han lovte å bygget et tempel for guden om romerne stod stødig og ikke lot seg vike mot fienden. På dette tidspunkt dukket kvinnene opp på slagmarken og tryglet både sine romerske ektemenn og sine sabinske fedre om at kampen måtte opphøre. «Vi vil heller dø selv enn å leve uten noen av dere, som enker eller farløse.» Freden kom og Jupiter fikk sitt tempel. Roma ble en felles by for romere og sabinere med delt styre mellom Romulus og sabinerkongen Titus Tatius, skjønt sistnevnte ble drept i en voldelig død, og Romulus ble enekonge, Romas første konge i et styre som varte i tredve år. Beard, Mary (2016): SPQR. A History of Ancient Rome, Profile Books, s. 63-64
Følgende er Romas opphavsmyte, framstilt av Titus Livius (død 17 e.Kr.) i hans monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse). Det er dog ingen enhetlig fortelling, mange forfattere har skrevet om Romas begynnelse, hver på sitt vis, gjenfortalt og forsøkt å forklare den og få den til å henge sammen, blant annet Cicero i hans avhandling Om staten. I konteksten av en lengre filosofisk diskusjon om god regjerings vesen, ga han sin versjon av Romas konstitusjon fra begynnelsen. Han unngikk spørsmålet om Romulus faktisk var sønn av Mars og la inn tvil om andre fantastiske elementer. Beard, Mary (2016): SPQR. A History of Ancient Rome, Profile Books, s. 57 Den mest kjente versjonen er den til Livius, men også han hadde problemer med enkeltelementene. Romas opphavshistorie er, i henhold til den engelske historikeren Mary Beard, «en av de merkeligste ‘historiske legender’ for noen bys grunnleggelse, for hvilken som helst periode noen sted i verden.» Beard, Mary (2016): SPQR. A History of Ancient Rome, Profile Books, s. 54 At to tvillinger skulle bli oppfostret av en hunnulv er en merkelig episode i en særegen fortelling. Det samme er det at Roma har to grunnleggere, Romulus og Remus. Kan det være et symbol på Romas dualistisk vesen, og den senere tradisjonen med to samtidige konsuler under republikken? Beard, Mary (2016): SPQR. A History of Ancient Rome, Profile Books, s. 64 Men også at det er en rekke svært lite heroiske handlinger, fra mord (bror drepte bror), til voldtekt (sabinerkvinnene) og til at det store flertallet av Romas første befolkning var kriminelle, uønskede og forviste, noe som plaget også antikkens forfattere. Beard, Mary (2016): SPQR. A History of Ancient Rome, Profile Books, s. 55
Tvillingene ble født av en jomfruelig prestinne, Rea Silvia, i Alba Longa, rett sør for Roma. Hun hadde tatt jomfruløftet, forklarte Livius, ikke av fri vilje, men tvunget av sin onkel Amulius for å forhindre at det skulle komme arvinger etter hennes far Numitor. Likevel ble hun gravid, en mektig fallos tilhørende Mars kom fra den hellige ilden som hun passet, skjønt Livius antyder at denne forklaringen kan dekke over en høyst menneskelig hendelse. Beard, Mary (2016): SPQR. A History of Ancient Rome, Profile Books, s. 58 Straks tvillingene ble født beordret Amulius barna satt ut, men en hunnulv fostret barna. Livius var en av de som var tvilende til denne versjonen. Det latinske ordet for ulv, lupa, ble også benyttet som et hverdagslig ord for en prostituert og lupanare var et uttrykk for horehus. Det var mulig at en lokal hore framfor en ulv hadde tatt seg av barna, men uansett hadde en lokal gjeter funnet barna og fratok ulvinnen dens ansvar. Da tvillingene ble gamle nok gjorde de opprør mot Amulius, og gjeninnsatte sin bestefar på tronen. Men som Amulius ikke gikk overnes med sin bror Numitor, gikk heller ikke Romulus overens med sin bror Remus i grunnleggelsen av deres felles by. Uten Remus fikk byen Roma navn etter Romulus. Deretter fylte han den med fredløse, uønskede og forviste som snart manglet kvinner.