MS «Mikhail Lermontov», originalt skrevet: «Михаил Лермонтов», (IMO: 7042318) var et sovjetisk-registrert kombinert havgående cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det sovjetiske rederiselskapet Østersjøens shippingkompani (БМП eller BSSC). Skipet opererte med cruiseseilinger fra Bremerhaven i Vest-Tyskland til Kanariøyene, kombinert med transatlantiske kryssinger fra Bremerhaven og Leningrad til henholdsvis Montréal i Canada og New York i USA.

Skipet ble bygget i 1972 av Mathias-Thesen-Werft Wismar i DDR, som det femte skipet i rekken av totalt fem skip i Ivan Franko-klassen. De andre var søsterskipene «Ivan Franko», «Aleksandr Pusjkin», «Taras Sjevtsjenko» og «Sjota Rustaveli», henholdsvis bygget i 1964, 1965, 1966 og 1966.

Fra 1973 seilte «Mikhail Lermontov» transatlantiske kryssinger mellom Leningrad og New York i sommersesongene (juni til august) frem til 1981 da USAs president Ronald Reagan forbød sovjetiske fartøy å anløpe amerikanske havner. I 1977 gjennomførte skipet sitt første cruise til Sydney i Australia fra Southampton i England via Auckland i Ny-Zealand. Videre gikk seilasen over Stillehavet til USA hvor hun besøkte mange amerikanske havner og øyer, før hun returnerte til Sydney. Samme dag ved ankomst Sydney, startet hjemreisen til Southampton med seiling via Melbourne og Fremantle i Australia og Suezkanalen i Egypt.

I løpet av 1970-årene hadde skipet fått løpende oppgraderinger, men i 1982 gjennomgikk hun en omfattende ombygging ved Lloyd Werft i Bremerhaven hvor hun ville få en komplett renovering. Dette innebar eksteriør utviding av overbygg forut, utviding av dekk akterut, samt en fullstendig oppgradering av interiøret om bord. For å sette kronen på transformasjonen, ble skipets skrog malt om fra sort til hvitt, som ga skipet et visuelt utseende som et nytt cruiseskip.

Som USA, forbød den australske regjeringen sovjetisk skipsfart i landet, noe som Ny-Zealand ikke hadde fulgt opp etter. Dermed hadde «Mikhail Lermontov» foretatt cruise jorda-rundt og besøkt havner i Ny-Zealand både rett før og etter den massive renoveringen skipet gjennomgikk første halvår av 1982. Så snart Australia opphevet forbudet, forlot skipet Southampton med kurs for Sydney hvor hun ankom i desember 1984. I tillegg opererte hun en serie Stillehavscruise før hjemreise til Southampton i mars 1985.

I midten av desember 1985 ankom både «Mikhail Lermontov» og «Aleksandr Pusjkin» Sydney på separate dager, for så å seile videre på Stillehavscruise. Tilfeldigvis den 6. februar 1986 lå begge skipene til kai ved Pyrmont-bryggene i Sydney, selv om de da hadde forskjellige avgangstider. MS «Mikhail Lermontov» hadde avgang kl. 20:00 den 7. februar 1986, og satte kursen mot halvøyene Sydney Heads for så seile videre ut på sitt to-ukers cruise til Ny-Zealand med 409 passasjerer om bord.

Den 16. februar 1986 grunnstøtte skipet på et rev i nærheten av havnen Gore i Marlborough Sounds i Ny-Zealand. Skipet begynte å ta inn vann og kl. 17:35 ble det sendt ut mayday fra skipet. Fartøyet «Arahura» og tankeren «Tarahiko» kom til unnsetning for å ta hånd om passasjer og mannskap. Skipets kaptein forsøkte å ta inn «Mikhail Lermontov» på grunnere farvann, men mislyktes da skipet tok inn mer vann. Kl. 22:45 på kvelden sank skipet på rundt 35-meters dyp. Det hevdes at ett besetningsmedlem av mannskapet omkom under forliset. I senere tid har inntil tre dykkere omkommet ved vrakplassen. Vellykkede dykk har blitt gjennomført til vraket og der har også blitt tatt opp olje fra tankene om bord.

Konstruksjon Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 129, og var det femte nybygget i rekken av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750. Hun ble kjølstrukket den 5. juli 1970 og sjøsatt 30. desember 1970 ved Wismar-verftet. Skipet ble navngitt «Mikhail Lermontov» (russisk: «Михаил Лермонтов») etter den russiske poeten og maleren Mikhail Lermontov.

Den 18. mars 1972 ble skipet overlevert fra Wismar-verftet til det sovjetiske rederiselskapet Østersjøens shippingkompani (russisk: Балтийское морское пароходство, БМП), som satte skipet inn i cruisefart fra Bremerhaven til Kanariøyene, kombinert med transatlantiske kryssinger fra Bremerhaven i Vest-Tyskland og Leningrad i Sovjetunionen (SSSR) til henholdsvis Montréal i Canada og New York i USA.

Skipet

Dekk og fasiliteter Nr.DekkFasiliteter9ObservasjondekkObservasjonsplattform8BrodekkBar7SoldekkSoldekk6BåtdekkSalong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer5A-dekk / SalongdekkSalong, barer, butikker, postkontor, kiosk, kino, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, og innendørs svømmebasseng4B-dekk / PromenadedekkMassasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer3C-dekk / HoveddekkRestaurant og passasjerlugarer2D-dekk / Andre dekkInformasjonsskranken og passasjerlugarer1E-dekk / Tredje dekkPassasjerlugarer

Tekniske spesifikasjoner

Størrelse og dimensjoner MS «Mikhail Lermontov» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 872 BRT og en lasteevne på 4 956 TDW. Skipet måler en LOA på 175,77 meter (577 fot), en bredde på 23,60 meter (77 fot) og en dypgående på 7,80 meter (26 fot).

Maskin og fremdrift Hovedmaskineriet om bord på «Mikhail Lermontov» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Cegielski 7RND76 dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 666 kW, som ga skipet en toppfart på 21,0 knop (39 km/t).

Klassifikasjon MS «Mikhail Lermontov» var ved overlevering i 1972 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.

Galleri

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Ivan Franko-klassen Kategori:Passasjerskip Kategori:Atlanterhavsskip Kategori:Cruiseskip Kategori:Skip fra 1972 Kategori:1986 i Oseania Kategori:1986 i Sovjetunionen Kategori:Skip bygget i Tyskland Kategori:Skip sluttseilt 1986 Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet