miniatyr|Josefin Asplund og Sofia Karemyr på Guldbaggegallaen i 2013. Call Girl er en svensk dramafilm fra 2012 i regi av Mikael Marcimain. Manuset ble skrevet av Marietta von Hausswolff von Baumgarten. Filmen er inspirert av den såkalte Geijeraffären som utspilte seg i Sverige på 1970-tallet. Sentrale roller spilles av , Simon J. Berger og Josefin Asplund. Pernilla August spiller rollen som bordellmammaen Dagmar Glans (basert på virkelighetens Doris Hopp). Handling Handlingen utspiller seg med riksdagsvalget i 1976 som bakteppe. Historien er sentrert rundt 14-årige Iris, som blir sendt til et ungdomshjem hvor hun møter Sonja. De to sniker seg regelmessig ut for «eventyr» i byen. Sammen blir jentene rekruttert til en prostitusjonsring drevet av Dagmar Glans, en bordellmamma som er velkjent hos myndighetene. Dagmars klienter er mest rike og mektige menn, inkludert ledende politikere.
I en annen handlingslinje følger vi den unge politimannen John Sandbergs etterforskning av hennes virksomhet. Han oppdager raskt at Glans har mektige klienter, men opplever også at etterforskningen blir hemmet av hans overordnede og at han blir truet på livet av onde karakterer. Politiet bryter opp prostitusjonsringen, men de mektige klientene unngår å bli navngitt i skandalen. Dagmars rettegang blir avsluttet med at hun blir dømt til betinget fengsel før hun får vitnet om at hun er en mindreårig prostituert. I kjølvannet av rettegangen blir Sandberg drept i en stikke av-ulykke og hans rapport om affæren blir hemmeligstemplet av den nyvalgte regjeringen. Filmen ender med at Iris rømmer fra ungdomshjemmet til en uklar skjebne.
Rolleliste – Iris Simon J. Berger – John – Sonja Pernilla August – Dagmar Glans Anders Beckman – Roy Sven Nordin – Glenn David Dencik – Aspen Hanna Ullerstam – Mona Sverrir Gudnason – Krister Maria Alm Norell – Gunnel, Iris' mamma Lena B. Eriksson – Britt, sosialsekretær Jade Viljamaa – Minna Julia Lindblom – Mari Eddie Hultén – David Tobias Ekelund – Tompa, mopedfyr Max Nilén – Svante, mopedfyr Sven Ahlström – Stig Hall, programleder Andreas Kundler – Stövelknekten Ruth Vega Fernandez – Sasja, call girl Jennie Silfverhjelm – Sylvia, call girl Emelie Jonsson – Maritza, call girl Frida Röhl – Gita, call girl Louise Peterhoff – Ulla, call girl Outi Mäenpää – Sirja, call girl Natacha Mutomb Dackén – Marinelle, call girl Magnus Krepper – Statsministeren Claes Ljungmark – Justisministeren Dag Malmberg – Opposisjonslederen Mats Blomgren – Statssekretæren Anna Bjelkerud – Kansellisekretæren Kristoffer Joner – Sören Laurell-Wall Björn Andersson – Sjefansanklager Rundgren Peter Carlberg – Assisterende anklager Wahl Rasmus Troedsson – Sörensson, advokat Lars Green – Kurt Nygren, spaningssjef Klas Östergren – Sten Jenkert, Säposjef / öst Boman Oscarsson – Nils Holm, Säposjef / adm. Jakob Fahlstedt – Säpospan / öst Magnus Carlson – Säpospan / öst Roger Storm – Politiintendant Långerud Clas-Göran Turesson – Rikspolitisjefen Anna Takanen – Politiassistent Anita Lars Helander – Obersten Wieslaw Figacz – Den polske generalkonsulen Valerie Spelman – Amerikansk TV-gjest Anna Lyons – Lena, Johns hustru Josefine Kuniholm – Greta, Johns datter David Fukamachi Regnfors – Dagmars sønn Samuel Hellström – Sosialassistent / Holmnäs Rasmus Lindgren – Sosialassistent / Holmnäs Kalle Josephson – Säpospan / adm. Mattias Andersson – Säpospan / adm. Per Trollvik – Statsråd Göran Låstberg – Dommer
Kontrovers Filmen vekket allerede innen premieren oppmerksomhet da én av rollefigurene som har sex med en mindreårig prostituert ifølge enkelte påminnet om Olof Palme. Palmes familie uttalte at den overveide å politianmelde filmen for ærekrenking. Filmskaperne oppgav imidlertid at filmen var en fiktiv kunstnerisk fri historie. 7. desember 2012 ble det meddelt at Mårten Palme hadde anmeldt filmen for ærekrenking av en avdød. Justitiekanslern besluttet imidlertid i januar 2013 - etter kort betenkelsestid - å avslå anmeldelsen med begrunnelsen at det ikke fantes grunner til å løfte spørsmålet til offentlig påtale. I stedet foregikk det diskusjoner mellom familien Palme og filmens regissør, produsent, ansvarlige utgiver og Garagefilm der det ble inngått en overenskomst om at den såkalte «Hotellscenen» (hvor statsministeren har sex med en mindreårig) skulle klippes bort innen filmen ble utgitt på DVD og Blu-ray.
Utmerkelser Filmen ble belønnet med International Critics' Award (FIPRESCI) under Toronto internasjonale filmfestival i 2012 og publikumprisen under Stockholms filmfestival.
Under Guldbaggegallaen 2013 ble Call Girl nominert til elleve Guldbaggar og vant fire stykker.
Beste film: Mimmi Spång (produsent) Beste regi: Mikael Marcimain Beste kvinnelige hovedrolle: Pernilla August som Dagmar Glans Beste manus: Marietta von Hausswolff von Baumgarten Beste foto: Hoyte van Hoytema (vinner) Beste klipping: Kristofer Nordin Beste lyd / lyddesign: Petter Fladeby og Per Nyström (vinnere) Beste kostyme: Cilla Rörby (vinner) Beste maske / sminke: Eros Codinas Beste scenografi: Lina Nordqvist (vinner) Beste visuelle effekter: Tim Morris
Sanger Bee Gees - «Nights on Broadway» David Bowie - «Rock 'n' Roll with Me» George McCrae - «Rock Your Baby» Roxy Music - «Both Ends Burning» Bee Gees - «Fanny (Be Tender with My Love)» ABBA - «Dancing Queen»
Referanser
Eksterne lenker
Nordisk Film – Call Girl
Kategori:Filmer fra 2012 Kategori:Svenske dramafilmer Kategori:Filmer satt til 1970-årene Kategori:Filmer lagt til Sverige Kategori:Svenskspråklige filmer