Leder av Det konservative partiet er den mest høytstående politiker i Det konservative parti i Storbritannia.
Bakgrunn Etableringen av Det konservative partiet er vanligvis datert til Tamworth-manifestet levert den 18. desember 1834 av Robert Peel.
Frem til 1922, var det ingen formell «Leder av Det konservative partiet». Det var lederen av Det konservative partiet i hver av de to husene, og de ble ansett som likeverdige med mindre en av dem var enten var statsminister eller en tidligere statsminister, eller hvis en bestemt krise (slik som i 1846-1847 eller 1916) hadde resultert i en klart hevdet autoritet over andre. I perioder når dette ikke var tilfelle (1881-1885, 1911-1916, 1921-1922) det var ingen klar «Leder av Det konservative partiet» – dette har bidratt til noen av de interne partikonfliktene på den tiden. Skillet mellom lederne er ofte oversett av mange, og det er lister i omløp som antar at den eventuelle ene lederen som dukket opp etter en periode med like lederskap var leder fra starten. Dog dette var ikke alltid tilfelle – for eksempel i 1881 var det allment forventet at Underhusets leder Stafford Northcote ville bli den neste konservative statsminister, men på det tidspunktet når partiet kom tilbake i regjering i 1885 hadde den politiske utviklingen resultert i at Overhusets leder Robert Gascoyne-Cecil, 3. marki av Salisbury hadde sterkere krav til statsministerposten.
Da Parliament Act 1911 reduserte innflydelsen til lordene, virket det sannsynlig at lederen i Underhuset ville være den fremtredende kandidaten, men det var ikke formelt anerkjent før elleve år senere, og det var flere anledninger når medlemmer av Overhuset var vurdert som en sterk kandidat for ledelse av hele partiet etter dette tidspunktet. Siden 1922 har en overordnet leder vært formelt valgt av et fellesmøte i parlamentsmedlemmer, adelige og potensielle parlamentariske kandidater, selv når partiet er i opposisjon. Frem til 1965 var dette valget en automatisk bekreftelse for den personen som allerede hadde blitt spurt av monarken til å danne regjering; lederstolen var dog ikke tom i enhver periode når partiet var i opposisjon i denne perioden. Siden 1965 en rakke av stemmegivninger har blitt avholdt for å velge mellom konkurrerende kandidater. Dette ble igangsatt av Alec Douglas-Home i 1964 etter et forvirret forhold til sin egen utnevnelse i 1963.
Overordnet leder for Det konservative partiet: 1834-1922 Overordnet leder (Født–Død)PortrettFødselslandValgkrets / TittelFraTilStatsminister Sir Robert Peel (1788–1850)75x75pxTamworth18. desember183429. juni1846ds. Melbourne ds. Edward Smith-Stanley 14. jarl av Derby fra 1851(1799–1869)86x86pxBaron Stanley inntil 1851 Jarl av Derby fra 185129. juni184627. februar1868Russell ds. Aberdeen Palmerston ds. Palmerston Russell ds. Benjamin Disraeli1. jarl av Beaconsfield fra 1876(1804–1881)89x89pxBuckinghamshire inntil 1876Jarl av Beaconsfield fra 187627. februar186819. april1881 ds. Gladstone ds. Gladstone Ikke besattLeder av Overhuset – 3. marki av SalisburyLeder av Underhuset – Stafford Northcote 19. april1881 23. juni 1885Robert Gascoyne-Cecil3. marki av Salisbury(1830–1903)83x83pxMarki av Salisbury23. juni188511. juli1902ds. Gladstone ds. Gladstone Rosebery ds. Arthur Balfour(1848–1930)71x71pxManchester East inntil 1906City of London fra 190611, juli190213. november1911ds.C.-Bannerman Asquith Ikke besattLeder av Overhuset – 5. marki av LansdowneLeder av Underhuset – Andrew Bonar Law 13. november1911 10. desember1916 Andrew Bonar Law(1858–1923) 78x78px New Brunswick, Bootle inntil 1918Glasgow Central fra 1918 10. desember1916 21. mars1921Lloyd George Ikke besatt Leder av Overhuset – Lord Curzon Leder av Underhuset – Austen Chamberlain 21. mars1921 23. oktober1922
Lederen av Det konservative partiet (1922–) Leder (Født–Død)PortrettFødselslandValgkrets / TittelFraTilStatsminister Andrew Bonar Law(1858–1923) 78x78px New Brunswick, Glasgow Central 23. oktober1922 28. mai1923 ds.Stanley Baldwin(1867–1947)78x78pxBewdley28. mai192331. mai1937ds. MacDonald ds. MacDonald ds. Neville Chamberlain(1869–1940)78x78pxBirmingham Edgbaston31. mai19379. oktober1940ds. Churchill Winston Churchill(1874–1965)74x74pxEpping inntil 1945Woodford fra 19459. oktober194021. april1955ds. Attlee ds. Anthony Eden(1897–1977) 79x79px Warwick and Leamington 21. april1955 22. januar1957 ds. Harold Macmillan(1894–1986) 76x76px Bromley 22. januar195711. november1963 ds. Alec Douglas-Home(1903–1995)80x80pxJarl av Home inntil 1963Kinross and WesternPerthshire fra 196311. november196327. juli1965ds. Wilson Edward Heath(1916–2005)73x73px|Edward HeathBexley inntil 1974Sidcup fra 197427. juli196511. februar1975ds. Wilson Margaret Thatcher(1925–2013)79x79pxFinchley11. februar197527. november1990Callaghan ds. John Major(1943–) 80x80px Huntingdon 27. november1990 19. juni1997ds. William Hague(1961–) 81x81px Richmond, Yorks 19. juni199713. september2001Blair Iain Duncan Smith(1954–) 69x69px Chingford and Woodford Green 13. september2001 6. november2003 Michael Howard(1941–) 87x87px Folkestone and Hythe 6. november2003 7. oktober2005Interimsleder: 7. oktober 2005 – 6. desember 2005David Cameron(1966–)80x80pxWitney6. desember200511. juli2016Brown ds. Theresa May(1956–) 86x86px Maidenhead 11. juli2016 7. juni 2019Interimsleder: 7. juni 2019 – 23. juli 2019 11. juli 2016 – 24. juli 2019 Boris Johnson(1964–) 80x80px Uxbridge and South Ruislip 23. juli 2019 5. september2022 Johnson 24. juli 2019 – 6. september 2022 Liz Truss(1975–) 86x86px South West Norfolk 5. september2022 24. oktober2022 6. september 2022 – 25. oktober 2022 Rishi Sunak(1980–) 86x86px Richmond (Yorks) 24. oktober2022 25. oktober 2022 –
Referanser