Giosue Carducci (1835–1907) var en italiensk poet, av mange regnet som det moderne Italias uoffisielle nasjonalpoet.
Carducci tok doktorgraden i 1856 og jobbet siden som lærer og foreleser, blant annet som professor i italiensk ved universitetet i Bologna. Selv om hans ry som skjønnlitterær forfatter først og fremst er fundert på hans poesi, skrev han også en anseelig mengde prosa. Han vant Nobelprisen i litteratur i 1906.
Castagneto Carducci, stedet hvor han vokste opp, er oppkalt etter ham.
Bibliografi 1863 – Inno a Satana 1866-1867 – Della varia fortuna di Dante 1867 – Idillio maremmano 1868 – Levia Gravia 1868 – Dello svolgimento della letteratura nazionale 1871 – Pianto antico 1871 – Poesie 1872 – Primavere elleniche 1873 – Nuove poesie di Enotrio Romano 1874 – Davanti a San Guido og Nostalgia 1875 – Faida di comune, Tedio invernale, Alla stazione in una mattina d'autunno, Mors – nell'epidemia difterica 1876 – Alle fonti del Clitumno 1877 – Odi barbare 1878 – Alla regina d'Italia 1880 – Sogno d'estate 1881 – Nevicata 1882 – Nuove odi barbare, Giambi ed epodi, Confessioni e battaglie 1883 – San Martino, Visione, Ça ira 1885 – Il comune rustico 1887 – Rime nuove 1888 – Jaufré Rudel 1889 – Terze odi barbare 1890 – Piemonte 1892 – Storia del giorno di Giuseppe Parini 1893 – Odi barbare 1899 – Rime e ritmi 1902 – Dello svolgimento dell'ode in Italia
Referanser
Litteratur Hans E. Kinck: «En nationalskald», i Stammens røst. Kristiania: Aschehoug, 1919
Eksterne lenker
Kategori:Italienske forfattere Kategori:Italienske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur) Kategori:Italienskspråklige forfattere Kategori:Italienske professorer Kategori:Personer fra provinsen Lucca