Fotballens historie begynner i Storbritannia på midten av 1800-tallet hvis vi tenker på fotball slik vi kjenner det i dag. Da startet arbeidet med å samordne reglene for en rekke fotballignende spill som ble spilt på forskjellige privatskoler rundt om i England, et arbeid som førte til opprettelsen av The Football Association (FA) i 1863. Spillereglene som FA i sin tid vedtok, danner fortsatt utgangspunkt for dagens spilleregler, som nå forvaltes av fotballens internasjonale lovkomité. Fotball er siden spredt til hele verden, og i en undersøkelse utført for det internasjonale fotballforbundet FIFA spiller i dag mer enn 240 millioner mennesker fordelt på over 200 land fotball jevnlig.
Fotballignende spill i oldtiden thumb|Barn som spiller cuju miniatyr|Episkyrosspiller på gravrelieff i det nasjonale arkeologiske museet i Athen Ifølge FIFA er det kinesiske spillet cuju (蹴鞠, bokstavelig «sparke ball»), også kalt tsu chu, den tidligste formen for fotball det finnes vitenskapelig evidens for. De tidligste estimatene går så langt tilbake som 5000 f.Kr., men det er uenighet omkring tidfestelsen. Utøvere av cuju kunne berøre ballen med alle deler av kroppen utenom hendene, og formålet med spillet var å sparke ballen inn i en åpning i et nett. Det var påfallende likt moderne fotball, men hadde også enkelte likhetstrekk med rugby. Under Han-dynastiet (206 f.Kr-220 e.Kr.) ble det etablert standardiserte regler for cuju.
Episkyros (ἐπίσκυρος) og faininda (φαινίνδα) var to ballspill i antikkens Hellas. En relieff av en episkyrosspiller på en vase ved det nasjonale arkeologiske museet i Athen er gjengitt på trofeet som tildeles vinneren av herrenes europamesterskap i fotball. Athenaios refererte i år 228 e.Kr. til det romerske ballspillet harpastum, som var basert på episkyros. I episkyros og harpastum brukte man både hender og voldsomhet, og begge virker å minne mer om rugby, amerikansk fotball, wrestling og volleyball enn moderne fotball. I henholdsvis Japan, Korea og Australia finnes de tradisjonelle spillene kemari, jegi chagi og woggabaliri som alle har likhetstrekk med fotball, men mangler konkurransepreg; i disse er formålet å sende ballen videre uten at den berører bakken.
Fotballens aner i Storbritannia Til tross for likheter med ballspill fra andre deler av verden ble moderne fotball ifølge FIFA utviklet i Storbritannia, hvor fotballens historie strekker seg tilbake til minst det 8. århundre. Det er vanskelig å fastslå hvor og når spillet nøyaktig oppstod. I Kingston-upon-Thames og Chester sier for eksempel legenden at spillet første gang ble spilt der med hodet til en beseiret dansk prins som ball, mens det i Derby hevdes at spillet oppstod under feiringen etter seieren i et slag mot romerne i det tredje århundre. Det eneste sporet fra perioden imidlertid fra en gælisk kilde.
FIFA fremhever at før moderne fotballregler ble kodifisert i det 19. århundre, var spillet mer voldelig, uorganisert og ofte utkjempet mellom et ubegrenset antall spillere – gjerne som kamper mellom hele landsbyer og uten noen definert bane. Styresmaktene forsøkte flere ganger å forby fotball fordi spillet førte til kaos og voldeligheter. I 1314 forbød den daværende Lord Mayor of London spillet i byen; brudd ble straffet med fengsel. Under hundreårskrigen mellom England og Frankrike i perioden 1337–1453 gjorde kongene Edvard III, Rikard II, Henrik IV og Henrik V fotball straffbart fordi man ønsket at undersåttene skulle utøve mer militært nyttige disipliner, især bueskyting.
Fotball var ifølge FIFA spesielt populært i elisabethansk tid (1558–1603). En mulig årsak kan være den samtidige populariteten til fotballspillet calcio florentino i renessansens Italia. Fotball er også referert til i Shakespeares Kong Lear. Pedagogen Richard Mulcaster påpekte at fotball kunne ha positive helseeffekter, men at det ville ha vært en fordel om en hadde en strengere dommer og færre deltagere. Med puritanismens fremmarsj fra slutten av 1500-tallet ble imidlertid fotballen kritisert for å være uanstendig og ble følgelig sammen med mange andre aktiviteter forbudt på søndager. Forbudet ble først uoffisielt oppløst av The Football Association på 1800-tallet.
Moderne fotballregler kodifiseres Moderne fotballregler stammer fra arbeid i det 19. århundre med å standardisere reglene for en rekke varianter av fotball spilt på privatskoler i England. Cambridge-reglene, som første gang ble nedtegnet under et møte ved Trinity College ved University of Cambridge i 1848, har hatt særlig stor innflytelse på videre utvikling av spillets regler. På møtet deltok representanter fra privatskolene Eton, Harrow, Rugby, Winchester og Shrewsbury. Reglene ble ikke innført overalt; i 1850-årene ble det i den engelskspråklige verden stiftet mange klubber uten tilknytning til skoler og universiteter som spilte ulike former for fotball. Noen la frem sine egne regler. Fremst av disse var Sheffield Football Club, som var med på å danne Sheffield FA i 1868. Sheffield Football Club ble stiftet av en gruppe cricketspillere i 1857 og er verdens eldste fotballklubb. I 1862 laget John Charles Thring ved Uppingham School et sett regler som ble kalt «The Simplest Game».
Dette pågående arbeidet bidro til dannelsen av The Football Association (FA) i 1863, som møttes for første gang om morgenen 26. oktober 1863 på Freemasons’ Tavern i Great Queen Street i London. Den eneste privatskolen som var representert ved denne anledningen, var Charterhouse. Etter fem nye møter på Freemason’s Tavern mellom oktober og desember hadde man utarbeidet det første uttømmende sett med regler. På det avsluttende møtet valgte FAs første kasserer, representanten fra Blackheath, å trekke sin klubb ut av FA som følge av at to regler i utkastet ble strøket: Regelen som tillot å løpe med ballen i hånden, og regelen som tillot å blokkere slike løp med sparking i skinnebenet («hacking»), hekting og holding. Flere engelske rugbyklubber fulgte etter og dannet isteden Rugby Football Union i 1871. De elleve gjenværende klubbene, under ledelse av Ebenezer Cobb Morley, ratifiserte det som ble de tretten opprinnelige reglene for fotball. Reglene tillot imidlertid en viss ballbehandling med hendene: Om ballen ble fanget uhindret etter å ha vært i luften en viss avstand uten å ha vært i bakken («mark»), fikk vedkommende spiller frispark. Sheffield FA fortsatte å spille etter sine egne regler frem til 1870-årene. FA tok senere inn en rekke av disse, og reglene ble slått sammen i 1878.
thumb|Den første landskampen i fotball foregikk mellom England og Skottland i 1872 Verdens eldste fotballturnering er FA-cupen, som ble grunnlagt av Charles William Alcock og har blitt spilt mellom engelske lag siden sesongen 1871–72. Den første landskampen fant også sted i 1872 mellom Skottland og England i Glasgow, igjen etter initiativ fra Alcock. Verdens første fotballiga ble også opprettet i England, nærmere bestemt i Birmingham i 1888 av Aston Villas direktør William McGregor. I sin opprinnelige form bestod ligaen av tolv lag fra Midlands og Nord-England.
Fotballens fremvekst i 1800-tallets Storbritannia må forstås i sammenheng med urbaniseringen og industrialiseringen av landet. Mange industriarbeidere hadde fri på lørdagene, og fotballen ble for mange en populær fritidssyssel, enten som tilskuer eller deltager. Et betydelig stridsspørsmål var hvorvidt det skulle tillates profesjonelle spillere. Spillere fra arbeiderklassen var for profesjonalisering grunnet den ekstra inntekten dette kunne gi dem, mens aktører fra overklassen og øvre middelklasse strittet imot, da profesjonaliseringen kunne minske deres innflytelse over idretten. Scots John Love og Fergus Suter på laget Darwin fra Lancashire skal være de første som fikk betalt for å spille fotball da de bidro til å slå Old Etonians FC, et lag bestående av tidligere kostskoleelever fra Eton, i 1879. Utviklingen lot seg ikke stoppe, og FA så seg nødt til å legalisere profesjonelle spillere allerede i 1885, enda de så sent som året før hadde utstengt lag for å ha brukt profesjonelle spillere.
Spillereglene i fotball blir i dag fastsatt av fotballens internasjonale lovkomité (engelsk: International Football Association Board, forkortet IFAB). Komiteens første møte fant sted i London 2. juni 1886 med representanter fra FA og det skotske, walisiske og nordirske fotballforbundet. FIFA, det internasjonale fotballforbundet, ble stiftet i 1904 i Paris og kunngjorde at det ville rette seg etter reglene fastsatt av IFAB. FIFA er representert i IFAB fra 1913. Komiteen består etter dette av fire representanter fra FIFA og én representant fra hvert av de fire britiske fotballforbundene. Regelendringer krever tre fjerdedels flertall. Reglene for dagens fotball bygger fortsatt på dem som ble vedtatt av IFAB i 1886, men det er blitt foretatt to større revideringer i 1937–38 og 1997.
Fotballens spredning til resten av verden Med britenes betydelige innflytelse internasjonalt på 1800-tallet ble fotball spredd også til resten av verden. Etter det engelske FA i 1863 var de nasjonale forbundene i Skottland (1873), Wales (1876) og Nord-Irland (1880) de første som kom til, mens det nederlandske og danske fotballforbundet ble de første ikke-britiske forbundene da de ble stiftet i 1889. Deretter fulgte land som New Zealand (1891), Argentina (1893), Chile (1895), Sveits (1895), Belgia (1895) og Italia (1898). Norges Fotballforbund ble opprettet i 1902. Det ble opprettet egne nasjonale turneringer etter britisk modell, typisk bestående av (minst) én årlig cupturnering samt et ligasystem der de dårligste lagene på det enkelte nivå hvert år blir ersattet med de beste lagene fra nivået under (nedrykk og opprykk).
thumb|Hakoah Wien, østerriksk mester i fotball i 1925 Ved opprettelsen i 1904 bestod FIFA av syv nasjonale forbund: Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Spania, Sverige og Sveits. De britiske forbundene ble først medlemmer i 1911, og forholdet mellom disse og det internasjonale forbundet var lenge turbulent. I periodene 1920–24 og 1928–46 valgte de britiske forbundene å stå utenfor – første gang fordi flertallet tillot forbund fra de tapende sentralmaktene under første verdenskrig å være med, andre gang fordi britene ikke fikk flertallet til å stille seg bak en streng tolkning av reglene for amatørspillere, et spørsmål som hadde stor betydning i forbindelse med de olympiske leker, hvor amatørånden var spesielt sterk. Fotball stod på det offisielle olympiske programmet første gang under OL i London i 1908 og har siden vært med i samtlige leker utenom i Los Angeles i 1932; fotball for kvinner ble tatt inn på det olympiske programmet i 1996.
FIFA avholder verdensmesterskap i fotball for menn og kvinner. Verdensmesterskapet i fotball for menn ble første gang avholdt i Uruguay i 1930. Det er siden arrangert i 1934 og 1938 og deretter hvert fjerde år fra og med 1950. VM i fotball for menn er verdens største idrettsarrangement i seeroppslutning, også større enn de olympiske leker. Det samlede antallet seere for kampene under fotball-VM i 2006 er estimert til 26,29 milliarder. Herav så 715,1 millioner finalen, den gang tilsvarende én niendedel av verdens befolkning. Turneringen har siden starten vært dominert av lag fra Europa og Sør-Amerika og er bare blitt vunnet av land herfra. Mestvinnende er Brasil med fem seire, mens Tyskland og Italia står med fire triumfer hver. VM i fotball for kvinner ble først arrangert i Kina i 1991 og arrangeres også hvert fjerde år. Den første turneringen ble vunnet av USA, som også er mestvinnende nasjon med tre seire totalt. Tyskland har vunnet to ganger, mens Japan og Norge står med én seier hver.
Oppslutning og samfunnsmessig påvirkning