Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae), som er store pelikanfugler (Pelecaniformes). I Norge betegnes den iblant også som hegre eller heire, selv om disse begrepene egentlig er dekkende for alle hegrer. Arten eksisterer i kraft av fire aksepterte underarter, hvorav nominatformen hekker i store deler av Norge (men ikke lengst nord), nesten hele Danmark, det sørlige Sverige, og fra 1993 i det ekstremt sørlige Finland.
Biologi miniatyr|Gråhegrer i vinterdrakt miniatyr|Hvilende gråhegre Gråhegre er en stor, langlemmet og langhalset fugl som måler cirka og veier omkring . Vingespennet utgjør cirka og nebbet er langt og stilettformet. Hannen blir generelt noe større enn hunnen.
På oversiden er den askegrå. Skuldrene har forlengede lysegrå fjær. Vingene er gråsvarte. Vingens fremkant, hodet og strupen er hvit. Issen med lange nakkefjær er svarte. Halsen er gråaktig, med svarte flekker i rader langs fremsiden. Brystet har forlengede hvite fjær, og buken er hvit. Nebbet, benene og øyets iris er gulfarget. Hannen og hunnen er tilnærmet like. De to underartene firasa og monicae har lysere hals og mer hvitt i hodet; monicae mer så enn firasa. Ssp. monicae (mauritaniahegre) har i senere tid av og til blitt betraktet som en selvstendig art, med basis i en studie av Érard, Guillou & Mayaud (1986). Den har, i tillegg til å være den lyseste av underartene, kortere vinger og kortere stjert enn nominatformen.
right|thumb|Gråhegre i flukt med bytte
Habitatet er svært variert, men arten er nært knyttet til grunne næringsrike våtmarksområder med ferskvann, brakkvann eller saltvann, herunder også vann som strømmer, så lenge det er isfritt fire–fem måneder i løpet av året. I så måte finner man hegrer både langs elver, kanaler, innsjøer, diker, fiskedammer, rismarker og kystområder med mer. Langs kysten kanskje spesielt i tidevannssonen. Den foretrekker områder med noen trær her og der, men kan også opptre i åpne områder. Ssp. monicae ser ikke ut til å bruke trær.
Som sådan trives arten i høyder fra havnivået og opp til og mer. På Madagaskar og i Zambia hekker den i høyder på opp mot , i Armenia opp mot , og i Ladakh i det nordvestre India opp mot .
Gråhegrer holder den lange halsen sammentrukket under flyvning. Flyvningen kan minne noe om rovfuglenes, med rolige og tunge vingeslag. Den sammentrukne halsen og de lange ekstremitetene avslører imidlertid at det er en hegre.
Arten er vokal og utstøter typisk hese lyder «frarnk»- eller «kroaak» under flukt eller «go, go, go» når den blir alarmert (ved reirplassen). Under aggresjon utstøter den et «oooo» eller en mer gurglende lyd av «rvo» eller «arre, arre”».
Hovedsakelig lever hegren av fisk som den fanger med nebbet, som regel lang, men av og til også større fisk opp mot og ål opp til , som kan være vanskelige å svelge. Den eter også krepsdyr, krabber, små skilpadder, bløtdyr og mindre fugler, for eksempel måseunger, og til og med små pattedyr. Arten jakter ved å stå stille i vannkanten og vente på et bytte, for så lynraskt å strekke fram den lange halsen og gripe byttet med det lange nebbet. Og arten kan jakte etter mat opp mot 23 timer i døgnet. Noen steder eter de i regulære økter som er regulert av tidevannet. Voksne individer trenger normalt fisk i døgnet.
Fuglene er normalt sky. De samler seg i hekkekolonier på opptil 50 par i hekketiden, av og til sammen med storker og ibiser med mer. Slike kolonier kan telle flere hundre par, men hegrekolonien teller sjelden mer enn reder av den grunn. Arten er monogam og danner par som trolig varer kun en sesong. Den bygger vanligvis redet høyt oppe i store trær, men kan også legge redet på en berghylle. De samme redene kan bli brukt år etter år. Redet bygges av kvister, lyng og gress og lignende. De måler normalt omkring i diameter, men reder på er ikke uvanlige, både i bredde og høyde. Det bygges av hunnen, som regel i toppen av høye trær - ofte 25–50 m over bakken.
I Europa legger hunnen normalt blågrønne egg, i tropisk strøk 3–5 (1–10 egg ligger innenfor normalen begge steder). Tidsrommet for leggingen varierer noe med utbredelsen. Eggene ruges i cirka 23–28 dager av begge foreldrene, noe kortere i tropiske strøk. Ungene klekker asynkront og har brungrå dun. De får full fjærdrakt etter cirka dager, men de blir i redet i ytterligere dager. Krangling og konkurranse om maten, herunder kannibalisme, fører ofte til at de minste ungene ikke lever opp. De som vokser opp blir reproduktive første etter et par år, selv om årsgamle fugler kan utgjøre en del av hekkekoloniene.
På de høyeste breddegradene (for eksempel i Fennoskandia og Russland med Sibir) er fuglene regulære trekkfugler, mens de på lave breddegrader (for eksempel i Storbritannia og Mellom-Europa) er enten standfugler eller korttrekkere.
Inndeling og utbredelse Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.
Pelecaniformes, pelikanfugler Threskiornithidae, ibisfamilien Ardeidae, hegrefamilien Zonerodius Tigriornis Tigrisoma Agamia Cochlearius Zebrilus Botaurus Ixobrychus Gorsachius Calherodius Nycticorax Nyctanassa Butorides Ardeola Bubulcus Ardea A. cinerea, gråhegre A. c. cinerea (nominatformen), utbredt i den palearktiske sone og såvidt gjennom Afrika, India og Sri Lanka A. c. jouyi, utbredt i mye av Kina, Russlands fjerne østen og Japan, sør til Myanmar, Indokina og Sundaøyene (om vinteren også til Filippinene) A. c. firasa, utbredt på Madagaskar A. c. monicae, (mauritaniahegre) utbredt på øyene utenfor Banc d'Arguin nasjonalpark i Mauritania A. herodias, herodiashegre A. cocoi, cocoihegre A. pacifica, hvithodehegre A. melanocephala, svarthodehegre A. humbloti, madagaskarhegre A. insignis, keiserhegre A. sumatrana, sotvingehegre A. goliath, goliathegre A. purpurea, purpurhegre A. alba, egretthegre A. brachyrhyncha, (ikke navngitt, gulnebbhegre) A. intermedia, duskhegre A. plumifera, (ikke navngitt) Syrigma Pilherodius Egretta Scopidae, skyggefuglfamilien Balaenicipitidae, treskonebbfamilien Pelecanidae, pelikanfamilien
Gråhegren finnes i nesten hele Europa, bortsett fra på Island og i de nordligste områdene. I nesten hele Asia, bortsett fra Pakistan, Saudi-Arabia og de nordligste områdene. I Øst-Europa, Sverige og de nordlige delene av Norge er den en trekkfugl, i Sør-Norge og i Mellom-Europa en standfugl. I Norge finnes den vesentlig i kystområdene fra Østfold til Nord-Troms. Bestanden i Norge er tiltagende.
Noter A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda. Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta
Referanser Érard, C., Guillou, J.J. & Mayaud, N. (1986) Le Héron blanc du Banc d’Arguin Ardea monicae. Ses affinités morphologiques. Son histoire. Alauda 54(3): 161–169.
BirdLife International. 2016. Ardea cinerea. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696993A86464489. Ardea cinerea. Besøkt 25. januar 2018.
Martínez-Vilalta, A., Motis, A. & Kirwan, G.M. (2017). Grey Heron (Ardea cinerea). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
Kategori:Hegrer Kategori:Afghanistans fugler Kategori:Albanias fugler Kategori:Algeries fugler Kategori:Angolas fugler Kategori:Antigua og Barbudas fugler Kategori:Armenias fugler Kategori:Aserbajdsjans fugler Kategori:Bahrains fugler Kategori:Bangladeshs fugler Kategori:Barbados' fugler Kategori:Belarus’ fugler Kategori:Belgias fugler Kategori:Benins fugler Kategori:Bhutans fugler Kategori:Bosnia-Hercegovinas fugler Kategori:Botswanas fugler Kategori:Brasils fugler Kategori:Bruneis fugler Kategori:Bulgarias fugler Kategori:Burkina Fasos fugler Kategori:Burundis fugler Kategori:Danmarks fugler Kategori:Djiboutis fugler Kategori:Dominicas fugler Kategori:Egypts fugler Kategori:Ekvatorial-Guineas fugler Kategori:Elfenbenskystens fugler Kategori:Eritreas fugler Kategori:Estlands fugler Kategori:Etiopias fugler Kategori:Filippinenes fugler Kategori:Finlands fugler Kategori:De forente arabiske emiraters fugler Kategori:Frankrikes fugler Kategori:Færøyenes fugler Kategori:Gabons fugler Kategori:Gambias fugler Kategori:Ghanas fugler Kategori:Gibraltars fugler Kategori:Guadeloupes fugler Kategori:Guams fugler Kategori:Guineas fugler Kategori:Guinea-Bissaus fugler Kategori:Hellas' fugler Kategori:Hongkongs fugler Kategori:Kambodsjas fugler Kategori:Kameruns fugler Kategori:Kanariøyenes fugler Kategori:Kapp Verdes fugler Kategori:Kasakhstans fugler Kategori:Kenyas fugler Kategori:Kinas fugler Kategori:Taiwans fugler Kategori:Kirgisistans fugler Kategori:Komorenes fugler Kategori:Republikken Kongos fugler Kategori:Den demokratiske republikken Kongos fugler Kategori:Nord-Koreas fugler Kategori:Sør-Koreas fugler Kategori:Kroatias fugler Kategori:Kuwaits fugler Kategori:Kypros' fugler Kategori:Indias fugler Kategori:Indonesias fugler Kategori:Irans fugler Kategori:Irlands fugler Kategori:Islands fugler Kategori:Israels fugler Kategori:Italias fugler Kategori:Japans fugler Kategori:Jemens fugler Kategori:Jordans fugler Kategori:Laos' fugler Kategori:Latvias fugler Kategori:Lesothos fugler Kategori:Libanons fugler Kategori:Liberias fugler Kategori:Libyas fugler Kategori:Liechtensteins fugler Kategori:Litauens fugler Kategori:Luxembourgs fugler Kategori:Macaos fugler Kategori:Madagaskars fugler Kategori:Malawis fugler Kategori:Malaysias fugler Kategori:Maldivenes fugler Kategori:Malis fugler Kategori:Maltas fugler Kategori:Martiniques fugler Kategori:Mauritanias fugler Kategori:Mayottes fugler Kategori:Mikronesiaføderasjonens fugler Kategori:Moldovas fugler Kategori:Mongolias fugler Kategori:Montenegros fugler Kategori:Montserrats fugler Kategori:Marokkos fugler Kategori:Mosambiks fugler Kategori:Myanmars fugler Kategori:Namibias fugler Kategori:Nepals fugler Kategori:Nederlands fugler Kategori:Nigers fugler Kategori:Nigerias fugler Kategori:Nord-Makedonias fugler Kategori:Nord-Marianenes fugler Kategori:Norges fugler Kategori:Omans fugler Kategori:Pakistans fugler Kategori:Palestinas fugler Kategori:Polens fugler Kategori:Portugals fugler Kategori:Qatars fugler Kategori:Romanias fugler Kategori:Russlands fugler Kategori:Rwandas fugler Kategori:Saint Kitts og Nevis' fugler Kategori:Saint Lucias fugler Kategori:Saint Vincent og Grenadinenes fugler Kategori:Saudi-Arabias fugler Kategori:Senegals fugler Kategori:Den sentralafrikanske republikks fugler Kategori:Serbias fugler Kategori:Seychellenes fugler Kategori:Sierra Leones fugler Kategori:Singapores fugler Kategori:Slovakias fugler Kategori:Slovenias fugler Kategori:Somalias fugler Kategori:Sri Lankas fugler Kategori:Storbritannias fugler Kategori:Sudans fugler Kategori:Swazilands fugler Kategori:Sveits' fugler Kategori:Sveriges fugler