Michel Déon, opprinnelig Édouard Michel, (født 4. august 1919 i Paris, død 28. desember 2016 i Galway i Irlandhttp://mobile.lemonde.fr/disparitions/article/2016/12/28/l-ecrivain-et-academicien-michel-deon-est-mort_5054977_3382.html?xtref=https://www.google.se/) var en fransk romanforfatter. Han slo igjennom etter andre verdenskrig og ble knyttet til bevegelsen Husarene, som vendte seg i mot det venstreperspektiv som ble presentert av eksistensalistene. På 1960-tallet slo han seg ned i landsbyen Tynagh vest i Irland. Déon var lenge bosatt i Irland, noe som satte spor i flere av hans bøker. Han har blant annet blitt tildelt Interalliéprisen og Grand Prix du roman de l'Académie française. Han ble innvalgt i Det franske akademi i 1978. Han var særlig kjent for romanene Un Déjeuner de Soleil (1981) og Le Jeune Homme Vert (1975).

Liv og virke Bakgrunn Déon ble født som Édouard Michel og tok kunstnernavnet etter bestemoren Blanche Déon de Beaumont. Hans var sønn rådgiver for Louis II, fyrsten av Monaco.Pierre Joannon, , sur universalis.fr Han tilbragte barndommen i 16. arrondissement i Paris og Monaco og i Nice på den franske riviera. Han studerte juss i Paris før han bestemte seg for å bli forfatter.

Forfatter Han var innkalt i hæren fra 1940 til 1942 og arbeidet deretter som redigerer ved det monarkistiske tidsakriftet L'Action française, under ledelse av Charles Maurras. Hans første roman ble utgitt i 1944.

På 1950-tallet kunne han takket være et stipendium reise i Nord-Amerika og Europa, før han slo seg ned først i Hellas i 1959 og deretter i Irland, der han forble bosatt med sin kone og sine to barn.

Til hans mest kjent romaner hører Les poneys sauvages (1970), som handler om tre venner under andre verdenskrig og i etterkrigstidens Europa. Boken ble tildelt Interalliéprisen. Un taxi mauve (1973), for hvilken han fikk Grand Prix du roman de l'Académie française, handler om en gruppe utlendinger som av forskjellige grunner har flyttet til Irland, og deres intriger på øya. Boken ble filmatisert under samme tittel i 1977, med Charlotte Rampling, Philippe Noiret og Fred Astaire i rollene.

Le jeune homme vert (1975) og oppfølgeren Vingt ans du jeune homme vert (1977) skildrer et hittebarn som vokser opp i mellomkrigstiden og som ung voksen i det okkuperte Frankrike. Fra begynnelsen av 1990-årene skrev Déon mest kortprosa.

Han har også arbeidet som journalist, litteraturkritiker og som redaktør ved forlaget Plon. Han regnes til bevegelsen Husarene (les Hussards), der han og en kjernegruppe bestående av Roger Nimier, Antoine Blondin og Jacques Laurent i 1950- og 1960-årene ble betraktet som en motvekt mot eksistensialister som Jean-Paul Sartre og deres venstreradikalisme.

I 1978 ble Michel Déon innvalgt i Det franske akademi, der han etterfulgte Jean Rostand på stol åtte. Han er blitt utnevnt til kommandør av Æreslegionen, offiser av Ordre des Arts et des Lettres og ble æresdoktor ved såvel National University of Ireland som Universitetet i Athen.

Utgivelser Adieux à Sheila, roman, Robert Laffont, 1944 Amours perdues, roman, Bordas, 1946 Je ne veux jamais l’oublier, roman, Plon, 1950 La Corrida, roman, Plon, 1952 Le Dieu pâle, roman, Plon, 1954 (Prix des Sept) Tout l'amour du monde, I, noveller, Plon, 1955 Plaisirs, roman, Editions de Paris, 1955 (som Michel Férou) Lettre à un jeune Rastignac, pamflett, Fasquelle, 1956 Les trompeuses espérances, roman, Plon, 1956 Les Gens de la nuit, roman, Plon, 1958 L'Armée d'Algérie et la pacification, Plon, 1959 La Carotte et le Bâton, roman, Plon, 1960 Tout l'amour du monde, II, noveller, Plon, 1960 Le Balcon de Spetsai, noveller, Gallimard, 1961 (Prix Kauffmann) Louis XIV par lui-même, Librairie Académique Perrin, 1964 Le rendez-vous de Patmos, noveller, Plon, 1965 Mégalonose, La Table Ronde, 1967 Un parfum de jasmin, noveller, Gallimard, 1967 Les poneys sauvages, roman, Gallimard, 1970 (Interalliéprisen) Un taxi mauve, roman, Gallimard, 1973 (Grand Prix du roman de l'Académie française) Le Jeune Homme vert, roman, Gallimard, 1975 Thomas et l'infini, saga, Gallimard, 1975 pour la jeunesse Les Vingt ans du jeune homme vert, roman, Gallimard, 1977 Mes Arches de Noé, noveller, La Table Ronde, 1978 Un déjeuner de soleil, roman, Gallimard, 1981 Je vous écris d'Italie, roman, Gallimard, 1984 Bagages pour Vancouver, noveller, La Table Ronde, 1985 Ma vie n'est plus un roman, drama, Gallimard, 1987 La Montée du soir, roman, Gallimard, 1987 Un souvenir, roman, Gallimard, 1990 Le Prix de l'amour, noveller, Gallimard, 1992 Ariane ou l'oubli, drama, Gallimard, 1993 Parlons-en..., samtal med Alice Déon, Gallimard, 1993 Pages grecques, noveller, Gallimard, 1993 Je me suis beaucoup promené, diverse, La Table Ronde, 1995 Une longue amitié, brevveksling med André Fraigneau, La Table Ronde, 1995 Le Flâneur de Londres, Robert Laffont, 1995 Orphée aimait-il Eurydice?, Séguier, 1996 La Cour des grands, roman, Gallimard, 1996 L'Enfant et la sorcière, roman pour la jeunesse, Gallimard, 1998 Madame Rose, roman, Albin Michel, 1998 Pages françaises, noveller, Gallimard, 1999 Taisez-vous, j'entends venir un ange, Gallimard, 2001 Mentir est tout un art, novelle, Éditions du Rocher, 2002 Le poète, Éditions Sigalla, 2003 Sarah, Éditions Sigalla, 2003 Larbaud, heureux Larbaud, Éditions Sigalla, 2003 La Chambre de ton père, minner, Gallimard, 2004 Guerres et roman, samtaler med Lakis Proguidis, Flammarion, 2005 Cavalier, passe ton chemin !, noveller, Gallimard, 2005 Œuvres, Gallimard, coll. « Quarto », 2006 Lettres de château, Gallimard, 2009 (Prix Coup de Cœur de l'Essai du Point, 2009 ) Cahier Déon, L'Herne, 2009. Tekster om Déon av Fernando Arrabal, Nicolas Briançon, Philippe Le Guillou, Frédéric Vitoux, Milan Kundera, Emmanuel Carrère, Yasmina Reza, Jean d'Ormesson og Xavier Darcos). Journal 1948-1983, L'Herne, 2009 De Marceau à Déon, De Michel à Félicien, Lettres 1955- 2005, brevveksling med Félicien Marceau, 2011 Partir ! ..., Nicolas Chaudun, 2012 A la légère, noveller, Finitude, 2013

Referanser

Litteratur Pol Vandromme, "Le Prince du bonheur" i La Droite buissonnière, Paris, Les Sept Couleurs, 1960. "Michel Déon" i Littérature de notre temps, Paris, Casterman, 1970. André Thérive, "Michel Déon" i Livres de France, Paris, 1962. Kléber Haedens, Une histoire de la littérature française, Paris, Grasset, 1970. Matulu n° 27, juillet août 1973. Texter av Pierre de Boisdeffre, André Fraigneau, Roland Laudenbach, Eric Lestrient, Jacques Perret, Philippe Sénart, Paul Sérant, Pol Vandromme och Michel Déon. Michel Mourlet, "Le Calender Michel Déon" i Écrivains de France XXe siècle, Paris, France Univers, 2011.

Eksterne lenker

Kategori:Franske forfattere Kategori:Personer fra Paris