thumb|400px|Nepal grenser mot Kina i nord og India i sør. thumb|400px|Nepal strekker seg fra Ganges-deltaet 70 moh., opp gjennom åsene mot Himalaya og ender i verdens høyeste fjell, Mount Everest (8 848 moh.) Nepals geografi. Nepal er et lite land i Sørøst-Asia, inneklemt mellom kjempestatene Kina og India.
Navnet Nepal Offisielt hevdes det at navnet på en poetisk måte uttrykker den fysiske beliggenheten: Det er avleda av sanskrit nipa, ved foten av, og alaya, gudenes bolig. Men det blir også påstått at navnet stammer fra den nasjonaliteten som historisk har dominert Kathmandu-dalen: Newar-folket.
Beliggenhet og grenser Nepals nåværende grenser og størrelse Nepals grenser danner en litt bøyd rektangel. Den østlige delen av landet ligger sør for den vestlige, og på vei fra øst til vest buer nord- og sørgrensa seg litt ekstra mot nord.
Det sørøstligste hjørnet ligger så vidt øst for 88° øst, og litt nord for 26° nord. Det nordøstlige hjørnet ligger også nær 88° øst og så vidt sør for 28° nord. Det nordvestlige hjørnet ligger nær 81° øst og litt nord for 30° nord. Det sørvestlige hjørnet ligger så vidt øst for 80° øst og litt sør for 29° nord. Nordligste punkt er 30º27' nord, sørligste 26º22' nord. Østligste punkt er 88º12' øst, vestligste 80º4' øst.
Lengden på Nepals grense er 2926 km. Grensa mot Kina er 1236 km lang, mot India 1690 km. Avstanden fra sørgrensa til nordgrensa er på det korteste 145 km og på det lengste 241 km. Fra øst til vest er landet over 850 km. Flateinnholdet er 147 181 km², om lag så stort som Norges fire nordligste fylker Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark til sammen. Et vanlig anslag arealet dekka av sjøer er 4000 km².
Hele nordgrensa og den øverste delen av vestgrensa går mot Kinas autonome region Tibet. De andre tre sidene i firkanten grenser mot India. Øvre halvdel av østgrensa går mot den tidligere sjølstendige staten Sikkim som nå er en delstat i India. Nedre halvdel av østgrensa går mot delstaten Vest-Bengal. Den østligste halvdelen av sørgrensa går mot delstaten Bihar, den vestligste mot Indias folkerikeste stat Uttar Pradesh, der Mahkali-elva (se lengre ned om Nepals elvesystem) danner grensa. Den nedre delen av vestgrensa går mot Himalaya-delstaten Uttarakhand.
Selv om Nepal ikke har grenser mot andre stater enn India og Kina, er avstanden til Bangladesh kort over den tynne tarmen av land i Vest-Bengal og Bihar som er kjent som hønsenakken (engelsk: the Chicken Neck). På det smaleste er denne landstripa 21 km brei. Bhutan er en litt fjernere nabo, men fortsatt bare 88 km vekk i luftlinje. I tidligere århundrer har Nepal og Bhutan hatt felles grenser. En stor del av Bhutans befolkning er etniske nepalere, og forfølgelsen av dem har ført til at det fins mange flyktninger fra Bhutan i Nepal.
Nordgrensa mot Tibet og Kina går langs de høyeste toppene i Himalaya, som utgjør en naturlig barriere mellom statene Nepal og Kina. Disse områdene er øde og de fleste steder vanskelige å krysse. Sørgrensa mot India går gjennom det flate Tarai. I dag er denne grensa enkel å krysse, tett befolka og nærmest åpen. Men i tidligere tider var det mektige jungler med ville dyr her. Ei alvorlig form for malaria gjorde Tarai til et distrikt der andre enn den gamle lokalbefolkninga (som har medfødt immunitet) ikke kunne bosette seg, helt opp til rundt 1950.
Utviklinga av den moderne nepalske staten hadde derfor fordelen av naturlige barrierer i nord og sør.
Nepals historiske utstrekning
Nepal var egentlig navnet til Khatmandu-dalen, som ligger øst i landet. Forskjellige større riker har over flere tusen år vokst ut fra dalen, for seinere å bryte sammen, ofte i et lappeteppe av småstater.
Noen av de seinere større rikene har hatt ei geografisk utstrekning som mer eller mindre overlapper den moderne staten Nepal. Dette gjelder blant annet rikene som Malla-kongene skapte på 1200-tallet og igjen på 1400-tallet. Dels har de også strakt seg betydelig lengre mot øst (inn i det nåværende Sikkim, sørover ned i Gangesdeltaet, mot vest (blant annet i det som nå er Indias delstat Uttaranchal), og inn i Tibet i nord.
Kasa-folket i det vestlige Nepal (et indo-iransk folkeslag som hadde med seg det som seinere blei til det moderne språket nepali da de vandra inn fra nordvest) danna også i middelalderen et større rike som på sitt maksimum herska over 142 000 km², et område om lag så stort som det moderne Nepal. Dets utgangspunkt var i dalen rundt Karnali-elva langt vest i dagens Nepal, med hovedsete i det moderne Jumla-distriktet. Staten inkluderte mye av det sørøstlige Tibet og Kumaon, som nå er i Uttaranchal. Dette riket oppløste seg i småstater rundt begynnelsen på 1400-tallet.
Den moderne staten Nepal vokste til sin nåværende utstrekning over knappe 50 år fra 1768 til 1816, da småstaten Gorkha om lag 10 norske mil vest for Kathmandu, begynte å ekspandere. (Både landet og nasjonalspråket blei kalt Gorkha og gorkhali helt fram til 1930-tallet.) Starten var at Gorkhas konge Prithvi Narayan Shah erobra Khatmandu-dalen, som til da hadde vært delt mellom småstater som stamma fra Malla-dynastiets forfall. Etter dette erobra han ei lang rekke småriker vest for Kathmandu. Under Prithvi nådde Nepal (med det offisielle navnet Gorkha) ei utstrekning på om lag 1/3 av det landet har i dag. Rikets østgrense nådde elvene Mechi og Kankai, dets vestgrense nådde elva Marsyandi. Etter Prithvis død fortsatte Shah-dynastiet med en aggressiv og ekspansjonistisk politikk. Nepal (Gorkha) vokste sterkt, og nådde på sitt nye maksimum ei utstrekning på over 200 000 km², noe over 80 % av Fastlands-Norge i dag. Men denne politikken førte også til kriger mot Kina og det Engelske Østindiske Kompani, som landet tapte.
Før 1816 nådde Nepals østgrense til elva Satlaj i det nåværende India. Størstedelen av det nåværende Uttaranchal lå under Nepal. I vest nådde grensa til elva Tista i Bengal, byen Darjeeling lå i Nepal og en del av Sikkim lå også under Nepal. Etter at Nepal tapte krigen mot det Østindiske Kompaniet i 1815 blei landet tvunget til å gi fra seg territoriene øst og vest for sine nåværende grenser, og et stort område i det østlige Tarai. Dette siste området fikk Nepal tilbake som takk for hjelpa da statsminister Jang Bahadur Kunwar Rana sendte soldater som hjalp England med å slå ned det store indiske opprøret i 1857. Fra da av har Nepals grenser vært uforandra.
Fysisk geografi Nepal ligger i skråninga som begynner i Ganges-deltaet (laveste punkt, Kechana Kalan i Jhapa-distriktet er 70 moh.), fortsetter opp gjennom åsene mot Himalaya, og ender i verdens høyeste fjell, på nepali Sagarmatha (Mount Everest, Chomolungma, Feng) (8 848 moh.), som landet deler med Kina.
Geologisk forhistorie Dette landskapet blei til ved at den øya som nå er det indiske subkontinent kom drivende sørfra og støtte sammen med Asia. Sammenstøtet danna fjellkjedene langs sørgrensa til Tibet, som fortsatt er vannskillet mellom elvesystemene til Ganges og Tsangpu (Brahmaputra). Nye bevegelser for mellom 20 og 16 millioner år sida skapte den sørlige delen av Himalaya-fjellene, og sør for dem de såkalte åsene imellom (engelsk The Middle Hills). Dette er et kaotisk område med åser og dalfører som noen nasjonalister gjerne definerer som Nepals hjerteland.
For mellom 800 000 og 300 000 år sida løfta de høyeste toppene i Himalaya seg høyt over resten av det eldre fjellandskapet. Samtidig danna de to kjedene seg som nå ligger langs foten av åsene fra vest til øst: Mahbarat-åsene, og parallelt med dem litt lengre sør, langs bredden av Ganges-slettene, Siwalik- eller Chure-kjeden. Disse bevegelsene fortsetter, og ulike deler av Himalaya vokser med en fart fra 5 mm til 1 cm i året.
De unge fjella i Himalaya er svært utsatt for å bli slitt ned av vann (erosjon). Kildene til Nepals viktigste elver fins her oppe, og elveløpene har skapt noen av verdens mest fantastiske elvedaler. Elvene går fra fjellene i nord og sørover, til fjellkjedene ved foten av åsene tvinger dem østover. Mellom åskjedene og i Kathmandu-dalen danna det seg store sjøer – den i Kathmandu-dalen tørka ut kanskje så seint som for 100 000 år sida.
Denne geologiske utviklinga har skapt Nepals tre landskaper:
Tarai - det sørlige slettelandet thumb|400px|Geografiske regioner Langs mesteparten av sørgrensa har Nepal ei stripe land i det flate og varme Ganges-deltaet som blir kalt Tarai (også transkribert som Terai). Denne stripa, som er over 800 km lang, er bare fra 5 km til nærmere 50 km brei fra sør til nord. Landet ligger her stort sett fra 100 til 200 moh.
Tre dalfører (som engang var sjøer) mellom Mahabharat- og Siwalik-kjedene har tilsvarende landskap og kalles "indre Tarai". Fra øst til vest er det dalene Siwaliks/Churia, Chitwan og Dang.
To ulike anslag gir at fra 17 % til 23 % av Nepals territorium ligger i Tarai.
Tarai-slettene er dekka av et flere kilometer tjukt lag med jord og leire, som er ført ned fra Himalaya med elvene. Det er et subtropisk og tropisk, sumpaktig område med sommertemperaturer på over 30 °C og vintertemperaturer som kan synke ned til 10 °C. I Tarai er det kraftig monsunregn, mest i juli. Navnet Tarai betyr fuktig ...
Så seint som på 1950-tallet dominerte den tette og svært artsrike jungelen i Tarai, og malaria hindra jordbruket. Men malariamedisin og uthogging av skogen endra landskapets karakter totalt, og førte til masseinnvandring fra åsene i Nepal og fra nabolandet India. Tarai blei Nepals rikeste jordbruksområde og den delen av landet som utvikla seg raskest økonomisk. Denne utviklinga truer nå restene av urskog i Tarai.
Drøyt halve Nepals befolkning bor nå i disse relativt små områdene. Kultur og språk er nært knytta til India på den andre sida av grensa. Fellesspråket som brukes mellom folkegruppene i Tarai er for det meste hindi (eller nærbeslekta språk/dialekter), og ikke det offisielle nasjonalspråket nepali. Befolkninga i Tarai kalles også Madhesi, og Madhesh brukes også som et navn på Tarai. Mer om nasjonaliteter i Tarai, se artikkel om Nepals befolkning. Se også egen artikkel om Tarai.
Åsene Nepals viktigste landskapsform: Åsene (Pahar eller Pahad, landet i midten på nepali) omfatter ut fra et høyt anslag 65 % av territoriet, et lavt anslag er 45 %. Klimaet her er temperert og sunnere enn i Tarai (i India pleide de engelske koloniherrene å rømme opp i de nordlige åsene opp mot Himalaya i den varmeste tida). De lavere åsene hadde opprinnelig rik løvskog. Høyere er det barskog opp mot tregrensa, som ligger rundt 4000 moh.
Det ville landskapet gjorde det lettere for små folkegrupper å forsvare seg og bevare sin uavhengighet. Dette har ført til at regionen inneholder over 100 ulike språk og etniske grupper. Det viktigste fellesspråket er det offisielle nasjonalspråket nepali, som historisk kommer fra vest (tidligere kjent bl.a. som gorkhali og khas ). Lengre østover dominerer folkegrupper som magar, tamang og kirat som snakker tibeto-burmesiske språk.
Mange fruktbare dalfører ligger i denne delen av landet. To av de viktigste er Kathmandu-dalen (se nedafor) og Pokhara-dalen, som ligger i Vest-regionen og inneholder landets nest største by.
Det tempererte åslandskapet er ikke bare den største delen av Nepals territorium, men også det landskapet som skiller Nepal mest fra både det flate India i sør og Tibetplatået i nord. Det er for lite dyrkbar jord til den raskt voksende bondebefolkninga, og befolkningsveksten og fattigdommen går også hardt ut over de store skogene i åsene.
Omtrent halve befolkninga bor i denne delen av Nepal. Et fellesnavn for befolkninga i åsene av mange ulike nasjonaliteter som bl.a. brukes i Tarai er pahade.
thumb|Bilde fra Kathmandu, Nepals hovedstad thumb|Tørking av høy i Kathmandu Kathmandudalen: