Beleiringen av Antwerpen var et slag mellom tyske og belgiske, britiske og franske styrker rundt den befestede byen Antwerpen i Belgia under første verdenskrig. Antwerpen hadde en av verdens travleste havner, og en viktig strategisk beliggenhet ved den engelske kanal. Etter den tyske invasjonen av Belgia i august 1914 beleiret tyske tropper en belgisk garnison, den belgiske felthæren og den britiske Royal Naval Division i Antwerpen-området. Byen var omgitt av fort som ble kalt «den nasjonale skanse», og dette festningsanlegget ble nå beleiret av tyskerne i sør og øst. De belgiske styrkene i Antwerpen gjennomførte tre utfall i slutten av september og begynnelsen av oktober, hvilket gjorde at belgierne bandt opp tyske styrker som var på vei til Frankrike for å kjempe mot den franske hæren og British Expeditionary Force (BEF).
Et tysk artilleribombardement av de belgiske festningsanleggene ble innledet den 28. september 1914. Den belgiske garnisonen hadde intet håp om seier, og til tross støtten fra Royal Naval Division fra 3. oktober greide tyskerne å komme seg igjennom de ytre forsvarsverkene. De belgiske styrkene i Antwerpen hadde holdt kontakt med resten av det ubesatte Belgia via en korridor vest for byen, men da tyskerne strammet grepet rundt denne måtte den belgiske hæren trekke seg tilbake mot kysten. Den 9. oktober overgav den gjenværende garnisonen seg, og tyskerne besatte byen. Enkelte britiske og belgiske tropper klarte likevel å unnslippe til det nøytrale Nederland i nord. Belgiske tropper fra Antwerpen trakk seg tilbake til Yserelven, nær den franske grensen, og gravde skyttergraver for å innlede forsvaret av den siste ubesatte delen av Belgia. Her kom det til et nytt slag mot tyskerne – slaget ved Yser – i oktober og november. Den belgiske hæren klarte her å holde stand frem til den i slutten av 1918 deltok i de alliertes befrielse av Belgia.
Bakgrunn Strategisk sammenheng miniatyr|Belgiske festningsstropper i Antwerpen, 1914 Havnebyen Antwerpen lå ved den farbare elven Schelde, ca. 70 fra dennes munning, 14 km fra grensen til Nederland, og 100 km fra grensen til Tyskland. Her fantes det betydelig handelsvirksomhet, industri, skipsfart og store verft og dokker. Ved krigsutbruddet hadde byen ca. 300 000 innbyggere.
Antwerpen ble forsvart av flere fort og andre forsvarsstillinger under ledelse av militærguvernør Victor Deguise, og ble ansett for å være uinntakelig. Siden 1880-årene hadde belgisk forsvarsplanlegging vært basert på å holde en barriere av fort langs elven Meuse fra Liège til Namur, noe som skulle stoppe franske eller tyske styrker i å krysse den. Denne strategien involverte også muligheten for å trekke styrker tilbake til den nasjonale skansen ved Antwerpen, der man satset på å holde ut, inntil de europeiske stormaktene som garanterte Belgias nøytralitet kunne intervenere.
Den nasjonale skansen bestod av et dusin eldre fort omkring 5 kilometer fra byen. Den var blitt bygd i 1860-årene med indre forsvarsverker omkring byen ned mot Schelde i hver ende, og med vollgraver omkring disse og de ytre fortene. Hovedforsvarslinjen bestod av en ring av 21 fort ca. 10–15 kilometer utenfor byen, som var blitt bygd etter 1882. To fort og tre kystbatterier forsvarte Schelde, og i tillegg var det planlagt å kunne sette et lite antall landområder under vann som forsvar. Fort som var bygd ved Liège og Namur var av lignende modell og hadde som formål å være «brohoder», altså en ekstra forsvarslinje i tilfelle invasjon fra øst eller sørøst. Befestningene ved Antwerpen hadde kostet over 100 millioner franc, og skulle med sine festningstropper kunne utstå en 12 måneders beleiring av 300 000 mann.
Tysk invasjon
Den 2. august 1914 nektet Belgias regjering tyske tropper å passere gjennom landet til Frankrike, og om natten mellom den 3. og 4. august beordret den belgiske generalstaben 3. divisjon til Liège for å stoppe den tyske fremrykningen. Tyskland invaderte Belgia om morgenen den 4. august. Dekket av 3. divisjon, festningsgarnisonen i Liège, en del av kavaleridivisjonen, samt styrker fra Liège og Namur, begynte de kampene ved elven Gete. Den 4. august hadde 1. divisjon samlet seg ved Tienen, 5. divisjon ved Perwez, 2. divisjon ved Leuven og 6. divisjon ved Wavre, hvor de dekket det sentrale og vestlige Belgia og forbindelsen til Antwerpen. Det tyske kavaleriet dukket opp ved Visé tidlig den 4. august og fant broen der ødelagt og belgiske tropper på vestbredden. Tyskerne fant et vadested, krysset elven og tvang belgierne til å trekke seg tilbake mot Liège. På kvelden stod det klart for den belgiske overkommando at 3. divisjon og garnisonen i Liège stod overfor en overlegen invasjonsstyrke.
venstre|miniatyr|Kart over befestningene rundt Antwerpen i august 1914 Den 5. august begynte beleiringen av Liège da tyskerne forsøkte å erobre den befestede byen Liège i et lynangrep. Angrepet brøt imidlertid sammen utover natten, og endte i forvirring inntil general Erich Ludendorff igjen fikk samlet infanteriet sitt. Ludendorff angrep igjen rundt middagstid den 6. august og støtte ikke på noen motstand i byen. Den belgiske 3. divisjon var blitt trukket tilbake til Gete og tyske Jäger-enheter (lett infanteri) begynte å rykke nordover til Diest og Hasselt. Den 12. august angrep tysk kavaleri og Jägere i slaget ved Haelen men ble drevet tilbake etter et ti timer langt slag. Den 17. august hadde et stort antall tyske tropper krysset inn i Belgia mellom Meuse, Demer og Gete, tross ødeleggelser gjort av belgierne. De belgiske stillingene på den høyre (sørlige) flanken av Gete var truet av styrker som hadde gått gjennom byen Huy. Den 18. august angrep tyskerne igjen og erobret Halen, gikk inn i Tienen og angrep 1. divisjon. Denne klarte imidlertid å slå tyskerne tilbake.
Med informasjon om at fem tyske korps og seks reservekorps var kommet til Belgia, og uten støtte fra den franske hæren eller British Expeditionary Force, ble den belgiske felthæren beordret til å trekke seg tilbake mot Antwerpen om kvelden den 18. august. De ankom den 20. august uten mostand fra den tyske fortroppen, bortsett fra en trefning mellom 1. divisjon og det tyske 9. korps nær Tienen, hvor belgierne led tap på 1 630 mann. Brussel ble erobret den 20. august samtidig med at den belgiske felthæren ankom Antwerpen. Namur falt den 24. august, samtidig som den belgiske felthæren dro mot Brussel. Statsminister Charles de Broqueville og den belgiske regjeringen forlot Brussel til fordel for Antwerpen for å unngå å bli tatt av tyskerne. Tyskerne hadde sendt 3. reservekorps (en del av 1. armé) til å dekke byen fra stillinger på begge deler av Dijle-kanalen. En brigade fra 4. reservekorps ble sendt innenfor å besette Brussel, mens 9. reservekorps fikk ordre til å rykke til Antwerpen den 22. august.
Opptakt Den tyske angrepsplanen Som ledd i Schlieffenplanen (utformet av Alfred Graf von Schlieffen og senere Helmuth von Moltke d.y. mellom 1898 og 1914) ble det planlagt å isolere Antwerpen for å motvirke faren for at belgiske og britiske styrker kunne true tyskernes nordflanke i det de invaderte Frankrike. Den opprinnelige planen var at tyskerne skulle sette inn 11 divisjoner fra syv reservekorps øst for den nasjonale skansen, hvor det ikke var fare for at belgierne rammet dem med forberedte flommer. Men da stridighetene brøt ut i 1914 satte tyskerne bare inn seks divisjoner, hvorav én av dem måtte brukes til å vokte jernbanen mellom Tienen og Brussel og området mellom Brussel og Antwerpen. Hans von Beseler oppgav derfor førkrigsplanen og gjennomførte i stedet et angrep fra sør-Antwerpen mot fortene i Walem og Sint-Katelijne-Waver. Han sendte også styrker nordover til fortene ved Koningshooikt, Lier, Kessel og elven Nete. Tyske styrker tvang belgiske forposter 6–8 kilometer tilbake den 28. september og dannet en dekningslinje fra Nete til Schelde ved Mechelen. Bak dekningslinjen ble det tyske beleiringartilleriet satt opp øst og sør for Mechelen, klar til å innlede et bombardement av fortene ved Sint-Katelijne-Waver og Walem, samt skansene Dorpveld og Borsbeek nordøst for Sint-Katelijne-Waver. De belgiske forsvarerne av disse områdene ble angrepet med 20 centimeter mortere, og andre tunge våpen.
Belgiske forsvarsforberedelser Belgiske ingeniørstyrker hadde arbeidet med å utvide forsvarsstillingene rundt Antwerpen helt siden begynnelsen av krigen. De hadde også satt opp nye forsvarsstillinger mellom de eksisterende fortene, og gjort klar for å oversvømme landområder som en del av forsvarsstrategien. Belgierne hadde dessuten ryddet området rundt fortene, men dette skulle faktisk vise seg å være ugunstig, siden fortene da ble mer synlige for angriperne. Skyttergraver kunne bare graves én meter dype på grunn av det høye grunnvannsspeilet, og dermed hadde forsvarerne ingen steder å gå i dekning.
New York Worlds krigskorrespondent E. Alexander Powell skrev om oversvømmelsene og forberedelsene:
«Den 1. august var det ikke den by i Europa som kunne skryte av så vakre forsteder som Antwerpen. […] Den siste dag i august var det alt forsvunnet. […] Hvert eneste hus, hver kirke, mølle, hvert tre, hver hekk, hver bakke i en omkrets av 5–6 km i bredden og 40 km i lengden var bokstavelig talt jevnet med jorden. Mil eller mil var de prektige trærne i alleene på det ubarmhjertigste felt. Bygningene som var verdige å huse en fyrste, ble sprengt i luften. […] Da ingeniørene var ferdig med deres arbeid, kunne ikke en kanin ha nærmet seg fortet uten å bli sett. Da nivelleringsarbeidet var ferdig, ble det oppført endeløse strekninger av piggtrådgjerder og tråden satt i forbindelse med byens elektrisitetsverk, så det med et øyeblikks varsel kunne sendes strøm igjennom den, like så drepende som den som går igjennom den elektriske stol i Sing Sing. […] Tusener av menn ble satt til å spisse pæler og sette dem i jorden med spissen oppover, så hver soldat som falt på dem, ville bli spiddet. […] Og foruten de brede piggtrådbeltene, pælene og fellene var sukkerroe- og potetåkrene overstrødd med miner som skulle eksplodere ved elektrisitet.»
Videre skildrer Powell hvordan det i landskapet sør for Antwerpen, hvor det var et sinnrikt kanalsystem, var anlagt brystvern av sandsekker langs kanalene, skyteskår i bolighus, dynamittladninger under enhver bro og tunnel samt en mengde veisperringer.
Beleiringen Første utfall, 24.–26. august miniatyr|Antwerpen: første utfall, 25.–26. august Den belgiske hæren foretok sitt første utfall fra Antwerpen for å hjelpe franske og britiske tropper som var i kamp ved Sambre og Canal du Centre. Operasjonen hadde som formål å distrahere tyskernes 3. og 9. reservekorps, samt å avskjære tysk kommunikasjon gjennom Leuven og Brussel. Etter rekognosering den 24. august rykket fire divisjoner sørover fra Mechelen den påfølgende dagen, noe som etterlot én infanteridivisjon og kavaleridivisjonen i reserve. Utfallet ble stoppet den 26. august, etter at belgierne var blitt informert om at britene og franskmennene hadde trukket seg tilbake og at den franske øverstkommanderende Joseph Joffre ikke hadde til hensikt å angripe i nær fremtid. De belgiske styrkene vendte derfor tilbake til Antwerpen.