Louis Renault (1843–1918) var en fransk jurist og professor. I 1907 ble han tildelt Nobels fredspris, særlig for sitt arbeide under fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907. Han delte prisen med Ernesto Teodoro Moneta.
Biografi Renault ble født som sønn av en bokhandler. Han var best i sin klasse i Collège d’Autun og mottok priser i filosofi, matematikk og litteratur før han gikk til universitetet i Dijon for å ta en bachelorgrad i litteratur. Han studerte jus i Paris, fra 1861 til 1868, og tok innenfor samme periode en doktorgrad.
Han underviste i jus i Dijon fra 1868 og returnerte i 1873 til Paris for å undervise i strafferett. Hans hovedinteresser var likevel internasjonal rett og han fikk en fast lærerstilling i faget i Paris i 1881.
Renaults vitenskapelige produksjon var betydelig. Sammen med Charles Lyon-Caen, skrev han det ni bind store verket Traité de droit commercial (1889–1899). I tillegg til å forske foreleste han på på universiteter i Paris og militære høyskoler.
Fra 1890 var Renault juridisk rådgiver for det franske utenriksdepartementet, utnevnt av Alexandre Ribot. I de påfølgende 20 årene representerte han Frankrike på internasjonale juridiske konferanser i Europa, i de forskjelligste juridiske emner. Det dreide seg om privatrett, internasjonal transport, militær luftfart, sjørett, salg av obskøn litteratur, avskaffelse av hvit slavedrift, handelsdokumenter og revisjonen av Røde Kors-traktaten fra 1864. I 1903 ble han forfremmet til ekstraordinær minister uten portefølje.
Da den faste voldgiftsdomstolen ble opprettet i 1899 var Renault en av de 28 voldgiftsdommerne. Renault var i løpet av tribunalets første fjorten år, den av dommerne som oftest ble valgt av de stridende partene.
Nobels fredspris Under fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907 vant Renault rennommé som en dyktig jurist med god praktisk sans. I 1899 ble han innvalgt i to kommisjoner. Den første kommisjonen arbeidet med spørsmålet om den daværende Genevekonvensjonene fra 1864 (Den første Genevekonvensjonen) også skulle gjelde også til sjøs. Under Haagkonferansen i 1907 var hans arbeid først og fremst knyttet til å klarlegge rettigheter og plikter for nøytrale stater i krigstid. Dette arbeidet utgjorde en vesentlig del av begrunnelsen for å tildele ham Nobels fredspris i 1907.
Utdelingen av Nobelprisen foregikk dette året ikke på annen måte enn at den ble kunngjort 10. desember 1907. Kunngjøringen ble utført av statsminister Jørgen Løvland i Nobelinstituttets festsal. Møtet var innledet ved en minnestund over kong Oscar II som døde to dager tidligere.Aftenposten 12. desember 1907.
Renault pensjonerte seg aldri, men døde kort tid etter et illebefinnende. Han er gravlagt på Cimetière du Montparnasse.
Referanser
Kategori:Franske jurister Kategori:Franske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fred) Kategori:Personer fra Autun Kategori:Fødsler i 1843 Kategori:Dødsfall i 1918