Djóni í Geil (), døpt Dione Isaksen, (1849–1912) var en færøysk politiker, redaktør og malermester. Han var medlem av det færøyske Lagtinget og en ledende skikkelse i den tidlige fasen av den færøyske nasjonalbevegelsen og avholdsbevegelsen fra slutten av 1800-tallet.
Familie og yrke Han var sønn av møller, klokker, arrestforvarer, bonde og lagtingsmann Poul í Geil (Poul Isaksen) og hustru Anna Elisabeth Sophie Andreasdatter. Navnet Geil viser til familiens hus i Tórshavn. Søsteren Elisabeth giftet seg med den skotske evangelisten William Gibson Sloan, opphavsmann til Færøyenes nest største trossamfunn, Brøðrasamkoman. Også broren Dia í Geil (Andreas Isaksen) ble nært knyttet til Sloan som venn og forkynner.
Djóni í Geil giftet seg i 1872 med Elisabeth (Bette) Holm, datter av snekker Christen Severin Holm. Hun kom fra en dansk-færøysk slekt der hennes farfar Niels Lassen Holm og farbror Peter Alberg Holm var prester. Blant Djóni og Bettes barn var redaktør Kristin í Geil (Christen Isaksen) og komponist Petur Alberg. Deres sønnesønn Djóni í Geil ble lagtingsmann.
Han fikk sin første undervisning ved kommuneskolen av A.C. Lützen. Han gikk i lære i snekker- og malerfaget hos islendingen Guðbrandur Sigurðsson, som også var foregangsmannen bak flere avholdslag på Færøyene. Ved siden av maleryrket var Djóni í Geil i noen år innrullert i Tórshavns politikorps på Skansin og i mange år klokker i Tórshavns kirke. Han var også kjent som en foregangsmann innen hagebruk og lidenskapelig opptatt av blomster.
Politisk og organisatorisk virke Djóni í Geil ble oppmuntret av nordmannen Asbjørn Kloster til å stifte det første avholdslaget på Færøyene. Denne organisasjonsdannelsen sovnet inn etter bare noen års arbeid, men gjenoppstod i 1878 som Thorshavns Totalafholdsforening. Djóni í Geil var foreningens formann 1891–1893 og 1897–1910. Foreningen ble politisk svært innflytelsesrik og sørget for å danne flere avholdslag rundt i øyriket. De mange avholdslagene stod bak underskriftskampanjene som førte til forbudstiden på Færøyene. Djóni í Geil var også redaktør i avholdsbladet Dúgvan, utgitt av Thorshavns Totalafholdsforening.
Han var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy i periodene 1882–1885, 1887–1899 og 1901–1906. Han var også medlem av Tórshavns borgerrepresentasjon og byens bygningskommisjon, sunnhetskommisjon og forlikskommisjon. Det var ingen partigrupper på Lagtinget så lenge Djóni í Geil satt der, men han regnet seg som en frisinnet og radikal venstremann i synet på dansk politikk, og ble en nær støttespiller for Johan Henrik Schrøter. Han var blant innbyderne til julemøtet i 1888, som regnes som begynnelsen for Færøyenes nasjonale vekkelse. I 1901 var han hovedmannen bak etableringen av selvstyreorganet Tingakrossur, som hans sønn Kristin í Geil ble redaktør for. Selv om han kom til å stille seg på side med yngre selvstyremenn som Jóannes Patursson og Mads Andrias Winther ved splittelsen av nasjonalbevegelsen i 1906, så ble Djóni í Geil aldri noen virkelig partipolitiker.
I de siste 3 årene av sitt liv var han for det meste sengeliggende med nyresykdom som følge av giktfeber.
Æresbevisninger Han ble i 1912 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin innsats for avholdssaken.
En gate, Djóna í Geil gøta, øst i Tórshavn er oppkalt etter ham.
Referanser
Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer Kategori:Færøyske redaktører Kategori:Riddere av Dannebrogordenen Kategori:Personer fra Tórshavn Kategori:Portal:Færøyene/artikler