thumb|Sigmund Freuds mor Amalia Freud (1835–1930) var 21 da hun fikk Sigmund. Hun fødte enda sju barn. thumb|Freuds tidligere bolig i Berggasse 19 i Wien i Østerrike er i dag museum. Sigmund Schlomo Freud (1856–1939) var en østerriksk nevrolog og psykiater som var grunnlegger av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen. Disse betegnelsene blir benyttet om en modell for studier av menneskesinnet, en personlighetsteori og en behandlingsmetode av psykiske lidelser. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjeleliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.
Freud regnes som en av de mest innflytelsesrike på 1900-tallet. Hans teorier er omstridt, særlig ideen om dødsinstinkt som er omstridt også blant «freudianere». Freuds ideer om kvinner bygger på foreldete forestillinger.Storr, A. (2005). Sigmund Freud (1856–1939). I R. Fuller (red.) Seven Pioneers of Psychology (s. 63-88). Routledge. Freuds psykodynamiske teori har gjennomgått betydelige revisjoner siden han døde i 1939.
Liv og familie
Sigmund Schlomo Freud ble født 6. mai 1856 i Freiberg i Mähren i Østerrike-Ungarn (nå Příbor i Tsjekkia).Scott, W. C. M. (1956). Sigmund Freud, 1856-1939. Canadian Medical Association Journal, 74(9), 744. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1823063/ Freud ble født inn i en askenasisk jødisk familie i Freiberg (Příbor, Mähren, i Østerrike-Ungarn – nå en del av Tsjekkia). I en alder av 21 år forkortet han sitt fornavn fra Sigismund til «Sigmund».
Han var den førstefødte av tre brødre og fem søstre og hadde halvsøsken fra farens tidligere ekteskap. Moren var 20 år yngre enn faren. Familien flyttet til Wien da Sigmund var 4 år gammel. Hans familie hadde forholdsvis dårlig økonomi og bodde i en overbefolket leilighet, men foreldrene satte alt inn på å fremme hans intellekt og favoriserte ofte Sigmund fremfor de andre søsknene. Hans begavelse ble tidlig oppdaget og dyrket. Han ble rangert som den beste eleven i seks av åtte år med skolegang.
Han gikk videre til å studere medisin ved universitetet i Wien da han var 17 år gammel (fra 1873 til 1881) der han møtte betydelig antisemittisme. Han spesialiserte seg i nevrologi der det var utsikter til en økonomisk gunstig karriere.
Lite er kjent om Freuds barndom, siden han ødela personlige papirer i 1885 og igjen i 1907. Senere ble papirene hans oppbevart i Sigmund Freud Archives, og bare tilgjengeliggjort for hans offisielle biograf Ernest Jones og noen andre medlemmer av den indre sirkelen av psykoanalyse-tilhengere. I 1929, da han var over 70 år, begynte han ta daglige notater som en slags dagbok på løse ark på skrivebordet. Han fortsatte med dette til han døde. Notatene er tilgjengelig for ettertiden.Molnar, M. T. (1992). The diary of Sigmund Freud, 1929–1939: A record of the final decade. Charles Scribner's Sons. Freud ønsket å bli husket for sitt faglige arbeid og mente hans privatliv skulle forbli hans eget. Etter Anna Freuds død i 1982 ble Freuds etterlatte eiendeler katalogisert med sikte på Freud-museum og det ble lettere å få mening av ut av Freuds personlige notater. I 1992 ga Michael Molnar ut redigert og kommentert utgave av dagboken fra årene 1929-1939.
I førtiårsalderen ble Freud rammet av flere psykosomatiske forstyrrelser i tillegg til dødsangst og andre fobier.Corey 2001, s. 67 I denne perioden utforsket han sine egne drømmer, minner og sin egen personlighetsutvikling. Gjennom denne selvanalysen erkjente han sin fiendtlighet mot sin far, og seksuelle følelser fra barndommen rettet mot sin mor. Denne livsfasen, med de tilhørende følelsesmessige vanskelighetene, blir ansett som den mest kreative perioden i Freuds liv. Dette var også hans første møte med ødipuskomplekset.
Etter å ha publisert bøker om menneskets underbevissthet i 1900 og 1901 med stor suksess, ble Freud oppnevnt til professor ved universitetet i Wien, der han opparbeidet seg en lojal krets av tilhengere.
Freud var lite tolerant overfor kolleger som avvek fra hans psykoanalytiske doktriner. Han prøvde å fordrive de som var uenige med bevegelsen eller nektet å akseptere visse nøkkelpunkter i hans teori.Corey, 2001 De viktigste eksemplene på dette var Carl Jung og Wilhelm Reich. Freud forfattet et angrep på både Jung og Alfred Adler i artikkelen «On the History of the Psycho-Analytic Movement» (1914).
I 1930 ble Freud tildelt Goetheprisen av byen Frankfurt am Main som en anerkjennelse av hans bidrag til psykologien. Samme år døde Freuds mor. I 1933, da Hitler og nasjonalsosialistene grep makten i Tyskland, ble Freuds bøker brent offentlig av SA.
Eksil i Storbritannia Etter Tysklands Anschluss ble Freud og hans familie truet og trakkassert av Gestapo, blant annet stjal nazistene noen av Freuds penger og forlagshuset han drev ble satt under administrasjon. Få dager etter Anschluss ble Anna Freud tatt med til Gestapos hovedkontor og forhørt. En eldre mann ble banket opp av nazistene da han ble tatt for å være Freud. Freud vegret seg mot å forlate Wien. Ernest Jones kom fra London og Marie Bonaparte kom fra Frankrike for å bistå. Italias ambassadør til Østerrike talte Freuds sak på grunn av den italienske psykoanalytikeren Edoardo Weiss' innflytelse på Mussolini. Freud reiste fra Østerrike med sin familie med finansiell hjelp fra sin pasient og venn, prinsesse Marie Bonaparte, Ernst Jones og USAs ambassadør William Bullock. 4. juni 1938 fikk de tillatelse til å forlate Østerrike og reise til Frankrike. Martha Freud, Minna (Marthas søster), Mathilde Freud med ektemann, Martin Freud (med kone og to barn), Ernst Halberstadt, Anna Freud, legen Josephine Stross og hushjelpen Paula Fichte var med i reisefølget.
De trengte innreisetillatelse til Storbritannia som var nølende med å ta i mot jødiske flyktninger fra kontinentet. Jones fikk i mars 1938 i stand en avtale med britiske myndigheter om innreise for 18 voksne og 6 barn. De måtte betale avgift til nazi-regimet for å forlate Østerrike. Freuds samling av antikviteter ble tatt med etter at Marie Bonaparte betalte en avgift basert på verdsetting (som i realiteten var satt altfor lavt). Freud-familien hadde penger plassert utenlands og dersom gestapo hadde oppdaget dette ville de neppe fått utreise. Nazisten Anton Sauerwald som administrerte forlagshuset informerte ikke gestapo om Freuds pengebeholdning og medvirket til at Freud-familien kom seg ut. Sauerwald tok seg av Freuds søstre inntil han ble innkalt til militærtjeneste.
Fra Paris dro de til Hampstead i London, hvor de bodde i 20 Maresfield Gardens (i dag Freud Museum). Før han forlot sitt hjem i Berggasse 19, som lå i byen han hadde bodd i siden sin tidligste ungdom, forlangte nasjonalsosialistene hans underskrift på en erklæring om at han var blitt utmerket behandlet. Freud signerte og føyde til én setning: «Hermed gir jeg Gestapo mine beste anbefalinger.»Geert Mak: Europa (s. 256), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4
Fire av Freuds søstre, Adolphine (Dolfi, død 80 år gammel i Theresienstadt), Marie (Mitzi, død 81 år i Treblinka), Regine (Rosa, død 82 år i Treblinka) og Pauline (Pauli, død 79 år i Treblinka), ble værende i Wien og døde i 1942 under holocaust. Det er uklart hvorfor søstrene ikke forlot Østerrike. Anna Freud fikk kjennskapt til tantenes skjebne i 1946 via Røde Kors. Etter Krystallnatten forsøkte Freud med Marie Bonapartes hjelp på nytt å få utreisevisum for søstrene. Freuds bror Alexander flyktet sammen med sin kone via Sveits til Canada der han døde i 1943. Søsteren Anna (død 1955) utvandret til USA i 1892 da hun giftet seg med Ely Bernays.
Freuds lengsel etter anerkjennelse som en betydelig vitenskapsmann, ble delvis realisert i England i 1938 da to sekretærer fra the Royal Society ba ham signere selskapets bok. Sigmund Freud skrev til sin venn Arnold Zweig: «De la igjen en faksimile av boken, og hadde du vært her, skulle jeg vist deg navnetrekkene fra I. Newton til Charles Darwin. Godt selskap!»
Sykdom og død Freud røykte sigarer mesteparten av sitt liv, selv etter å ha fått fjernet deler av kjeven på grunn av kreft. Han fortsatte å røyke frem til sin død 23. september 1939. Han røykte en hel boks med sigarer daglig. Etter å ha fått munnkreft (karsinom) i 1923 i en alder av 67, gjennomgikk han over 30 kirurgiske inngrep og stråling for å behandle sykdommen. Da han fikk diagnosen i 1923 forventet man at han ikke leve mer enn fem år. Etterhvert måtte han bruke en protese for å snakke og spise. De siste fem årene led han i tillegg av endokarditt. Freud tok mot pasienter til noen uker før han døde. Til slutt holdt han ikke lenger ut smerten forårsaket av kreftsykdommen. Han ba sin personlige lege besøke ham i hjemme i London, ett år etter at han var flyttet dit. Freud hadde avtalt med legen at han skulle få hjelp til å avslutte livet ved dødelig kreftsykdom. Freuds død ble gjennomført ved en lege-administrert morfin-overdose. Freud døde 23. september 1939 i London i Storbritannia.
Familie Sigmund Freuds yngste datter, Anna Freud, var også en fremtredende psykolog. Hennes spesialfelt var barn og den såkalte utviklingspsykologien. Sigmund var bestefar til maleren Lucian Freud og komikeren, politikeren og forfatteren Clement Freud. Han var oldefar til journalisten Emma Freud, motedesigneren Bella Freud, samt mediemagnatene Matthew Freud og Ria Willems.
Sigmund Freud var onkel til propaganda-trollmannen Edward Bernays. Bernays' mor, Anna Freud Bernays, var Sigmunds søster. Bernays' far, Ely Bernays, var bror av Sigmunds kone Martha Bernays Freud. Freud var også oldefar til George Loewenstein, en innflytelsesrik professor i økonomi og psykologi, og til forfatterinnene Esther Freud og Andrea Freud Loewenstein.
Freuds søstre ble deportert til Theresienstadt konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. En av dem døde der (trolig av sult) og tre andre ble overført til Treblinka og myrdet i gasskammeret der.<ref name="Sands2017">Philippe Sands (2017): East West Street: Personal Stories about Life and Law, Washington University Global Studies Law Review, vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6</ref>
Virke I 1886 reiste Freud tilbake til Wien, og han giftet seg etter åpningen av en privat klinikk som spesialiserte seg på nerve- og hjernelidelser. Han brukte kokain til behandling av såkalt neurasteni (en type depresjon). Han eksperimenterte med hypnose på sine mest hysteriske og nevrotiske pasienter, men ga til slutt opp denne behandlingsformen ettersom den ga få resultater. Han begynte å konsentrere seg mer og mer om en type samtaleterapi, der pasienten ligger på en divan, analytiker sitter bak pasienten, der pasienten fritt kan si det som faller han inn til enhver tid. Dette teknikken ble kalt «fri assosiasjon».
Freuds psykodynamiske teori
Freud skjelnet mellom ubevisste og bevisste aspekter ved menneskets psyke. Han var ikke den første til å gjøre det. Dette var en nokså utbredt idéstrømning i 1800-tallets Tyskland. Blant andre filosofen Arthur Schopenhauer skrev om det ubevisste før Freud. Det særskilte ved Freud var imidlertid at han utviklet et omfattende system basert på det ubevisste, tilførte systemet egne originale idéer og forsøkte å vitenskapeliggjøre dem.
Omkring 1900 gjorde Freud og en annen lege, Josef Breuer, omfattende studier av en kvinnelig pasient med pseudonymet Anna O. Hun led av hysteri og andre psykiske forstyrrelser, og man forsøkte ulike metoder for å finne en effektiv behandling. Teknikker som hypnose, fri assosiasjon og drømmetydning ble benyttet.
Etter hvert utviklet Freud på egen hånd en psykodynamisk teori som han utviklet og reviderte frem til sin død. Freud anså menneskets psyke for å bestå av tre aspekter eller deler:
Id (det-et) (ubevisst, instinktivt gledesøkende) Super-ego (overjeg-et) (prebevisst, indre moral)