Føderasjonen av sørarabiske emirater (arabisk: اتحاد إمارات الجنوب العربي, Ittiḥād ʾImārāt al-Janūn al-ʿArabiyy, engelsk: Federation of Arab Emirates of the South) var en sammenslutning av britiske protektorater sør på Den arabiske halvøy, i det som senere ble til Sør-Jemen og deretter en del av det forente Jemen. Føderasjonen eksisterte fra 1959 til 1962. Hovedstaden var al-Ittihad. Befolkningen var i 1960 oppgitt til .The Aden protectorates, Middle East Record, vol. 1, 1960, s. 389–390.
Historie Fram til 1954 undertegnet Storbritannia traktater og andre avtaler med forskjellige ledere, sultaner, emirer, sjeiker og andre i Sør-Arabia.Noel Brehony: Yemen Divided. The Story of a Failed State in South Arabia, London: I. B. Tauris, 2013, s. 4–8 og 215–217. Det ble etablert protektorater som var samlet i det som ble kalt Aden-protektoratet, som igjen av praktiske grunner var inndelt i Vest-Aden-protektoratet (med 21 stater) og Øst-Aden-protektoratet (med seks stater).Jf. Oversikten i Tom Little: South Arabia. Arena of Conflict, London: Pall Mall Press, 1968, s. 16.
Tidlig i 1950-årene begynte britene å fremme sterkere politisk samordning og i 1954 kom det første forslaget om dannelsen av en føderasjon.Brehony 2013, s. 9. Mens det ikke lyktes å få med statene i Øst-Aden-protektoratet, kom det formelt til en samling av statene i Vest-Aden-protektoratet. I kongeriket Jemen i nord, så imam Ahmad bin Yahya på føderasjonsbestrebelsene i sør som en mulig sunnidominerte trussel og ga støtte til opprør.Walker 2014, s. 24. En nasjonalistisk bevegelse, South Arabian League (SAL), med base i Fadhli og Lahej (Abdali), fikk støtte fra folk i Aden så vel som i protektoratene og sto også bak opprør.
Føderasjonen av sørarabiske emirater ble dannet 11. februar 1959 av seks stater i det britiske Vest-Aden-protektoratet. Audhali, Beihan, Dhala, Fadhli, Nedre Yafa og sjeikdømmet Øvre Aulaqi var med ved grunnleggelsen av den nye føderasjonen. Etter skifte av sultan, ble Lahej (Abdali) med senere i 1959. Aqrabi, Dathina og Nedre Aulaqi sluttet seg til i 1960 og Wahidi Balhaf i 1962.Jonathan Walker: Aden Insurgency. The Savage War in Yemen 1962–67, Barnsley: Pen & Sword Military, 2014, s. 301. Haushabi og Shaib sluttet seg til i 1963.
Den 11. februar 1959 ble det inngått en traktat om vennskap og beskyttelse med Storbritannia, som anerkjente føderasjonens rett til å utvikle seg fram til en friere stilling, men uten at selvstendighet ble nevnt. Føderasjonsmedlemmene forpliktet seg på sin side til å følge britenes råd.Walker 2014, s. 22.
Grunnloven inneholdt bestemmelser om en føderasjonsforsamling med et likt antall medlemmer fra hvert føderasjonsmedlem.John T. Ducker:"Historical and constitutional background" , i Peter Hinchcliffe, John T. Ducker og Maria Holt: Without Glory in Arabia. The British Retreat from Aden, London: I. B. Tauris, 2013, s. 24. Representantene var oppnevnte. En regjering bestående av herskerne i medlemsstatene ble dannet. De føderale militære styrkene, dannet i 1961, rådde over mann.Brehony 2013, s. 9. En ny hovedstad ble lagt til al-Ittihad, like utenfor kronkoloniens grense vest for byen Aden.
Føderasjonen ble ikke en effektiv enhet og situasjonen var ustabil. Den 4. april 1962 ble Føderasjonen av sørarabiske emirater omdannet til Den sørarabiske føderasjon, der kolonien Aden også ble med året etter grunnleggelsen.
Medlemsstater Alawi Aqrabi Audhali Beihan Dathina Dhala Fadhli Haushabi Lahej (Abdali) Nedre Aulaqi Nedre Yafa Maflahi Shaib sjeikdømmet Øvre Aulaqi Wahidi Balhaf
Britiske høykommissærer I perioden føderasjonen eksisterte hadde britene to høykommissærer i funksjon:Chris Cook og John Paxton: Commonwealth political facts, Facts on File, 1979, s. 67. William Luce, 1959–1960 Charles Hepburn Johnston, 1960–1963
Referanser
Kategori:Jemens historie Sørarabiske emirater Kategori:Tidligere britiske kolonier Kategori:Stater og territorier etablert i 1959 Kategori:Stater og territorier opphørt i 1962