Erik Christoffersen (født omkring 1307, død 1332) var en dansk prins, udvalgt konge.
Han var eldste sønn av kong Christoffer II og dronning Eufemia av Pommern. Etter at faren i 1320 ble valgt til konge, fikk denne etterfølgende år erkjent Erik som tronfølger. De ble begge kronet den 15. august 1324 i Vordingborg av erkebiskop Esger av Lund.
To år etter kroningen utbrøt det oppstand; Erik ble sendt med tropper til Sjælland, men soldatene hans sluttet seg til opprørerne, hvoretter Erik forskanset seg i Tårnborg slott. Herfra overga han seg noen uker senere, hvoretter han ble ført i lenker til Haderslevhus. Her satt han i fangenskap mens faren ble jaget ut av landet.
Først var marsk Ludvig Albertsen vokteren hans, senere ble han overlatt til farens halvbror, Johan av Holsten. Denne inngikk i november 1329 et forlik med Christoffer om å sette sønnen hans fri. Året etter inngikk Erik ekteskap med grev Gerts 30-årige søster Elisabeth, enke etter hertug Johan II av Sachsen-Lauenburg. Da Christoffer kort tid etter stilte seg på grev Johans side i striden mot grev Gert, forskjøt Erik sin hustru. På flukt etter slaget ved Lohede den 30. november 1331 styrtet Erik med sin hest ved Danevirke. Han døde kort etter i Kiel, kanskje av skadene.Olrik, Jørgen: «Erik - konge» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 4. september 2026 fra Han ble begravet i Sorø klosterkirke; men senere flyttet til St. Bendts kirke i Ringsted. thumb|left|St. Bendts kirke: Erik Christoffersen står nederst på tavlen over kirkens kongegraver. Etter Eriks død stod den danske tronen ledig i åtte år, se den danske kongeløse tid.
Referanser
Kategori:Danske prinser Kategori:Danske monarker