Aelia Galla Placidia (født 388, død 27. november 450), datter av den romerske keiser Theodosius den store, var regent for Valentinian III fra 423 og til han ble myndig i 437, og var en betydelig kraft i romersk politikk det meste av livet. Hun var dronning av barbaren Ataulf, konge av vestgoterne fra 414 og til hans død i 415, og kortvarig keiserinne til Konstantius III.
Hennes mausoleum ligger Ravenna og ble i 1996 listet som en del av verdens kulturarv sammen med sju andre strukturer i byen.«Early Christian Monuments of Ravenna», UNESCO UNESCO har beskrevet det som det tidligste og beste bevarte av alle mosaikkmonumenter, og på samme tid en av de mest kunstnerisk perfekte. Imidlertid ble mausoleet aldri benyttet i sin opprinnelig hensikt da hun døde i Roma og ble gravlagt der.«Mausoleum of Galla Placidia» , Ravenna Turism
Liv og virke Familie Placidia var datter av Theodosius og hans andre hustru Galla,Cawley, Charles: «Galla Placidia» , Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy som selv var datter av Valentinian I og hans andre hustru Justina.Cawley, Charles: «Profile of Theodosius I» , Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy Hennes eldre bror Gratian døde som barn. Hennes mor døde i barsel i 394 da hun fødte Johannes, som døde med moren.Woods, David (1999): «Theodosius I (379-395 A.D.)» , De Imperatorbus Romanis Placidia var en yngre halvsøster på farssiden av keiserne Arcadius og Honorius. Hennes eldre halvsøster Pulcheria døde før sine foreldre, i henhold til Gregor av Nyssa, noe som plasserer tidspunktet for Pulcherias død før Aelia Flaccillas død i 385, den første hustruen til Theodosius.
Tidlig liv thumb|Delingen av Romerriket ved Theodosius' død. Vestromerriket i rødt. Placidia ble gitt hennes egen husholdning av sin far tidlig på 390-tallet og var således finansielt uavhengig selv om hun ikke var myndig. Hun ble tilkalt til hoffet av sin far Mediolanum (dagens Milano) i 394. Hun var til stede var Theodosius’ død den 17. januar 395. Hun gitt tittelen Nobilissima Puella, «den mest edle pike», mens hun var barn.Mathisen, Ralph W.: «Galla Placidia» , De Imperatorbus Romanis
Placidia tilbrakte det meste av sine første år i husholdningen til den romerske hærføreren Stilicho og hans hustru Serena. Antagelig lærte hun kvinnesysler som veving og brodering. Hun kan også ha fått en klassisk utdannelse, men ingen detaljer er kjent. Serena var kusine av Arcadius, Honorius og Placidia. Diktet «Til Serenas pris» av Claudius Claudianus og historieverket Historia Nova av Zosimus har klargjort at Serenas far var den eldre Honorius, en bror av keiser Theodosius.Claudian (1922): «In Praise of Serena», Loeb Classical LibraryZosimus (1814): Historia Nova, bok fem, overs. Green & Chaplin I henhold til «De Consulatu Stilichonis» av Claudianus ble Placidia trolovet til Eucherius, den eneste kjente sønnen til Stilicho og Serena. Hennes planlagte bryllup er nevnt i teksten som den trede forening mellom Stilichos familie og Theodosius’ slekt. De to andre var Stilicho til Serena, og Maria, deres datter, til Honorius.Claudian (1922): «On the Consulship of Stilicho», Loeb Classical Library
Stilicho var magister militum (øverste militære grad) av Vestromerriket. Han er den eneste kjente person som holdt rangen magister militum in praesenti fra 394 til 408 i både Vest- og Østromerriket. Han holdt også tittelen magister equitum et peditum («Herre av hest og fot»), det vil si hærfører av både kavaleriet og infanteriet, i Vestromerriket.Prosopography of the Later Roman Empire, bind 1 (395 til 527), Cambridge University Press, s. 1114 I 408 døde Arcadius og ble etterfulgt av sin sønn Theodosius II, da kun sju år gammel. Stilicho å fortsette til Konstantinopel og «overta håndteringen av affærene til Theodosius», og overtalte Honorius om ikke selv å reise østover. Kort tid etter forsøkte Olympius, «en offiser av høy rang hos hoffvaktene», å overbevise Honorius om at Stilicho i virkeligheten sammensverget på å avsette Theodosius II, og isteden innsette seg selv med Eucherius. Olympius fortsatte videre med å lede et militært statskupp som plasserte seg selv i kontroll av Honorius og hans hoff. Stilicho ble arrestert og henrettet den 22. august 408. Eucherius forsøkte å skjule seg i Roma, men ble funnet og arrestert av Arsacius og Tarentius, to evnukker som fulgte keiserlig ordre. De henrettet ham ikke lenge etter. Honorius utnevnte Tarentius som keiserlig marskalk og ga posisjonen som den neste posisjonen under ham til Arsacius. Stilichos død etterlot Placidia ubeskyttet og uten tilknytning.
Første ekteskap thumb|Galla Placidia til høyre, med sine to barn. Miniatyrmaleri på 6 cm i diameter på forgylt glass.På 1700-tallet ble portrettene identifisert som Galla Placidia og hennes to barn. Moderne forskere betviler dette da inskripsjonene på medaljongen ikke er personnavn, men identifsert som ord i den greske dialekten i Alexandria, Egypt, på 200-tallet. Jf. Breck, Joseph (juni 1927): «The Ficoroni Medallion and Some Other Gilded Glasses in the Metropolitan Museum of Art» i: The Art Bulletin, 9(4), s. 352-356; Elsner, Jás (2007): «The Changing Nature of Roman Art and the Art Historical Problem of Style» i: Hoffman, Eva R. , red.: Late Antique and Medieval Art of the Medieval World, 11-18. Oxford, Malden & Carlton: Blackwell Publishing. ISBN 978-1-4051-2071-5, s. 17, figur 1.3 på s. 18.
I uroen som fulgte henrettelsen av Stilicho ble koner og barn av foederati myrdet over hele den italienske halvøy.Hodgkin, Thomas (1911): «Alaric», i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica. 1 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 471. Foederati ble betraktet som tilhengere av Stilicho og behandlet deretter. Den naturlige konsekvens av dette var de soldater i foederati gikk over til leiren til Alarik I, konge av vestgoterne. Alarik ledet dem deretter over de juliske Alper og i september sto foran den aurelianske mur, Romas bymur, og begynte å blokkere byen. Roma var beleiret, med mindre avbrudd, fra 408 og fram til 24. august 410. Zosimus har nedtegnet at Placidia var innenfor byen under beleiringen. Da Serena ble anklaget for å ha konspirert med Alarik, «hele senatet med Placidia, søster av samme livmor med keiseren, mente derfor det var passende at hun skulle straffes med døden.» Hvilke grunner Placidia hadde for å være enig med henrettelsen av hennes kusine er ikke nevnt i redegjørelsen.
Før Romas fall da Alarik inntok byen, ble Placidia tatt til fange av den vestgotiske kongen. Hennes fangenskap er nedtegnet av både Jordanes og Marcellinus Comes, men de nøyaktige omstendigheter er ikke omtalt. Hun fulgte med da vestgoterne forflyttet seg fra den italienske halvøya og til Gallia i 412. Deres hersker Ataulf hadde etterfulgt Alarik, og gikk inn i en allianse med Honorius mot brødrene Jovinus og Sebastianus som var rivaliserende keisere til Vestromerriket lokalisert i Gallia. Han beseiret og henrettet begge brødrene i 413.Elton, Hugh (1999): «Western Roman Emperors of the First Quarter of the Fifth Century» , De Imperatorbus Romanis
Etter at hodene til de to brødrene ble sendt og ankom hoffet til Honorius i Ravenna i slutten av august, og deretter sendt videre for å bli vist fram blant andre tronranere på murene av Kartago, forbedret forholdene mellom Ataulf og Honorius ved at Ataulf giftet seg med Galla Placidia i Narbonne i Gallia den 1. januar 414. Bryllupet ble feiret med romerske festivaler og kostbare gaver fra vestgotiske plyndringer. Priscus Attalus holdt bryllupstalen i form av en klassisk epitalamium. Bryllupet ble nedtegnet av Hydatius. Historikeren Jordanes hevder at de ble gift tidligere, i 411 ved Forum Livii (Forlì). Jordanes’ dato kan eventuelt henvise til da hun og den gotiske kongen ble mer enn bare fange og fangevokter.
Placidia og Ataulf fikk en kjent sønn, Theodosius. Han ble født i Barcelona ved slutten av 414. Theodosius døde tidlig i året etter, således fjernet muligheten for en romersk-vestgotisk kongeslekt.Cawley, Charles: «Profile of Ataulf» , Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy Flere år senere ble liket gravd opp igjen og gravlagt på nytt i det keiserlige mausoleum i den gamle Peterskirken i Roma. I Hispania tok Ataulf i tjeneste en mann identifisert som Dubius eller Eberwolf, en tidligere tilhenger av Sarus, en germansk høvding som ble drept mens han kjempet mot Jovinus og Sebastianus. Han tilhengere aktet å hevne ham og i palasset i Barcelona ble Ataulf drept i august eller september 415 mens han satt i badet.
Amaliene, en fraksjon innen vestgoterne, fremmet Sigerik, en bror av Sarus, som den neste konge av vestgoterne. I henhold til Edward Gibbon var den første handlingen til Sigerik «var de umenneskelige mordene» på Ataulfs seks barn fra et tidligere ekteskap «som han uten nåde rev fra de hjelpeløse armene til en ærverdig biskop», det vil si Sigesar. Ataulfs enke, Galla Placidia, ble «behandlet med grusomhet og hensynsløs hån» ved å bli tvunget til gå mer enn tjue km til fots blant fangene, drevet fram av Sigerik til hest. Ved å se Ataulfs enke bli behandlet på denne måten var en av faktorene som førte til et opprør som fikk Sigerik drept og erstattet ham med Wallia, en slektning av Ataulf.Gibbon, Edward: «chapter 31», History of the Decline and Fall of the Roman Empire, arkivert fra originalen den 14. september 2004
Andre ekteskap thumb|Det indre av Galla Placidias mausoleum i Ravenna. I henhold til Chronicon Albeldense, inkludert i manuskriptet Roda Codex, var Wallia i desperat mangle på mat og forsyninger. Han overga seg til Konstantius III, på den tiden magister militum for Honorius, og forhandlet betingelser som ga vestgoterne status som foederati. Placidia ble sendt tilbake til Honorius som en del av fredsavtalen.Cawley, Charles: «Profile of Wallia» , Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy Hennes bror Honorius tvang henne til å gifte seg med Konstantius III den 1. januar 417. Deres datter Justa Grata Honoria ble antagelig født i 417 eller 418. Historieverket til Paulus Diaconus nevner henne først ble barna fra dette ekteskapet, noe som antyder at hun var den eldste. Deres sønn Valentinian III ble født den 2. juli 419.Cawley, Charles: «Profile of Konstantius III» , Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy
Placidia blandet seg inn i etterfølgerkrisen som fulgte da pave Zosimus døde den 26. desember 418. To fraksjoner av presteskapet hadde valgt hver sine paver, den første gruppen valgte Eulalius den 27. desember mens den andre fraksjonen valgte Bonifatius I dagen etter. De fungerte som rivaliserende paver, begge i Roma, og de to prestefraksjonene sendte byen ut i tumulter og opptøyer. Symmachus, prefekt i Roma, sendte sin rapport til keiserhoffet i Ravenna, og anmodet om keiserens beslutning i saken.Herbermann, Charles, red. (1913): «Pope St. Boniface I», Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. Placidia og antagelig også Konstantius ga sine anbefalinger til keiseren for Eulalius. Dette ble første gang en keiser blandet seg inn i valget av en pave.