thumb|Stange kirke Stange prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Stange kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Stange kirke.
Stange prestegjeld og dets sogn er nå en del av Stange kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
Historikk Stanga sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Stange kirke, Stanga kirkja á Skaun, var opprinnelig en romansk steinkirke, og ble omtalt i Håkon Håkonssons saga i 1225. Det var imidlertid en tidligere kirke på samme sted, også den en steinkirke. Det spekuleres også om det kan ha eksistert en trekirke før denne igjen. Gravfunn tyder på det, men det er så langt ikke funnet konkrete rester etter selve dette bygget. Bygden het Skaun i tidligere tider, men tok etter hvert navn etter kirken og prestegården.Stange kirke, norske-kirker.net
Dagens kirkebygning har sin opprinnelse på midten av 1200-tallet og den ble feiret med 750-årsjubileum i år 2000. I utgangspunktet var det en langkirke med rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Et sakristi på nordsiden av koret kom til på 1300-tallet. Den 17. juli 1620 ble kirken truffet av lynet og brant, hvorved middelalderinnredningen ble ødelagt. Kirken ble bygget opp raskt etter brannen og mye av det som er i dagens kirke, er barokkinteriør fra 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. I 1703 kom et tilbygg i nord som kalles Nykirken, slik at kirken har fått en slags T-form. Til dette ble det blant annet brukt stein fra Hamar domkirkeruin.
Prestegjeldet
Stange prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Stannge Sogenn: Stannge Hoffuitt Kiercke Ottestadt Annex
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Stange prestegieldt i Hedemarkens fogderie.
Nyere tid
Stange prestegjeld dannet grunnlaget for Stange formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Ved kgl.res. av 23. mars 1857 ble Tangen kirke skilt ut som eget kirkesogn. Ved kgl.res. av 16. januar 1987 ble Stange prestegjeld delt i to: Stange prestegjeld og Ottestad prestegjeld.Nasjonalarkivet: Prestegjeld og sogn i Hedmark
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker: Stange Tangen
Sogneprester i Stange 1537–1574 Baard Rolfsen Rosensverd 1574–1583 Nils Christensen Sadel 1583–1594 Christen Christensen 1595–1610 Christoffer Jensen 1611–1653 Evert Rasmussen Hjort 1653–1664 Christoffer Evertsen Hjort 1663–1679 Christoffer Jakobsen Stockfleth 1680–1711 Nils Pedersen Møller 1713–1753 Tomas Boesen Aurelian Erik Leganger (1744–1821) 1821–1840 Elias Heltberg (1769–1840) 1840–1859 Hans Olai Fremming Heyerdahl (1789–1860) 1861–1879 August Theodor Bull (1809–82) 1880– Johan Ole Herman Jensen (1844–) –2007 Sigmund Rye Berg Frede Mandt Fjågesund (nåværende)
Referanser
Kategori:Stanges historie Kategori:Prestegjeld i Hamar bispedømme Kategori:Prestegjeld i Hedmark