Erik Benedictus Lindseth (født 14. januar 1830 i Molde, død 6. oktober 1906 i Tønsberg) var en norsk lege.
Liv Han var sønn av tollbetjent Peder Lindseth og Martha Hansdatter. Etter å ha blitt student i 1850 studerte han medisin og ble cand. med. i 1858. Siden var han privatlege på Tjøme og i Svelvik. Mens han bodde i Svelvik deltok han i kommunestyret og var direktør for den lokale sparebanken. Fra 1887 var han distriktslege i Tønsberg, hvor han også var overlege ved amtssykehuset og amtslege for Jarlsberg og Larviks amt.
Lindseth var venn av Bjørnstjerne Bjørnson fra skoletiden i Molde. Som student var han med i kretsen omkring Bjørnson, Jonas Lie og Christian Kahrs. Han kjente også J. E. Sars. Lindseth opprettholdt vennskapet med Bjørnson livet igjennom og døde samme dag som Bjørnson hadde besøkt ham i Tønsberg høsten 1906. Bjørnson holdt en tale ved begravelsen.
I 1880 offentliggjorde han noen minner fra skoletiden i Molde i Dagbladet. En rekke av Sars' brev til Lindseth ble trykt av Gustav Haavie Thoresen i Samtiden (1919) og i Halvdan Kohts utgave av Sars' brev (1957). Thoresen skriver: «Vennernes talrike breve til Lindseth bærer vidnesbyrd om deres interesse for hans mening om tidens spørsmaal, og hans dom har sikkert mangen gang øvet indflydelse paa deres avgjørelser».
Utmerkelser Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1904.
Referanser
Litteratur Fr. Grøn: «Lindseth, Erik Benedictus», i
Kategori:Norske leger Kategori:Riddere av St. Olavs Orden