baktriakamel dromedar
Kameler (Camelus) er en slekt i kameldyrfamilien, som ellers består av lamaer og vikunjaer. Kameler består av de to nålevende artene, baktriakamel (C. bactrianus, C. ferus) og dromedar (C. dromedarius). Dette er meget store dyr som særpreges ved å ha utpreget pukkel på ryggen. Baktriakamelen har to pukler, mens dromedaren kun har én synlig pukkel.
Beskrivelse Kameler er store dyr med lange lemmer og en lang, slank hals. Kameldyr i den gamle verden skiller seg fra dem i den nye verden ved å være betydelig større og ha ryggpukler. Kamelpukkelen lagrer energireserver i form av fett. Når fettet forbrennes, bindes mer enn 1 gram vann per gram med fett, gjennom såkalt kjemisk reduksjon av fettet med hjelp av syre. Evnen til å omdanne fett til vann gjør kameler i stand til å klare seg lenge uten tilgang på vann.
Er drikkevann tilgjengelig, kan en voksen kamel drikke 200 liter på et kvarter.<ref>[https://summerlandcamels.com.au/blogs/news/camel-myths-busted Camel myths, summelandcamels.com.au]</ref> Nyrene fungerer slik at kamelen i verste fall kan drikke saltvann. Endetarmen drar siste rest av fukt ut av avføringen, slik at kamelmøkk er tørr og spesielt egnet til brensel. Under hetebølge kan kamelen øke sin kroppstemperatur til 42℃ for å hindre væsketap gjennom svette og væsketap, og de røde blodlegemene kan blåse seg opp til 200 ganger normal størrelse for å binde opp mer væske. I sandstorm gjør kamelen bruk av en lukkemuskel til å stenge nesen.Inge Bruland: «På jakt etter kameramarkedet» i Kameraopplevelser, forlaget Genesis, ISBN 82-476-0092-7 (s. 108)
Utbredelse og evolusjon Kameler lever naturlig i tilknytning til ørken og goldt steppelandskap i Afrika og Asia. Dromedaren har også blitt eksportert til andre steder i verden. Begge artene er for lengst domestiserte. Ville dromedarer finnes ikke lenger, annet enn som forvillede individer i Australia, dit den opprinnelig ble eksportert. Vill baktriakamel finnes derimot fortsatt i et begrenset antall. En DNA-studie fra 2008 indikerer imidlertid at vill baktriakamel (villkamel) og domestisert baktriakamel er separate arter.Burger, P., Silbermayr, K., Charruau, P., Lipp, L., Dulamtseren, E., Yadmasuren, A. and Walzer, C. (in press). Genetic status of wild camels (Camelus ferus) in Mongolia. Evolusjonært skilte disse trolig lag for omkring 700 000 år siden.
Slekta Paracamelus krysset Beringlandbrua fra Nord-Amerika i sein miocen for 7,5–6,5 millioner år og spredte seg til Asia, Europa og Afrika. Den ble opphavet til slekta Camelus. I nordlige India forekom Camelus sivalensis i sein pliocen og tidlig pleistocen. Den var en overgangsform mellom Paracamelus og Camelus. En mer utviklet form er Camelus grattardi fra tidlig pleistocen i Etiopia.
I pleistocen var Camelus knoblochi utbredt i Øst-Europa og Asia, og Camelus thomasi i Nord-Afrika. Disse to artene var større enn de nålevende, og de var ikke utpregede ørkendyr. Camelus roris var en middels stor art som forekom i Midtøsten i midtre pleistocen for siden. I sein pleistocen for siden levde to arter side om side i Midtøsten, den lille Camelus concordiae og den svært store Camelus moreli. Den sistnevnte hadde en skulderhøyde på tre meter og vekt på ett tonn. De tre kamelartene fra Midtøsten var også steppedyr uten tilpasninger til ekstremt ørkenklima. Jaktpress fra mennesker kan være årsaken til at bare ørkenlevende kameler har overlevd fram til vår tid.
Inndeling
Camelidae, kamelfamilien Camelini, cameloider Camelus, kameler C. ferus, baktriakamel (domestisert også kjent som C. bactrianus) C. dromedarius, dromedar Lamini, lamoider Lama, lamaer L. glama, lama (domestisert) L. guanicoe, guanako (vill) Vicugna, vikunjaer V. pacos, alpakka (domestisert) V. vicugna'', vikunja (vill)
Referanser
Eksterne lenker
Oppslagsordet «Kamldjuren» fra Nordisk familjebok fra 1910 (på svensk)
Kategori:Kameldyr Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné