Simon Markovitj Dubnov (født 10. september 1860 i Mstislavl i Tsarrussland, død 8. desember 1941 i Riga) var en russisk-jødisk historiker.
Dubnov utgav på russisk flere bidrag til jødenes historie, særskilt i Øst-Europa, og en bredt anlagt allmen jødisk historie i ti bind, oversatt blant annet til tysk: Weltgeschichte des jüdischen Volkes (1920 ff.). Verket, som var et av de største av sitt slag, utmerket seg for grundighet, store utsyn og en ny original periodeinndeling og en utpreget nasjonalistisk oppfatning. Dubnov tilnærmet seg jødedom ikke som et trossamfunn, men som en nasjonal gruppe.
Hans venn Raphael Lemkin befant seg i Warszawa da tyske styrker invaderte Polen 1. september 1939 og flyktet til Vilnius i oktober 1939. Lemkin Han reiste sent i 1939 til Riga hvor han drøftet sin ide fra 1933 om å kriminalisere utslettelsen av folk med Simon Dubnov.Becker, A. (2022). Messengers of Disaster: Raphael Lemkin, Jan Karski, and Twentieth-Century Genocides. University of Wisconsin Pres. Dubnov oppmuntret Lemkin til ta fatt på arbeidet. Lemkin kom seg til Stockholm i februar 1940. Dubnov hadde visum, men ble værende i Riga og myrdet året etter under holocaust i Latvia.Becker, A. (2022). Messengers of Disaster: Raphael Lemkin, Jan Karski, and Twentieth-Century Genocides. University of Wisconsin Pres.
Simon Dubnov ble myrdet av nazistene i Rumbulaskogen i Rigas utkant den 8. desember 1941 sammen med over 25.000 andre jøder fra gettoen i Riga.
Referanser
Kilder Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
Kategori:Russiske historikere Kategori:Personer fra Mstislavl rajon