Theodor Rudolf Georg Eschenburg (1904–1999) var en tysk statsviter og den første professor i politisk vitenskap i Tyskland etter andre verdenskrig. Han underviste ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen.
Eschenburg var etter andre verdenskrig blant de mest innflytelsesrike intellektuelle ved dannelsen av det demokratiske system i den nye staten Forbundsrepublikken Tyskland, (Vest-Tyskland). Samtidig var han også omstridt fordi han aldri tok uttrykkelig avstand fra sin deltakelse i det nasjonalsosialistiske SS og for sin rolle ved arisering av en bestemt virksomhet i mellomkrigstiden. Eschenburg er fremholdt som eksempel på den nasjonalsosialistiske elites kontinuitet inn i det nye Tyskland, der den bidro til gjenoppbyggingen av demokratiet.
Biografi Eschenburg kom fra en velstående slekt fra Lübeck. Etter abitur i Lübeck studerte han fra 1924 til 1926 historie og statsrett i Tübingen. Deretter gikk han til universitetet i Berlin, der han tok doktorgraden. Gustav Stresemann skrev forordet da doktorgraden ble utgitt i bokform. Han gikk inn i Deutsche Volkspartei, og deretter fra 1930 i Deutsche Staatspartei. I 1933 gikk Eschenburg inn i SS, og forklarte senere dette som uttrykk for opportunisme. Det er omstridt om han gitt ut av organisasjonen etter bare få måneder, slik han selv forklarte det. Han var fra 1933 til 1945 forretningsfører for flere industriforbund. Eschenburg tok aldri uttrykkelig avstand fra sitt medlemskap i SS eller deltakelse i arisering av en bestemt virksomhet i mellomkrigstiden.
I en artikkel i FAZ i 2013 hevdes det at Eschenburg aldri var en overbevist nazist. Han var ikke medlem av NSDAP og deltok ikke i mord eller andre store forbrytelser under nasjonalsosialismen. Antisemitt var han heller ikke, men holdt brevkontakt med emigrerte jøder i sin bekjentskapskrets.
Etter andre verdenskrig arbeidet Eschenburg som flyktningekommissær i det senere Baden-Württemberg. Gjennom sitt samarbeid med Carlo Schmid, fikk han med en klausul i den tyske grunnloven Grundgesetz som medførte at denne delstaten ble grunnlagt i den nye Forbundsrepublikken Tyskland.
Eschenburg gikk til universitetet i Tübingen og fra 1952 Institut für Politikwissenschaften (institutt for politikkvitenskap). I 1953 var han medstifter av Vierteljahreshefte für Zeitgeschichte. Han deltok sterkt i den tyske politiske debatt i Tyskland, også etter at han ble pensjonert i 1973. Han var kommentator i den liberale avisen Die Zeit.
Kort etter Eschenburgs død kom hans erindringer, Letzten Endes meine ich doch (1999).
Ettermæle Eschenburg-prisen ble fra 2003 til 2012 utdelt hvert tredje år av Deutsche Vereinigung für Politikwissenschaft (Den tyske forening for politikkvitenskap), til minne om Eschenburgs arbeid for det nye, tyske samfunnet. Da prisen ble utdelt i 2012 distanserte mottakeren Claus Offe seg fra Eschenberg. Han viste til Eschenburgs rolle under nasjonalsosialismen. Etter dette fulgte en offentlig debatt om utdeling av prisen skulle innstilles. I denne debatten inngikk et brev fra 115 vitenskapsfolk, herunder historikeren Hans Mommsen, som oppfordret til en fortsatt utdeling. Foreningen bestemte seg likevel for å innstille en videre utgivelse av prisen.
Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte å være blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
Se også
Det tyske demokratiets pionerer.
Referanser
Kategori:Personer fra Kiel Kategori:Tyske statsvitere Kategori:SS-personell Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike