Anders Vilhelm Lundstedt (født 11. september 1882 i Göteborg, død 20. august 1955 i Uppsala) var en svensk jurist og professor ved Universitetet i Uppsala. Han var en av de fremste representantene for Uppsalaskolen innenfor rettsvitenskapen, og medlem av den svenske riksdagen for Sosialdemokratene.
Liv Han var sønn av Carl Johan Heribert Lundtedt og Emelie Maria Pettersson. Etter juridisk utdannelse ved Universitetet i Lund ble han dosent i sivilrett i Lund i 1909. Samme år fikk han den juridiske doktorgraden, og i 1911 ble han utnevnt til professor i prosessrett. Fra 1914 til 1947 var han professor i sivilrett ved Universitetet i Uppsala.
Som jurist var Lundstedt opprinnelig påvirket av den tyske begrepsjurisprudensen, men under innflytelse av filosofen Axel Hägerström kom han til å slutte seg til et rettspositivistisk standpunkt. Han forkastet tanken om en absolutt rett utenfor de faktisk eksisterende lovene, og ville la samfunnsnytten ligge til grunn ved utarbeidelsen av nye lover.
Lundstedt var også aktiv som lokalpolitiker for sosialdemokratene i Uppsala. Fra 1929 til 1948 var han medlem av andrekammeret i den svenske riksdagen. Som politiker markerte han seg blant annet som motstander av totalforbud mot rusdrikk. I 1947–1948 var han tilhenger av svensk tilslutning til NATO.
Referanser
Eksterne lenker Karl Molin: «A Vilhelm Lundstedt», i Svenskt biografiskt lexikon
Kategori:Svenske jurister