Christopher Tostrup Paus (1862–1943), også kalt Christopher de Paus, var en norsk godseier, pavelig kammerherre, greve, kunstsamler, mesén og arving til Tostrup & Mathiesen, et av Norges største trelastfirmaer på 1800-tallet.
Paus ble født på Akershus festning og vokste etter morens død i 1863 i stor grad opp hos besteforeldrene Camilla og Christopher Tostrup i Christiania og på herregården Kjellestad i Stathelle. Christopher Tostrup grunnla Tostrup & Mathiesen og Paus arvet som nittenåring en stor formue ved morfarens død. Frem til 1892 var Paus formelt en kreditor, reelt en medeier av Tostrup & Mathiesen med rundt 400 000 dekar skog i traktene ved Eidsvoll og Hurdalssjøen. Paus skal ha ønsket å etterfølge sin barnløse onkel Oscar Tostrup som parthaver i Tostrup & Mathiesen med Tostrupfamiliens andel på 50% etter onkelens død i 1892, men i stedet kjøpte medeieren Haaken C. Mathiesen ut Tostruparvingene og Mathiesenfamilien videreførte firmaet som Mathiesen Eidsvold Værk og siden også som Moelven Industrier.
Christopher Paus bodde fra 1880-årene i stor grad i Roma, men levde også en omflakkende tilværelse dels i Christiania, dels i København, dels på to herregårder han eide i Sverige og sist på eiendommen Magleås i Danmark. Han var den eneste slektningen av Henrik Ibsen som besøkte Ibsen under Ibsens årtier i utlendighet, i Roma i 1884 mens Ibsen skrev på Vildanden, og var en av kildene til Oskar Mosfjelds Ibsenbiografi. Han var en aktiv kunstsamler, boksamler, myntsamler og samler av gamle våpen, og eide blant annet den største private samlingen av gresk og romersk kunst i Nord-Europa, Paus-samlingen; den ble gitt til Nasjonalgalleriet i flere omganger fra 1918 og dannet grunnlaget for antikksamlingen. Riksantikvar Harry Fett tilegnet sin bok Romere i marmor (1934) til «kammerherre Chr. Paus, skaperen av Nasjonalgalleriets antikksamling». Han gav også en rekke gaver til andre museer i Skandinavia og til Den katolske kirke. Han eide også flere gjenstander knyttet til Ibsens biografi, herunder silhuetten av familien i Altenburggården med bl.a. Marichen Altenburg og hans egen farfar Henrik Johan Paus, og et portrett av Hedvig Ibsen som han senere gav til Ibsensamlingen. Farfaren Henrik Johan Paus var både oppvokst i Altenburggården med kusinen Marichen og del av halvbroren Knud Ibsens nære kameratgjeng i barndommen.
Han var konvertitt til den katolske kirke og ble utnevnt til pavelig kammerherre av pave Benedikt XV i 1921. Han overtok da den stillingen som baron Wilhelm Wedel-Jarlsberg som første nordmann hadde hatt før ham,«Norsk kammerherre hos paven», Nedenæs Amtstidende, 25. mai 1921 s. 1 og ble gjenutnevnt i embetet av pave Pius XI i 1922 og av Pius XII i 1939. Han ble tildelt tittelen greve av Pius XI i 1923.Aftenposten 1943.09.13Gerber, Tage von (1924): «de Paus», i Sveriges ointroducerade adels kalender 1925. Malmö: Sveriges Ointroducerade Adels Förening. Utenfor Norge skrev han og andre slektninger gjerne navnet de Paus, og han ble adlet under dette navnet. Han solgte i 1938 sitt gods Herresta nær Stockholm til sin slektning og mangeårige gårdsbestyrer Herman Paus, som var gift med et barnebarn av Leo Tolstoj; et maleri av ham i pavelig kammerherredrakt henger fortsatt på gården. Han mottok et stort antall pavelige og nordiske ordener. Paus døde i 1943 i Skodsborg på Sjælland i Danmark og ble begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Bakgrunn og barndom
thumb|Silhuett av Christopher Tostrup Paus' farfar Henrik Johan Paus (nr. 2 fra venstre), lengst til høyre Henrik Ibsens mor Marichen Altenburg. Silhuetten av familien i Altenburggården ble eid av Christopher Tostrup Paus og er det eneste eksisterende portrettet av noen av Ibsens foreldre.
Christopher Tostrup Paus ble født 10. september 1862 på Akershus festning og døpt i Akershus slottskirke (Garnisonskirken) 7. november samme år.Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1859–1869, s. 48Garnisonsmenigheten Kirkebøker, G/Ga/L0006: Klokkerbok nr. 6, 1860–1880, s. 33 Han tilhørte «skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av senere krigskommissær i Molde Johan Altenborg Paus (1833–1894) og Agnes Tostrup (1839–1863).Finne-Grønn, S.H. (1897): Familien Tostrup fra Lister. På farens side var han barnebarn av prokurator, fogd og proprietær Henrik Johan Paus som eide storgården Østerhaug ved Elverum og Sophie Lintrup. Farfaren vokste opp i Altenburggården med kusinen Marichen Altenburg (Henrik Ibsens mor) som hennes «sammenbragte bror» eller pleiebror, og var også halvbror og nær barndomsvenn av Knud Ibsen (Henrik Ibsens far). Henrik Johan Paus var oppkalt etter morens første ektefelle Henrich Johan Ibsen (Henrik Ibsens farfar), mens Christophers far Johan Altenborg Paus var oppkalt etter farens pleiefar Johan Altenburg (Henrik Ibsens morfar). Henrik Ibsen var øyensynlig oppkalt etter både farfaren og onkelen – som stod begge foreldrene nær – med navnene Henrik Johan. thumb|left|Herregården Kjellestad i Stathelle, der Christopher Paus i stor grad vokste opp med besteforeldrene Camilla og Christopher Tostrup
På morens side var Christopher Tostrup Paus barnebarn av trelasthandler Christopher Henrik Holfeldt Tostrup (1804–1881) og (Julie) Camilla Schaft (1814–1897). Foreldrene var tremenninger. Etter morens død var faren gift på nytt med Cathinka Charlotte Christensen, datter av grosserer Arne Christensen; stemoren var søster av lagmannen Hans Christian Christensen og grosserer Arne Emil Christensen, som begge var gift med døtre av trelasthandler Haaken C. Mathiesen, Tostrupfamiliens partner i Tostrup & Mathiesen. Blant hans faddere ved dåpen var morfaren Christopher Tostrup, tidligere adjutant for kong Karl Johan Hans Christian Rosen og morens barndomsvenninne Marie Arup, datter av Jens Lauritz Arup.
Da han ble født bodde foreldrene på Akershus festning der faren tjenestegjorde som premierløytnant. Moren døde året etter, og faren bodde fra 1860-årene på forskjellige adresser i Christiania med sin nye ektefelle og etterhvert sine barn fra andre ekteskap; familien hadde også kokkepike, stuepike og barnepike.Folketelling 1865 for Kristiania kjøpstadFolketelling 1875 for Kristiania kjøpstadFolketelling 1885 for Kristiania kjøpstad Christopher Tostrup Paus er imidlertid ikke ført opp hos faren i noen av folketellingene fra 1865 og fremover, og ser ut til å ha tilbragt store deler av barndommen hos besteforeldrene Tostrup, bl.a. på herregården Kjellestad i Stathelle, der det ble holdt et gjestfritt hus med hyppige besøk bl.a. fra familien Mathiesen på Linderud; kusinen Hanna Holfeldt Gjør fortalte om deres barndom der i erindringer trykket i Bamble gjennom tidene. Ifølge Gjør bodde Paus' tidligere barnepike «Ninni» (trolig Caroline Hammerstad, 1815–1902) på Kjellestad, og Paus «havde altid en fuglehund, som fik lov til at komme ind i stuerne», i motsetning til gårdshunden. Paus er registrert som bosatt på Kjellestad i folketellingene for både 1875,Folketelling 1875 for Bamble prestegjeld, Stathelle ladested 1885Folketelling 1885 for Stathelle ladested og 1891.Folketelling 1891 for Stathelle ladested Antagelig ble han oppfostret hos besteforeldrene fra morens død i 1863.
Christopher Tostrup Paus var fetter til britisk konsul i Oslo Christopher Lintrup Paus og tremenning til bl.a. statsminister Sigurd Ibsen og til skipsreder Øivind Lorentzen, prinsesse Ragnhilds svigerfar. Han var videre tremenning til generalkonsul i Wien og godseier i Skåne Thorleif Paus (visesangeren Ole Paus' farfar); han var både tremenning på farssiden og filleonkel på morssiden til godseier Herman Paus, som var gift med Leo Tolstojs barnebarn Tatiana. Herman Paus bestyrte hans svenske gods fra 1923, og overtok Herresta i 1938.
Tostrup & Mathiesen
Morfaren Christopher Tostrup etablerte i 1842 trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen, dagens Mathiesen Eidsvold Værk respektive Moelven Industrier, som han eide sammen med Mathiesen-familien, først Mogens L. Mathiesen og senere Haaken C. Mathiesen. Tostrup & Mathiesen eide store skogeiendommer i traktene ved Hurdalssjøen og Eidsvoll, var en av de største bedriftene innen norsk trelastindustri og tidvis det høyest lignede firmaet i Oslo. Christopher Tostrup kjøpte også herregården Kjellestad i Stathelle, der han senere bodde. Ifølge familietradisjonen skal Haaken C. Mathiesen ha ønsket at firmaet også skulle kjøpe Nordmarksgodset, men Tostrup gikk imot planen.
Ved Christopher Tostrups død arvet Christopher Paus sammen med sin mormor, sine to onkler Thorvald og Oscar Tostrup og sine to tanter Valborg og Louise Gjør (som begge var gift med sine fetre) morfarens eierandel på 50% i Tostrup & Mathiesen. Boet omfattet også Kjellestad, en mengde aksjer i virksomheter bl.a. rundt Skiensfjorden og ca. 300 000 i kontanter, samlet verdier for vel over to millioner i 1881-kroner. Oscar og Thorvald gikk da inn som parthavere i Tostrup & Mathiesen med 50% til sammen, og eierskapet ble ordnet på den måten at de stod i gjeld til sine medarvinger med pant i bedriftens eiendommer, slik det var vanlig i samtiden. Oscar gikk inn i ledelsen av bedriften, mens Thorvald drev sin egen trelastforretning Thv. Tostrup & Cie. i Paris og tok aldri del i ledelsen av Tostrup & Mathiesen. Både Thorvald og Oscar var ugifte og barnløse. Thorvald døde i 1890, mer eller mindre insolvent etter å ha brukt farsarven på mislykkede investeringer. Oscar døde i 1892 og etterlot sin store formue til søstrene og dattersønnen Christopher Paus.
Ved onkelen Oscar Tostrups død var Christopher Tostrup Paus 30 år gammel og var den eneste åpenbare kandidaten til å overta Tostrupfamiliens posisjon i firmaet; han hadde også de siste 11 årene vært firmaets kreditor, reelt medeier. Ifølge familietradisjonen skal Christopher Paus i onkelens begravelse ha sagt til Haaken L. Mathiesen at han ønsket å gå inn som parthaver i Tostrup & Mathiesen med Tostrupfamiliens andel på 50%, men dette skal ha blitt avvist av Mathiesen. I stedet kjøpte Mathiesen-familien ut alle Tostrup-arvingene samme år. Francis Sejersted skriver at det ser ut til at det eksisterte en avtale, kanskje inngått så langt tilbake som i Christopher Tostrups og Mogens L. Mathiesens tid, som gav den ene part rett til å løse ut den annen part ved dødsfall eller situasjoner der den formelle parthaveren (dvs. i 1892 Oscar Tostrup) ikke hadde livsarvinger.Francis Sejersted, Den gamle bedrift og den nye tid: 1842–1895, Oslo, Dreyer, 1979, s. 264
Godseier i Skandinavia
Christopher Tostrup Paus bodde fra 1880-årene ofte i København og Roma. Han eide i løpet av sitt liv flere gods i Skandinavia, men hadde gårdsbestyrere som stod for driften av dem og oppholdt seg der stort sett bare på sommerstid. I 1892 kjøpte han storgården Narverød ved Tønsberg med herskapelig hovedbygning, og ansatte som gårdsbestyrer Bernt Styren som tidligere hadde arbeidet for familien på Kjellestad. I 1899 frasolgte han en del av gården med hovedbygningen til arkitekt Foseid, som representerte Norsk Forening for Lystseilas (Kongelig Norsk Seilforening); noen år senere solgte han resten av bruket til Styren. I 1914 kjøpte han godset Trystorp med herskapelig slott i Lekeberg i Sverige, og solgte det i 1918. I 1923 kjøpte han godset Herresta ved Mariefred, som han i 1938 solgte til slektningen Herman Paus; det eies fortsatt av dennes etterkommere.
Han var medlem av arbeidskomiteen for Akershus slotts gjenreisning. I komiteen satt også Yngvar Nielsen, Alf Collett, Arno Berg, Harry Fett, Johan Mellbye, Johan Meyer, Holger Sinding-Larsen, Christian Langaard, Oluf Prytz, Johan Schweigaard og Nicolaus Magnus Widerberg.Lillian Baltzrud (2009), Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895–1927