«Bukolikere» var et kallenavn på den moderate gruppen innenfor det norske Høyre i årene før parlamentarismen ble innført i 1884.
Historie Kallenavnet «bukolikerne» fikk gruppen omkring 1880. Wilhelm Munthe tror det må ha vært historikeren Ludvig Daae som har funnet på dette oppnavnet. Navnet hentyder antakelig til den idylliske «hyrdediktningen» (bukolikk). Bukolikerne hadde også andre kallenavn, som «girondistene», «girondinerne» og «ninivittene». I litteraturen kalles de også de «moderatkonservative».
I likhet med resten av Høyre var bukolikerne tilhengere av en sterk kongemakt og motstandere av parlamentarismen, men de mente likevel at regjeringen møtte støtte seg på opinionen i Stortinget og ikke kunne regjere mot Stortingets flertall over lengre tid. Bukolikernes ville «bryte odden av radikalismen ved imøtekommenhet», skriver Jens Arup Seip. C.J. Hambro skriver at bukolikerne «var den del av høire som var villig til å spille på hyrdefløite under opmarsjen mot venstre, og trodde mere på dette instrument enn på krigsluren».
Bukolikernes avis var Fædrelandet, som ble ledet av redaktør Vilhelm Aubert.
Bukolikerne gjorde det temmelig bra ved stortingsvalget i 1879, men led nederlag ved valget i 1882. Etter riksretten i 1884 falt de gamle skillelinjene innad i Høyre bort.
Kjente bukolikere Ferdinand Roll A. N. Kiær Peter Birch-Reichenwald Jacob Aall Bonnevie Johannes Bergh Evald Rygh Ketil Motzfeldt Livius Smitt
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:1870-årene i Norge Kategori:1880-årene i Norge Kategori:Norsk politisk historie